Look to California

Da California-guvernør Arnold Schwarzenegger nylig offentliggjorde sin støtte til presidentkandidat John McCain, skjedde det på en større solenergibedrift i Los Angeles. Det var ikke tilfeldig. Guvernøren står i spissen for en storstilt satsing på ny, fornybar energi i sin delstat. 

Det syder og bobler i miljøpolitikken i California. Under en tur til USA nylig besøkte jeg en rekke bedrifter, forskere og representanter for myndighetene, blant annet guvernørens miljøvernminister. Inntrykket er klart. Delstaten ønsker å gå foran i USAs miljøpolitikk, og legger nå press på de føderale myndighetene.

Blant annet var jeg hos solenergibedriften SolFocus. Ved hjelp av speil fanges sollys inn i små celler som omformer lys til energi. Bedriften samarbeider med ledende universiteter i flere land, og styreleder er nobelprisvinner i fysikk, Dr. Arno Penzias. Produksjonen vokser sterkt, prisen er på vei ned, og innen få år mener bedriften at solenergien kan bli konkurransedyktig med olje og gass. Da kan det bli virkelig stort volum. Det var fascinerende å se de store solpanelene som roterer etter solen.

Et annet stoppested var brenselcelle-bedriften California Fuel Cell Partnership, som nå har 200 utslippsfrie biler på de californiske veiene. De mener de kan få flere tusen slike biler på veien innen få år. Jeg fikk prøvekjøre en av bilene, og det var en nytelse. Bilen var støysvak og kjapp i reaksjonen.

Eksemplene viser at teknologien finnes. Det er mulig å skape et klimavennlig samfunn basert på ny teknologi. Men foreløpig finnes dette i altfor liten skala. Jeg spurte flere av bedriftene hva som skal til for at teknologien kommer i masseproduksjon? Pris er nøkkelordet, og for å få ned kostnadene må det mer forskning og offentlig pengestøtte til. Og offentlige reguleringer.

Jeg ble noe overrasket over at reguleringer står så sterkt i miljøpolitikken i California. Man skulle tro at markedsmekanismer i form av pris og kvoter var herskende i USA. Men en av Schwarzeneggers rådgivere, professor Michael Hanemann,  fortalte meg at ved hjelp av reguleringer er det i større grad mulig å målrette miljøinnsatsen enn ved kvoter. For eksempel ønsker California å tvinge bilindustrien til å produsere biler som slipper ut mindre CO2. Ikke nødvendigvis det billigste miljøtiltaket, men det er  effektivt.

Om lag 40 prosent av USAs klimagassutslipp stammer fra kullkraftverk. Kullreservene er enorme, og kullkraftlobbyen står sterkt. USA kommer til å produsere kullkraft i lang tid framover. Den eneste klimaløsningen synes å være såkalt fangst og lagring av CO2. Drivhusgassen skilles ut fra eksosen og lagres under jorden.

Her kunne jeg fortelle at vi i Norge har konkrete planer om utskilling og lagring av CO2 fra gasskraftverk, nemlig fra Mongstad. Mitt håp er at vi kan samarbeide med amerikanerne om den videre utviklingen av slik teknologi. Målet må blant annet være nettopp det å få ned kostnaden. Bare hvis teknologien blir kommersielt tilgjengelig, at det klarer seg uten statsstøtte, kan CO2-fngst og lagring blir tatt i bruk i stor skala. Da må staten gi fødselshjelp i form av reguleringer og statsstøtte.

Hadde du satset en dollar for ti år siden på at Arnold Schwarzenegger skulle bli et klimaikon, hadde du nok vært mangemillionær i dag. For det er akkurat det som har skjedd: myndighetene i California er et blitt et fyrtårn i klimakampen i USA.

Men toneangivende krefter i hele USA er i ferd med å endre klimatenkningen. I Washington møtte jeg president George W. Bush sin miljørådgiver, James Connaughton. Det var et oppløftende møte. Bush-administrasjonen tar klimatrusselen på alvor, noe som også kom fram under presidentens siste State of the Union-tale. Sett i det lyset, er det ekstra pussig at Fremskrittspartiet her hjemme er så tvilende til at det finnes en menneskeskapt klimaendring. Det er virkelig å sette seg selv helt på sidelinjen.