Norge må spille på lag med EU
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Miljøverndepartementet
Tale/innlegg | Dato: 20.02.2008
Av: Tidligere miljø- og utviklingsminister Erik Solheim, Tidligere finansminister Kristin Halvorsen
EU er Norges viktigste allierte i klimapolitikken. Hovedpoenget er ikke å krangle om hvem som går foran og hvem som dilter etter, men å sikre en mest mulig ambisiøs klimaavtale i København i 2009.
I en kronikk i VG 14. februar skriver Frederic Hauge og Stein Lier-Hansen at Norge nøler der EU-kommisjonen handler. Det er riktigere å si at EU går foran på noen områder, mens Norge går foran på andre.
Norge har satt seg som mål å være karbonnøytralt innen 2030, og vi vil overoppfylle Kyotoprotokollen med 10 prosentpoeng innen 2012. Ingen EU-land har så ambisiøse klimamål.
Norge har valgt ut tre spesielle satsingsområder: Avskoging, CO2-håndtering og utslipp fra internasjonal skipsfart.
Vi er innstilt på å bidra med inntil tre milliarder kroner årlig for å redusere CO2-utslipp fra avskoging i u-land, og arbeider for å få flere land med på denne satsingen.
Gjennom støtte til CO2-fangst og lagring på gasskraftverk vil Norge utvikle ny teknologi som hele verden kan nyte godt av. Heldigvis har EU fulgt opp dette ved å åpne for statsstøtte til slike tiltak.
Som en stor skipsfartsnasjon vil Norge arbeide for å få CO2-utslipp fra internasjonal skipsfart regulert i en ny klimaavtale. EU er en viktig alliert.
Gjennom klimameldingen og klimaforliket vil regjeringen satse millionbeløp på forskning og utvikling av fornybar energi og miljøteknologi.
Også i kvotepolitikken går Norge foran. Norge tildeler færre vederlagsfrie utslippskvoter enn EU, og vi tildeler også en lavere sum utslippskvoter.
Det er ikke riktig at norsk klimapolitikk handler om avgifter til statskassen.
Hauge og Lier-Hansen påpeker at staten har fått inn 100 milliarder kroner i CO2-avgift, samtidig som CO2-utslippene har økt med 40 prosent. Uten CO2-avgiften ville utslippene økt mye mer, og vi ville hatt 100 milliarder mindre til miljø- og velferdsoppgaver. Effekten av allerede vedtatte klimatiltak i Norge er beregnet til om lag 10 millioner tonn CO2. Denne regjeringen har også sagt at vi vil fortsette å vri skatter avgifter videre over i mer miljøvennlig retning, fordi vi mener det skal koste å forurense.
Vi trenger en konstant debatt om prinsippene i klimapolitikken. Mer regulering på viktige områder må komme i tillegg til de markedsbaserte løsningene. Men mest av alt er det viljen og evnen til å gjennomføre det kommer an på.