Historisk lov for naturen

Det er snart hundre år siden vi fikk vår første naturvernlov. Den ble brukt til å frede enkeltarter. For eksempel ble fjellreven fredet allerede i 1930. Vår neste naturvernlov åpnet også for vern av nasjonalparker, noe som ga oss vår første nasjonalpark i 1962: Rondane. Den nye naturmangfoldloven erstatter eksisterende naturvernlov, men er adskillig mer omfattende: Den gamle naturvernloven får plass i bare ett av ti kapitler i den nye loven.

Verdens naturmangfold utryddes i et tempo som kan sammenliknes med tidligere masseutryddelser, som da dinosaurene døde ut. Arter som forsvinner er tapt for alltid. Tap av naturmangfold er en skade som ikke kan repareres. Derfor har Norge et krevende og ambisiøst mål om å stanse tapet av naturmangfold innen 2010. I Norge er i underkant av to tusen arter truet av utryddelse fordi leveområder stykkes opp og forsvinner. I årene som kommer vil klimaendringene utgjøre en stadig større trussel mot naturmangfoldet.

Lovens hovedgrep
Skal vi klare å møte disse utfordringene må vi ha nye verktøy, og flere aktive tiltak. Naturmangfoldloven legger opp til en skala av virkemidler:

• Lovens formål, forvaltningsmål, kunnskapskravet og miljøprinsipper er lovens ”grunnmur”, og skal gjelde all forvaltning av natur.   
• Lovens mellomsjikt omfatter natur som krever spesiell oppmerksomhet. Her gjelder blant annet nye virkemidler som utvalgte naturtyper og regulering av fremmede organismer. Her skal naturmangfoldloven virke sammen med plan- og bygningsloven og alle andre lover som berører natur. 
• Den mest verdifulle og mest truede del av naturen skal vernes etter naturmangfoldloven, og arter som er truet av utryddelse kan bli prioriterte arter.

Forvaltning av natur skjer i dag etter en rekke lover. Naturmangfoldlovens ”grunnmur”, som er lovens formål, forvaltningsmål, kunnskapskrav og miljøprinsipper, gjøres nå gjeldende ved myndighetsbeslutninger etter alle lover som berører naturen. Føre-var-prinsippet vil derfor gjelde for blant annet beslutninger om oljevirksomhet etter petroleumsloven, og for arealplaner etter plan- og bygningsloven. Alternativet til å legge fram en naturmangfoldlov, ville ha vært å gjøre endringer for å ivareta hensynet til naturmangfoldet i rundt 36 sektorlover.

Kunnskapsbasert forvaltning er en bærebjelke i loven. All natur er ikke like viktig, og et høyt nivå på kunnskap om natur er helt avgjørende for at loven skal virke etter hensikten. Loven slår fast at all forvaltning av natur skal være kunnskapsbasert, og at vi ikke bare skal basere oss på vitenskaplig kunnskap, men også på den erfaringsbaserte. Loven innfører også en plikt til å vurdere tiltak når kunnskap forteller oss at natur er truet.

Havet er natur
Det er like viktig å beskytte naturmangfoldet i havet som på land. Samtidig er det nære økologiske sammenhenger mellom sjø og land: Et eksempel er sjøfuglene, som hekker på land, men henter maten sin i havet. Naturmangfoldslovens ”grunnmur” skal derfor gjelde både innenfor og utenfor 12 nautiske mil. Det omfatter lovens formål, kunnskapskrav, miljørettslige prinsipper og regler om sjøfugl og laksefisk, og om tilgang til genetisk materiale. Det betyr for eksempel at det ved fiske skal legges vekt på naturmangfoldlovens krav til kunnskap om natur. Dette representerer en vesentlig nyvinning i norsk rett.

Utvalgte naturtyper
Skal vi ta vare på naturmangfoldet må vi sikre at våre mest verdifulle naturtyper overlever. En naturtype er for eksempel deltaområder, slåttemyr, kystlynghei, gårdsdammer eller steinrøyser. Mange slike naturtyper er truet og befinner seg utenfor vernede områder. For denne naturen mangler vi felles mål og retningslinjer for hvordan kommuner og andre kan ta tilstrekkelig hensyn. Et svar på dette er et av naturmangfoldlovens nye virkemiddel; utvalgte naturtyper. 

Mange naturtyper er truet av at tradisjonell bruk ikke lenger finner sted. Det gjelder blant annet vårt eldste kulturlandskap, kystlyngheiene, som er avhengig av brenning og beiting. På grunn av sterkt redusert bruk kombinert med forurensning og nedbygging, er trolig mer enn åtti prosent av lyngheiene forsvunnet de siste hundre år. Kystlynghei er en meget aktuell kandidat til å bli en av våre første utvalgte naturtyper.

Dersom kunnskap tilsier at en naturtype er truet, skal myndighetene vurdere om naturtypen skal utvelges. Det er Kongen i statsråd som fatter beslutning om selve utvelgelsen. Når en naturtype er utvalgt og kartfestet, skal det tas særlige hensyn til naturtypen ved bruk og utbygging, og ikke minst i den kommunale arealplanleggingen. Det skal også utarbeides handlingsplaner for naturtypen, og det skal opprettes en egen tilskuddordning for de naturtypene som krever aktive tiltak for ikke å gå tapt.

Leveområder for prioriterte arter
Skal vi ta vare på naturmangfoldet må vi klare å se artene og artenes leveområder i sammenheng. Det har til nå vært slik at selv om en orkidé er fredet og dermed forbudt å plukke, har ikke leveområdene til orkideen hatt noen beskyttelse.

Muligheten til å etablere såkalte økologiske funksjonsområder for arter er et annet nytt grep i naturmangfoldloven. Dette er viktige levesteder for arter, som hekkeplasser, spillplasser, hiområder, gyteplasser, eller viktige oppholds- eller hvileplasser. Selv om fjellreven ble fredet i 1930 er den fremdeles en truet art og krever aktive tiltak for å bli reddet. Blir fjellreven en prioritert art etter loven, kan for eksempel hiområdene til fjellreven få spesiell beskyttelse. Det skal utarbeides handlingsplaner for prioriterte arter, og opprettes en egen tilskuddordning for å ta vare på de prioriterte artene.

Områdevern og fremmede organismer
Loven viderefører hovedlinjene i gjeldende naturvernlov. Det er også lagt vekt på større forutsigbarhet gjennom klarere krav til begrunnelser for og virkninger av vern. Det innføres dessuten en plikt til å utarbeide forvaltningsplaner i store verneområder. Samtidig styrkes mulighetene for å sikre verneverdier i forkant av vernevedtaket, og det innføres en egen kategori for marine verneområder. Som ledd i arbeidet med å øke forståelsen for vern foreslår vi vesentlig bedre erstatningsregler for grunneiere og rettighetshavere enn i dag. 

Fremmede organismer er av de største truslene mot naturmangfoldet. I Norge har iberiasneglen, harlekinmarihøne, Gyrodactylus salaris og krepsepest gitt oss klare eksempler på dette. Det har derfor stor betydning at Norge nå for første gang får et regelverk med felles prinsipper og normer for innførsel og utsetting av fremmede organismer.
  
Med naturmangfoldloven fremmer denne Regjeringen den mest omfattende loven for naturen noensinne. Loven vil bringe Norge opp på et nivå som minst er på høyde med EUs naturverndirektiver, og den markerer startstreken på en forvaltning som er kunnskapsbasert. Jeg er stolt av å få lov til å fremme en slik lov.