En milepæl for klima- og miljøforskning i nord

Det er ikke så veldig lenge siden vi trodde Arktis ville forbli slik det alltid har vært,  hvitt og utilnærmelig, dekket av solid havis og med velfungerende økosystemer.  Nå er klimaendringene i ferd med å endre alt dette, og vi trenger mer kunnskap. Da er det gledelig å vise til at vi i dag åpner Framsenteret i Tromsø – et tungt forskningssenter for klima og miljø i nordområdene.

Framsenteret, en milepæl i regjeringens nordområdestrategi, skal produsere kunnskap om forholdene i nordområdene. Basis er forskningsinstitusjoner med kompetanse innen naturvitenskap, teknologi og samfunnsvitenskap.  Senteret vil få en sterk internasjonal posisjon, og samtidig sikre at Norge får best mulig utgangspunkt for en økosystembasert forvaltning av nordområdene.

En kanadisk forsker har sagt at havisen i Arktis er like viktig for økosystemet i havet som trærne er for økosystemet i regnskogen. Det er et tankevekkende bilde. At noe så dødt som is har slik effekt på liv, er fasinerende. På samme måte som vi fortsatt mangler kunnskap om regnskogen, har vi store kunnskapshull om hvordan økosystemene i nordområdene fungerer.  Det vi vet er at klimaendring og smelting av havis er en stor miljøutfordring i seg selv. Med isfritt hav kommer også krav om ressursutvinning som vil få store ringvirkninger. At vi nylig fikk en historisk avtale om delelinja med Russland i Barentshavet etter mange års innsats, vil bety mer aktivitet i et sårbart område.

Derfor vil rammen rundt forskningsaktiviteten ved Framsenteret være klimaendringene. Forskerne vil analysere konsekvensene for miljø og samfunn når næringsaktiviteter kommer inn i områder som tidligere har vært utilgjengelig på grunn av havis. Isfritt hav åpner for skipsfart, fiskerier, turisme og petroleumsvirksomhet i en størrelsesorden vi per nå ikke har oversikt over.

Det vil være viktig for Framsenteret å studere hvilke konsekvenser endringene vil ha for både naturen og menneskene i nordområdene. La meg gi et eksempel: Forsuring av havområdene har en klar sammenheng med klimaendringene, men det er ikke klart hvilke konsekvenser det vil ha. En endring i livsvilkårene for plankton og fiskelarver vil igjen ha store konsekvenser for fiskeri og annen kommersiell virksomhet. Kunnskap om dette nødvendig for å finne svar på hvilke nye premisser som ligger til grunn for næringsgrunnlag og bosetning, og samtidig sikre en økosystembasert forvaltning.

Men det er ikke bare havområder med fjorder og kyststrøk som har forskernes interesse.  Vi trenger mer kunnskap om hvordan livet på landjorda vil påvirkes av  klimaendringene, og hvilke konsekvenser det kan få for urfolk, næringer, kultur- og naturverdier.

Et annet aspekt er helse. Vi vet en del om hvordan visse miljøgifter som slippes ut andre steder på kloden ender opp i Arktis på grunn av havstrømmer og vind, og vi vet en del om hvordan giftene påvirker dyreliv og menneskers helse. Klimaendringene gjør at denne situasjonen blir uforutsigbar, og vi trenger derfor ny kunnskap på dette feltet. I tillegg registreres stadig nye stoffer i Arktis som vi ikke kjenner effekten av.  Forskerne skal granske hvordan giftstoffer som måles i Arktis påvirker befolkningens helse, og hvilken effekt disse stoffene har på økosystemene.  Framsenterets bidrag til hvordan vi best kan tilpasse oss disse nye utfordringene vil bli svært viktig. Resultatene vil kunne være med å legge grunnlaget for  forbedringer av det internasjonale avtaleverket.

Klimaforandringene i Arktis observeres tidligere enn de fleste andre steder, og de er blant de mest omfattende i verden til nå. Polarområdene har en nøkkelrolle i det globale klimasystemet. Utviklingen i Arktis er alvorlig for levesett og klima i hele verden. Smelting av store mengder pol-is vil ikke bare ha alvorlige konsekvenser i nordområdene, men kan også endre fysiske, sosiale, økonomiske og miljømessige betingelser globalt. Derfor er det viktig at Framsenteret også har gode internasjonale forbindelser.

Det er  gledelig at det er stor internasjonal interesse for Framsenteret. Kina viser økende interesse for forskningssamarbeid i nord for å forstå hvordan klimasystemet i Arktis påvirker monsunen i Asia, noe som igjen henger sammen med matvareproduksjon og vanntilgang. India vil også få tilknytning til Framsenteret, likeså  USA, Canada, EU og Russland. Dette er et kontaktnett som allerede er vel etablert mellom nasjonene i Arktis.  Et nært miljøsamarbeid med Russland er  høyt prioritert fra vår side, noe som ytterligere vil bli styrket ved deltakelse i Framsenterets prosjekter.

Med 19 forskningsinstitusjoner og 225 forskere  i en energieffektiv og klimavennlig bygningsmasse på 9000 kvadratmeter er Framsenteret på 70 grader nord stort også i internasjonal sammenheng.

Det er viktig at Norge, med sin beliggenhet og som forvalter av et havområde sju ganger større enn fastlandet, er helt i front når det gjelder kunnskap om nordområdene.  Det er en av hovedprioriteringene i regjeringens nordområdestrategi. Økt kunnskap er forutsetningen for en troverdig og økosystembasert forvaltning av vår del av Arktis. Framsenteret vil bidra vesentlig til dette.