Gudinne reddet klimaavtale i Cancun

I plenumsalen på FNs klimakonferanse er det fortettet stemning fredag kveld. Møteleder Patricia Espinosa får stående applaus. Nå skal endelig hennes forslag til klimakompromiss behandles. Men plutselig blir hun avbrutt av roping og dundring på dørene.

Noen delegater fra i u-landsgruppa er blitt forsinket på grunn av konsultasjonsmøte, og i mellomtiden er salen blitt full. Sikkerhetsvaktene har sin branninstruks og stenger dørene. Symbolikken er tung: De rike stenger de fattige ute og tar beslutninger over hodet på dem. Mistilliten fra København skurrer i bakgrunnen.

Patricia Espinosa oppfatter straks situasjonen og sørger for å gjenåpne dørene. U-landsdelegatene kommer inn, anført av Venezuelas Claudia Salerno med ampert ansiktsuttrykk. I verste fall kan denne opplevelsen få dem til å gå imot avtalen. Jeg møtte Claudia Salerno i Venezuela tidligere i år. Det var hun som viste fram sin blodige hånd den siste natten i København da hun hadde banket hardt i bordet for å få taletid.

Espinosa kommer med en uforbeholden beklagelse.

Etter to døgns intense konsultasjoner har hun lagt fram en balansert løsning der alle land har fått noe og gitt noe. De norske forhandlerne tror nesten ikke sine egne øyne: Teksten er bra, mye bedre enn forventet. Den er så balansert at den kan få støtte fra alle land. Men det er «take it or leave it». Hvis noen vil fjerne eller endre elementer i avtalen, blir det full omkamp om alt.

Kyoto-protokollens framtid har vært et av de vanskeligste spørsmålene. Japan sier klart nei til en ny forpliktelsesperiode. U-landene vil ikke gå med på noen avtale hvis ikke Kyoto videreføres. Det er vanskelig å finne et kompromiss mellom to synspunkter som gjensidig utelukker hverandre. Espinosas tekst sier at man skal ferdigstille arbeidet med en ny forpliktelsesperiode under Kyotoprotokollen så raskt som mulig, men uten at alle betingelser er klarlagt.

Kyoto-problemet er ikke løst, men det får heller ikke stenge for en løsning på mange andre områder som utslippskutt, måle- og rapporteringssystemer, regnskog og finansiering. Avtalen forankrer utslippsmålene fra Københavnavtalen og oppfordrer landene til å komme med sterkere utslippskutt. I 2011 skal det være forhandlinger om hvilken juridisk form vi kan få på en helhetlig og global klimaavtale. Cancun-avtalen bringer oss et langt skritt videre.

Espinosa og hennes dyktige medhjelpere har god kjennskap til forhandlingsprosessen og bakgrunnen for landenes standpunkter. Mexico har lært av danskenes erfaringer og understreket at prosessen skal være åpen og inkluderende. Her er ingen hemmelige grupper eller bakrom. Espinosa har gjentatt og gjentatt dette i Cancun. Den 52 år gamle diplomaten og utenriksministeren er vennlig, myndig og ufattelig tålmodig.

- Vi har gjort alle nødvendige anstrengelser for å få til gjennomslag for alle. Nå skal dere få si deres mening om teksten. Bolivia har bedt om ordet, sier Espinosa.

Bolivias forhandlingsleder Pablo Solón har en dyp følelse av ubehag etter å ha møtt stengte dører, han mener dokumentet ikke inneholder synspunktene til Bolivia og kan ikke støtte det. Salen er tyst. Det er uvanlig, han pleier å få applaus fra sine allierte i Latin-Amerika.

Peru tar ordet og støtter avtalen. Stor applaus. Så får Venezuela ordet. Vi holder pusten.

Claudia Salerno sier vi er svært nær en avtale, men hun kan likevel ikke unngå å lytte til delegasjonen fra Bolivia og spør om det er mulig å ta teksten tilbake til arbeidsgruppene for å gjøre noen små endringer. Samme budskap kommer fra Cuba, Nicaragua og Saudi-Arabia, alliansen som blokkerte for København-avtalen.

Men nå blir Bolivia stående alene. Pablo Solón minner om at FN krever enstemmighet. Det er som om en av naboene dine skulle stille på generalforsamlingen i borettslaget og insistere på grønne balkonger selv om alle de andre vil ha grå.

Espinosa er tålmodig som en gudinne, som Indias miljøvernminister Jairam Ramesh kalte henne: - Dine synspunkter skal reflekteres i referatene fra konferansen. Konsensus-prinsippet kan ikke forstås slik at ett land har vetorett når 193 land er enige etter så mye hardt arbeid.

Vi klapper mye denne kvelden. Natten blir avsluttet med champagne på det norske delegasjonskontoret klokken 5. Klimaforhandlingene er på sporet igjen, tilliten til FN-systemet er gjenopprettet og hvis Patricia Espinosa stilte til valg som president for hele verden, ville hun fått mange stemmer.