Veien fra København

På tampen av København-møtet klarte verdens toppledere å bryte opp de fastlåste forhandlingene. Alternativet ville vært et sammenbrudd, noe som ville satt felles internasjonal innsats for å begrense klimaendringer langt tilbake. Nå må vi umiddelbart gjennomføre det vi ble enige om i København, og samtidig arbeide for mer ambisiøse mål.

København-møtet viste at klimasaken må opp på høyeste nivå hvis vi skal ha noe håp om løsninger. Det som først og fremst mangler i avtalen, er klare utslippsmål for industrilandene og en erklæring om at avtalen skal bli juridisk forpliktende i 2010.

Det som er bra, er målet om at gjennomsnittstemperaturen på jorda ikke skal stige med mer enn 2 grader. Avtalen er også et gjennombrudd for finansiering av klimatiltak i utviklingsland. Innsatsen mot avskoging i u-land skal styrkes og de rike landene skal hjelpe de fattige landene med å tilpasse seg tørke, flom og andre konsekvenser av klimaendringene.

Selv om klima vil bli diskutert i mange fora hvor verdens toppledere møtes, er det viktig å holde fast ved at FN skal være den samlende arenaen for klimaforhandlingene.

FN-systemet gir alle land en plass ved bordet, slik at også små og fattige land har innflytelse. På den andre siden viste seg at det var helt nødvendig å sette sammen en mindre gruppe land for å kunne enes om et dokument. Det avgjørende er at det den mindre gruppen kommer fram til, blir brakt inn igjen til de felles FN-møtene.

Veien videre fra København-møtet er i øyeblikket litt uoversiktlig, men vi har ingen tid å miste. Målet må være å få en juridisk forpliktende avtale under møtet i Mexico i november. Norge vil jobbe tett sammen med Mexico og tilby vår assistanse i tiden framover.

Brasil, India, Kina og Sør-Afrika har nå understreket sin støtte til København-avtalen etter møtet i New Delhi i helgen. Norge har også meldt fra om sin støtte. Ettersom noen få land blokkerte for enstemmighet om avtalen, er det viktig at landene som er positive slutter aktivt opp om den.

Avtale eller ikke, det skjer allerede mye i de fleste land for å begrense utslippene av klimagasser. Ett eksempel opplevde jeg selv under København-møtet. På havnen i sentrum lå det norske forsyningsskipet Viking Lady, som eies av rederiet Eidesvik i Bømlo. Der prøves det ut nye motorer, blant annet med brenselcelle, for å få ned utslippene.

Slike gode eksempler finnes det millioner av i verden. Jeg tror ikke at resultatet i København vil bremse denne kreativiteten og idealismen. I Norge legger Klima- og forurensningsdirektoratet snart fram ”Klimakur”, der en lang rekke klimatiltak er vurdert. Etter det får vi en spennende debatt om hvordan vi skal oppfylle våre klimamål.