Bevaring av truede arter krever vår innsats

(publisert i Nationen)

Halvparten av de truede eller nær truede artene i Norge lever i skogen. I en kronikk i Nationen 5. november forsøker direktør Nils Bøhn i Norges Skogeierforbund å bagatellisere skogens verdi for våre truede arter.

Blomsten rød skogfrue og treet barlind er to av plantene vi i dag kan oppleve i norske skoger. Begge er truede arter, og begge har sine hovedforekomster i land lenger sør. Hvis vi skal følge Bøhns argumentasjon er det ikke så farlig om disse artene skulle forsvinne fra norske skoger. Det kan jeg ikke være enig i.
 
Over 1400 truede eller nær truede arter påvirkes negativt av skogbruket, og da er selvsagt hogst den klart viktigste årsaken til at arter i skog lever farlig.

Norge har et spesielt internasjonalt ansvar for arter som har sin største utbredelse her. Det betyr også at vi må ta vare på arter som hos oss lever i utkanten av sitt utbredelsesområde. Det ville bære helt galt av sted å innføre en nasjonal ansvarsfraskrivelse for et stort antall truede arter som har sitt leveområde på tvers av ulike landegrenser, slik Bøhn synes å mene. Det er derfor, både i internasjonale avtaler og i norsk politikk, et klart nasjonalt ansvar og mål å ta vare på alle arter som finnes naturlig i landet. Slike arter i utkanten kan også ha viktige genetiske særtrekk. Jeg tror andre land med hovedforekomster av en art ville ha problemer med at Norge som et av verdens rikeste land overlot til andre å ta vare på truede arter.

Jeg vil berømme skogbruket for å ha bedret sine miljøhensyn siden 1990-tallet. Jeg har også et godt samarbeid med Skogeierforbundet om frivillig skogvern. Det gjenstår likevel å løse viktige miljøutfordringer i skogbruket, blant annet knyttet til hogst, skogsveibygging og bruk av fremmede treslag. Jeg håper at næringen vil bidra til å løse også de gjenstående miljøutfordringene i skogbruket.