Innlegg: Kollektivt krafttak i storbyene

Samferdselsminister Marit Arnstad og miljøvernminister Bård Vegar Solhjell

Opposisjonen hevder at regjeringen ikke svarer på transportutfordringene i storbyene i ny Nasjonal transportplan (NTP). Det er feil.

I NTP 2014-2023 varsles en storstilt utbygging av jernbane, dobling av satsingen på gang- og sykkelveger og nye grep for et sterkere statlig engasjement i kollektivtrafikken i storbyene. Dessuten skal vegene bygges ut for å sikre bedre framkommelighet for bussene.

Betydelig bedre togtilbud

NSB innfører nå en ny ruteplan for togtrafikken i Østlandsområdet som betyr hyppigere avganger, økt setekapasitet og bedre overganger. Fra desember 2014 vil setekapasiteten ha økt med rundt 30 prosent i rushtiden.

Follobanen skal stå klar i 2020. Det gjør det mulig med et høyfrekvent, t-baneliknende lokaltogtilbud mellom Oslo og Ski. Mellom Oslo og Asker/Lillestrøm vil et slikt tilbud være på plass fra desember 2014.

I 2024 vil det være dobbeltspor til Tønsberg, Fredrikstad og Hamar, og innen 2026 også til Sarpsborg. Resten av InterCity-strekningnen – til Halden, Lillehammer og Skien – skal planlegges for ferdigstilling innen 2030. Dette betyr helt nye muligheter for pendling inn til Oslo.

Store prosjekter med Oslopakke 3

Regjeringen legger den lokalt vedtatte, revidert avtalen for Oslopakke 3 til grunn i NTP. Denne har en økonomisk ramme på rundt 75 milliarder kroner i et 20-års perspektiv. I tillegg kommer statens store jernbanesatsning i Osloområdet. Totalt sett utgjør dermed det statlige bidraget i Oslopakke 3 over 50 prosent.

De nærmeste årene skal store kollektivprosjekter som Kolsåsbanen og Lørenbanen, samt veiprosjekter som rv 150 Ulven-Sinsen, E18 Bjørvika, E18 Sydhavna og rv 22 Fetsund-Lillestrøm gjennomføres. Det blir også oppstart på E16 Sandvika-Wøyen og E18 Lysaker - Ramstadsletta. Høystandard kollektivfelt på E18 vestover vil doble kapasiteten for kollektivtrafikken.

Nye helhetlige bymiljøavtaler

Regjeringen vil forbedre dagens byavtaler og innfører såkalte helhetlige bymiljøavtaler der staten går inn med betydelig mer penger enn i dag, men med krav til klimavennlige løsninger. Med disse avtalene kan staten være med å finansiere viktige nasjonale infrastrukturprosjekter som t-bane i Oslo, bybane i Bergen og høykvalitets busstilbud i Trondheim og Stavanger, selv om dette i utgangspunktet er et fylkeskommunalt ansvar.

Til disse avtalene settes det av 26 milliarder kroner i 10-årsperioden, som storbyene må konkurrere om. De som har de beste og mest miljøvennlige planene, får midler først. Regjeringen ønsker at Oslopakke 3 skal inn i det nye avtaleregimet for slik å utløse mer midler enn i dag, men det må skje etter lokalt ønske.

Kritikken fra Oslo og Akershus av prioriteringene i ny NTP dreier seg i hovedsak om prosjekter som ennå ikke er planlagt. For Fornebubanen er det nå viktig at det utarbeides planer lokalt, slik at kan prosjektet kan inngå i de nye bymiljøavtalene. Også for ny Oslo-tunnel må det utarbeides planer. Den formelle planleggingen starter nå.

Regjeringens mål er at veksten i persontrafikken i byområdene skal tas med kollektivtrafikk, sykkel og gange, slik Klimaforliket slår fast. Nå er det opp til lokale myndigheter å gripe muligheten.