Næringspolitikken 2007

- 2007 har vært et spennende år. Det har vært mange store saker, men den viktigste på lang sikt, er at vi har fått gjennomslag i de statlige selskapene for en ny og tydeligere eierskapspolitikk. Jeg ser fram til 2008. Det blir også et spennende år. Etter mange år med sterk vekst, skal vi bidra til å videreføre den gode sysselsettingssituasjonen, og den gode situasjonen som norsk næringsliv er i, sier nærings og handelsminister Dag Terje Andersen.

Statlig eierskap gir store inntekter til fellesskapet

Statlig eierskap sikrer råderett over felles naturressurser og nasjonal forankring av viktige selskaper. Verdiene av det statlige eierskapet utgjør en vesentlig del av statens formue og er et betydelig inntektsgrunnlag for fellesskapet. Mange av selskapene som staten er eier i, er våre fremste og toneangivende industrilokomotiver.

– Staten skal være en aktiv, langsiktig og forutsigbar eier i viktige norske selskap. Gjennom eierskapet vil regjeringen sikre at staten bidrar til god og stabil utvikling av næringslivet i Norge, sier Andersen.

Ved inngangen til andre halvår 2007 var verdien av statens aksjer på Oslo Børs 580,5 milliarder kroner. Dette er en verdiøkning på 46,8 milliarder eller 9 prosent siden årsskiftet.

Aker ASA, Investor AB, Saab AB og Den norske stat inngikk 22. juni en avtale om langsiktig, strategisk eierskap i det norske teknologi- og industrikonsernet Aker Kværner. Avtalen som innebærer at staten overtar 30 prosent av aksjene i Aker Holding AS, som eier 40,1 prosent av aksjene i Aker Kværner ASA. Staten investerer i alt 4,95 mrd kroner.

- Det er avgjørende at vi klarer å opprettholde et kontrollerende norsk eierskap, både for å beholde arbeidsplasser og kompetanse der Norge er i lederposisjon, sier Andersen.

Eierne av Aker Holding har gjensidig forpliktet seg til å holde eierskapet i Aker Kværner samlet for en periode på minimum ti år. Dette vil sikre et stabilt og langsiktig eierskap. Avtalene sikrer videre at Aker Kværner forblir under norsk kontroll og beholder sitt hovedkontor i Norge i denne perioden.

Les mer om statlig eierskap:

• Statens eierberetning 2006
• St.meld. nr. 13 (2006-2007) Et aktivt og langsiktig eierskap
• St.prp. nr. 88 (2006-2007) Statens eierskap i Aker Holding AS
   

Verdifulle opplevelser

Regjeringen la fram sin nasjonale reiselivsstrategi 18. desember 2007. I strategien legges det til rette for at norsk reiselivsnæring skal kunne skape opplevelser som gir verdier for både lokalsamfunn, bedrifter, ansatte, miljøet og gjestene som besøker Norge.

Det er fortsatt vår særegne natur som trekker besøkende til Norge, og vi ser en stadig sterkere dreining mot opplevelser. Regjeringens innsats rettes inn mot visjonen «verdifulle opplevelser». Det skal legges til rette for at reiselivet skal være verdifullt for både lokalsamfunn, bedrifter, ansatte, miljøet og gjestene vi tar imot.

- Norsk reiseliv skal være en verdifull opplevelse for både turister og næringen. Vi trenger lønnsomme og bærekraftige reiselivsbedrifter som gir sikre arbeidsplasser hele året, sier nærings- og handelsminister Dag Terje Andersen.

Les om "Verdifulle opplevelser" - Nasjonal strategi for reiselivsnæringen


Norsk maritim næring skal være verdens mest miljøvennlige 

I Soria Moria-erklæringen står det at det er viktig og riktig å satse spesielt på næringer der Norge allerede er gode. Vi skal satse på områder der vi er ledende internasjonalt eller har forutsetninger for å bli det. De maritime næringene utgjør et slikt område.

– Regjeringens visjon er at Norge skal være en verdensledende maritim nasjon. De norske maritime næringene skal levere de mest nyskapende og miljøvennlige løsningene for framtiden, sier nærings- og handelsminister Dag Terje Andersen.

Den maritime strategien underbygges ved en bevilgning på 252 millioner kroner til forsknings-, innovasjons- og kompetansetiltak  i den maritime sektor. Dette er en økning på 100 millioner kroner fra 2007. Nettolønnsordningen for sjøfolk videreføres, og det innføres en rederiskattordning etter europeisk modell.

"Stø kurs" – regjeringens strategi for miljøvennlig vekst i de maritime næringer, ble lagt fram 3. oktober 2007.


Kultur og næring

I Soria Moria-erklæringen slår regjeringen fast at Norge skal bli en av de ledende, innovative, dynamiske og kunnskapsbaserte økonomier i verden innenfor de områder hvor vi har fortrinn. Kulturnæringene og kulturbasert næringsutvikling er gode eksempler på områder i økonomien som kan bidra til mer kreativitet og innovasjon i hele samfunnet. Derfor ønsker regjeringen å legge til rette for videre utvikling av disse næringene.

Regjeringen lanserte i juni en handlingsplan med 25 nye tiltak til 50,5 millioner kroner. Målet er å få mer næringsutvikling og kreative bedrifter over hele landet og å gjøre lokalsamfunnene enda mer attraktive enn i dag, spesielt for de unge.

- Med handlingsplanen vil regjeringen bidra til å etablere gode rammebetingelser for kulturnæringene slik at de store mulighetene som ligger i skjæringsfeltet mellom kultur og næring, kan realiseres og styrke innovasjons- og nyskapingsevnen i hele landet, sier næringsminister Dag Terje Andersen.

Planen skal styrke samarbeidet mellom kultur- og næringslivet for å bidra til mer kreativitet og omstillingsdyktighet i næringslivet. Den inneholder også tiltak som skal bidra til å styrke verdiskapingen i kultur- og kulturbaserte næringer.

Les handlingsplanen "Kultur og næring".


Handelsavtaler

Et sentralt mål for EFTAs handelsavtaler har, i tråd med EFTAs overordnede målsetninger, vært å hindre at EFTAs eksportbedrifter diskrimineres i forhold til eksportører fra andre land. Ettersom EU har inngått handelsavtaler med en rekke land, har EFTA prioritert å hindre diskriminering i forhold til EUs eksportbedrifter. I de senere år har imidlertid EFTA i økende grad lagt vekt på å etablere handelsavtaler med land av økonomisk betydning, uavhengig av EUs prioriteringer. Dette innebærer at de landene som antas å kunne gi det største bidraget til økt handel og verdiskaping prioriteres som forhandlingsmotparter.

Fra norsk side vektlegges også menneskerettigheter, arbeidsrettigheter, miljø, kulturelt mangfold, bedriftenes samfunnsansvar og god offentlig forvaltning i arbeidet med EFTAs handelsavtaler.

 I desember gjennomførte norsk og kinesisk embetsverk en forstudie som konkluderer med at handelsforhandlinger bør starte så tidlig som mulig.

- Studien legger et godt grunnlag for videre vurderinger om en mulig handelsavtale mellom Norge og Kina. Samhandelen mellom Norge og Kina vokser, og vi har gjensidig interesse av å få en handelsavtale på plass, sier nærings- og handelsminister Dag Terje Andersen.

EFTA-landene og Russland ble i desember enige om å gjennomføre en forstudie for å legge til rette for en styrking av handels- og investeringsrelasjonene mellom partene. Dessuten markerte nærings- og handelsminister Dag Terje Andersen og de andre EFTA-landenes ministre at forstudien om en handelsavtale med India er fullført.

Les mer om handelsavtaler.


Forskning og innovasjon

Milliarder til 14 nye forskningssentere

22. august ble  oppstarten av et nytt senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) markert på Kjeller. Det siste halvåret er i alt 14 slike sentre - i Bergen, Oslo,  Trondheim og Tromsø - blitt startet opp.

Regjeringens mål er at Norge skal bli en ledende, innovativ, dynamisk og kunnskapsintensiv økonomi – innenfor områder hvor vi har fortrinn. SFI-ordningens mål er å støtte forskningsdrevet innovasjon på områder der vi har forutsetninger for å lykkes.

- Dette er resultatet av en ny satsing fra regjeringen, som er rettet spesielt inn mot den mest forskningsintensive delen av norsk næringsliv, i samarbeid med nasjonale universitets- og forskningsmiljøer, sier næringsminister Andersen.

De nye sentrene skal drive grunnleggende forskning, men med en klar kobling til innovasjon og verdiskaping. Ordningen retter seg mot bedrifter som allerede har en omfattende forskningsaktivitet. Satsingen forutsetter en samfinansiering mellom det offentlige og private bedrifter.

Forskningsrådet gir tilsagn om over 1 milliard kroner i offentlig støtte til sentrene over en åtteårsperiode. Inkludert bidrag fra bedrifter og forskningsinstitusjoner vil satsingen komme opp i over 2 milliarder kroner i løpet av perioden.

- For å sikre vår fremtidige velferd, er det avgjørende at næringslivet bidrar bl. a. gjennom langsiktig forskningssamarbeid. Gjennom et bidrag på mange hundre millioner kroner viser regjeringen vilje til å tenke nytt og satse på ny næringsutvikling. Derfor styrker vi nå  samspillet mellom bedrifter og forskningsmiljøer over hele landet, sier Dag Terje Andersen.

Lansering av nye ekspertsentre

Kommunal- og regionalminister Åslaug Haga og nærings- og handelsminister Dag Terje Andersen ga tre internasjonalt orienterte næringsklynger status som norske ekspertsentre i juni 2007. Næringsklyngen for havbruk i Nordland, mat- og gastronomimiljøet i Rogaland og Oslos kompetansemiljø for kreft (Oslo Cancer Cluster) har fått status som Norwegian Centre of Expertise (NCE). 

Oslo besitter verdensledende  forskningsmiljøer innen kreftforskning, som stadig utvikler ny teknologi, nye produkter og nye bedrifter. En videreutvikling av det tette samarbeidet mellom forskningsmiljøer og næringsliv kan gi verdiskaping på mange områder.

- Jeg har store forventninger til det nye ekspertsenteret Oslo Cancer Cluster. Kreft er den alvorlige sykdommen som vokser sterkest, og behovet for forskning på området er stort. Samtidig er det nødvendig å bruke forskningsresultatene i nye produkter og ny teknologi. Dette vil gi merkbare resultater både for pasienter, behandlingsinstitusjoner og høyteknologisk næringsliv, sier nærings- og handelsminister Dag Terje Andersen.

Kjernen i havbruksklyngen i Nordland består av aktører innenfor oppdrett av laks og torsk, samt leverandører av teknologi, fôr og kompetanse, nasjonalt og internasjonalt. Havbruksnæringen omsatte i 2006 for 4,5 milliarder kroner, med en eksportandel på om lag på 95 prosent.

NCE Culinology består av bedrifter og forskningsmiljø innen landbruk og marin sektor. Klyngen har som mål å styrke kunnskapen og nyskapingen innen gastronomi og kulinarisk differensiering og slik heve verdiskapingen i norsk matproduksjon

- Jeg har store forventninger til det kulinariske ekspertsenteret i Rogaland. Norge har unike muligheter for å produsere sunn og smakfull mat. Dette vil også være et verdifullt bidrag til å videreutvikle Norge som reisemål, sier nærings- og handelsminister Dag Terje Andersen.

De tre klyngene vil motta inntil fem millioner kroner årlig for å styrke utviklingsarbeidet.

SIVA, Forskningsrådet og Innovasjon Norge står bak NCE-programmet. Den statlige finansieringsrammen er i år på 52 millioner kroner, noe som utgjør inntil 50 prosent av programmets totalbudsjett. Det skal til sammen etableres minst ti slike sentre innen utgangen av 2010. Programmet tilbyr bedriftene faglig og finansiell støtte til utviklingsprosesser. 

Næringsmiljøene som blir pekt ut som ekspertsentre skal bestå av bedrifter som er internasjonalt orienterte og har stort potensial for videre vekst basert på innovasjon, økt samarbeid, internasjonalisering, forskning og utvikling. Disse miljøene kan utvikles til motorer for regional og nasjonal næringsutvikling.

Regjeringen satser på næringsutvikling, innovasjon og internasjonalisering

I statsbudsjettet for 2008 bevilger regjeringen over 1,1 milliarder kroner til Innovasjon Norge, en økning på 69 millioner kroner. Økt satsing på næringsutvikling, innovasjon og internasjonalisering medvirker til å realisere flere gode ideer, skape framtidsrettede arbeidsplasser og styrke verdiskapingen i norsk næringsliv. Dette er en videreføring av regjeringens sterke satsing på Innovasjon Norge de to siste årene.

- Med dette legger vi til rette for innovasjon og nyskaping i hele landet, spesielt på næringsområder der Norge har kompetanse eller spesielle forutsetninger, sier nærings- og handelsminister Dag Terje Andersen.

Satsing på entreprenørskap og små og mellomstore virksomheter med internasjonale vekstambisjoner står sentralt i arbeidet til Innovasjon Norge. Dessutan satses det på kvinnelige entreprenører og utvikling av regionale klynger. Innovasjon Norge bidrar med finansiering, kompetanse, nettverk og rådgivning.

Norge deltar i CIP

Regjeringen bevilget 25 millioner kroner til deltakelse i EUs nye satsing for konkurranseevne og innovasjon (CIP) i 2007. Av dette er 15 millioner kroner friske midler. 10 millioner kroner er omdisponeringer i forhold til eksisterende forskningsbevilgninger.

Med sitt fokus på små og mellomstore bedrifter, er CIP relevant for en stor del av norsk næringsliv. CIP kan også være et viktig verktøy for å nå målet om at Norge skal være et foregangsland på miljø. Dette kan gi konkurransefortrinn og eksportmuligheter for norske bedrifter.

- Innovasjon og nyskaping er avgjørende for å møte en stadig tøffere internasjonal konkurranse. CIP blir en viktig satsing framover, for Norge og for EU, sier nærings- og handelsminister Dag Terje Andersen.

CIP (Competitiveness and Innovation Framework Programme) skal bidra til å styrke innovasjon og konkurranseevne i norsk næringsliv. Gjennom CIP vil regjeringen følge opp og styrke samarbeidet med andre europeiske land om å fremme næringslivets innovasjonsevne, blant annet når det gjelder forskningsbaserte innovasjoner.

Miljøvennlig innovasjon er et gjennomgående tema i CIP. Gjennom CIP vil norske bedrifter få bedre tilgang til markeder, kapital og samarbeidsprosjekter i Europa. Omfanget av finansielle virkemidler er økt betydelig i forhold til tidligere programmer.

- Vi jobber nå med en stortingsmelding om innovasjon. Norsk næringsliv må være i konstant utvikling, og det er derfor viktig at vi satser på bred front, sier Andersen.