Historisk arkiv

Regjeringa styrkjer norsk romverksemd

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgjevar: Nærings- og handelsdepartementet

Romverksemda gjev betydelege ringverknader for norsk høgteknologisk industri. Regjeringa meiner difor at satsinga på romverksemd må styrkjast. I dag legg Nærings- og handelsdepartementet fram ein proposisjon om europeiske romprogram.

Pressemelding

Nr.: 19/06
Dato: 24. mars 2006
Kontaktperson: Informasjonsrådgjevar Arvid Samland, tel. 22 24 65 60

Regjeringa styrkjer norsk romverksemd

Romverksemda gjev betydelege ringverknader for norsk høgteknologisk industri. Regjeringa meiner difor at satsinga på romverksemd må styrkjast. I dag legg Nærings- og handelsdepartementet fram ein proposisjon om europeiske romprogram. Målet er å gje Stortinget ei brei orientering om den norske deltakinga i den europeiske romorganisasjonen (ESA).

– Romverksemda er viktig for sysselsetjing og industriutvikling. Ho gjev attraktive, høgteknologiske arbeidsplassar i heile landet. Horten, Trondheim, Kongsberg, Tromsø, Billingstad, Andøya og Svalbard er bevis på det, seier nærings- og handelsminister Odd Eriksen.

Proposisjonen vert lagt fram i samband med at Noreg vil delta i nye romprogram som vert starta i ESA. Forslaget går ut på at løyvingane til romverksemd vert auka med 23,9 millionar kroner i 2006. Det vert vidare lagt opp til ei kraftig opptrapping av løyvingane, ved at Noreg går inn i ESA-program med inntil 947 millionar kroner ekstra dei neste åra.

– Noreg har lange tradisjonar og mange suksessar å visa til innan romverksemd, seier Eriksen. – Det starta i 1962, då dei første rakettane vart skotne opp frå Andøya. På 1970-talet utvikla me ein verdsleiande telekommunikasjonsindustri, og me har seinare bygd opp Svalbard satellittstasjon som den leiande bakkestasjonen for nedlesing av data frå meteorologi- og miljøsatellittar.

Noreg har deltatt i ESA sidan 1987. På ministerrådsmøtet i Berlin i desember 2005 vart medlemslanda samde om at romverksemd må vera eit satsingsområde. Det vart vedteke å starta opp alle programma Noreg har interesser i. Medlemslanda går inn med til saman 5,7 milliardar euro i ESA-programma.

– Dette skaper grunnlaget for den europeiske romsatsinga dei neste fire åra. Denne satsinga vil gje Europa og Noreg eit godt grunnlag for teknologiutvikling og vil bidra til at folk får tilgang til viktige tenester, seier Eriksen.

Romverksemda har vorte ein del av infrastrukturen i samfunnet som me ikkje klarer oss utan. På område som miljø, ressursforvalting, suverenitetsutøving, samferdsel og kommunikasjon drar Noreg nytte av romverksemda. Verksemda er viktig for forsking, sysselsetjing og næringsutvikling nasjonalt og i distrikta.

Norske bedrifter bruker erfaringane frå rommet på fleire område, frå analyse av ultralydbilete til logistikksystem i offshoreverksemda. Romfartsteknologi skaper såleis positive ringverknader også på andre samfunnsområde.

Nye romfartsprogram

Fleire nye program er starta opp i ESA, blant anna første fase av det europeiske jordobservasjonssystemet GMES (Global Monitoring for Environment and Security). Dessuten eit nytt program for å utforska planeten Mars. Noreg deltar også i programma for den internasjonale romstasjonen (ISS) og utforskinga av solsystemet. Noreg legg vekt på at programma skal ha stor samfunnsmessig betydning og gode industrielle utviklingsmoglegheiter. Noreg deltar frå før i utviklinga av satellittnavigasjonssystemet Galileo.

Kontraktane som vert gitt gjennom ESA har bidratt til å løfta mange norske bedrifter til å verta blant dei ypperste på sine område. For kvar krone norske bedrifter får i kontrakter med ESA, får norsk industri kontrakter for 4,30 kroner på den kommersielle marknaden. Norsk romindustri omsette for 5,4 milliardar kroner i 2004, med ein eksportdel på over 80 %.

Stortingsproposisjon nr. 46 (2005-2006): Norges deltakelse i europeiske romfartsprogrammer: http://odin.dep.no/nhd/norsk/dok/regpubl/stprp/024001-030031/dok-bn.html