Stø kurs 2 år etter, rapport på regjeringens maritime strategi

Statssekretær Rikke Lind la i dag fram rapporten på regjeringens maritime strategi. Rapporten viser til flere positive resultater for å styrke Norge som maritim nasjon og tiltakene som har blitt iverksatt for at de maritime bedrifter skal komme styrket gjennom finanskrisen. Regjeringen har i løpet av de siste to år bevilget 200 millioner kroner ekstra til oppfølging av ”Stø kurs”. 

– Resultatene i rapporten viser helt klart virkningen av en strategi som gir det maritime Norge muligheter å levere de mest nyskapende og miljøvennlige løsningene for framtiden, også etter finanskrisen, sier statssekretær i Nærings- og handelsdepartementet Rikke Lind.

Regjeringens maritime strategi, ”Stø kurs: Regjeringens strategi for miljøvennlig vekst i de norske maritime næringer”, omtalte fem hovedutfordringer for den maritime sektor: Globalisering og rammevilkår, miljøvennlige maritime næringer, maritim kompetanse, maritim forskning og innovasjon og nærskipsfart.

– At strategien favner såpass bredt kommer ikke bare rederiene til gode, viktig er det også for hele den maritime klyngen fra utstyrsleverandører til forskning. Positive resultater har vi fra alle de fem hovedområdene. Vi må fortsatt skille oss ut på maritim kunnskap og kompetanse spesielt etter finanskrisen. , fortsetter statssekretæren.

Blant hovedpunktene i rapporten, er:

• Flere rederier er blitt med i den nye rederiskatteordningen, som nå er på EU-nivå og i større grad etterkommer redernes ønsker om gunstige og stabile rammevilkår.
• Antall skip som er registrert i Norge har økt siden høsten 2007. Norsk Ordinær Skipsregister (NOR) har hatt en økning på 7 prosent, mens antall skip i Norsk Internasjonalt skipsregister (NIS) har variert noe, og ligger nå på om lag samme nivå som i 2007. Regjeringen bevilget i løpet av 2008 og 2009 200 millioner kroner ekstra til en styrking av maritim forskning, innovasjon  og kompetanse.
• Antall norske sjøfolk har økt med 15 prosent fra 2006 til 2008. Den videreførte nettolønnsordningen har gjort at rederiene tør satse og har bidratt til flere norske sjøarbeidsplasser.
• Gjennom IMO har Norge vært en svært sentral aktør i vedtakene knyttet til reduksjoner i bruk av tungolje, reduksjoner av NOx-utslipp og vedtakelsen av nye og miljøvennlige regler for opphugging av skip.
• Opptakstallene for maritime fag på videregående nivå har steget 25 prosent, mens det på høyskolenivå har steget med hele 94 prosent. Dette er et resultat av ulike kampanjer knyttet rekruttering av studenter og midler fra myndigheter til å styrke lærestedenes infrastruktur og kompetanse.

Etter flere år med sterk oppgang for norsk skipsfart kom det markerte negative omslag i siste kvartal av 2008. Dette ga seg utslag i kraftige fall i rateverdier, aksjekurser og skipsverdier, strammere finansieringsmuligheter, nedgang i investeringer og kanselleringer av ordre.

- Nå gjelder det å ikke hvile for mye på laurbærene over de positive effektene av strategien. Den globale finanskrisen har vært spesielt hard på de eksportorienterte og konjunkturavhengige maritime næringene, sier Lind

Av regjeringens tiltak for å dempe virkningen av finanskrisen er flere av disse aktuelle for norske maritime bedrifter:

• Regjeringen har lagt frem flere tiltakspakker i 2008 og 2009. Selv om det er for tidlig å måle de konkrete effektene er det god grunn til å tro at tiltakene vil være av stor betydning for de maritime bedrifter.
• Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) har fått økt rammene fra 60 mrd. kroner til 110 mrd. kroner i november 2008 som virkemidler for eksportfinansiering og skipsbygging. I tillegg ble byggelånsgarantiordningen for skip utvidet fra 5 mrd. til 8 mrd. kroner som et virkemiddel ovenfor skipsverftene.
• Gjennom regjeringens nye ordning Eksportfinans der staten bidro med 50 mrd. kroner i utlånskapital i 2008 har eksportbedriftenes tilgang til kapital økt. I forbindelse med tiltakspakken i januar 2009 utvidet regjeringen låneordningen i Eksportfinans til også å gjelde norske skipsverft og annen eksportrettet industri med inngåtte eksportkontrakter.
• Endringer og justeringer av forskriftene for miljøfondsavsetningen på 1/3 av rederienes skattekreditt vil gi lettere tilgang til finansiering og investeringer i skip og miljøtiltak.
• Regjeringen foreslo i forbindelse med bankpakke II i februar 2009 å etablere to nye fond, Statens Finansfond og Statens obligasjonsfond for å øke tilførselen av kapital. Statens obligasjonsfond vil kunne investere i obligasjoner med relativt lav investeringsrating og dermed i større grad være tilgjengelig for blant annet verft og industri.