Sjøfolk mønstrer av

 

 - Mønstringsordningen hadde lenge en viktig funksjon og var en viktig del av norsk skipsfartshistorie. Men vi får nå en langt mer moderne, effektiv og brukervennlig ordning både for sjøfolkene, rederiene og myndighetene, sier nærings- og handelsminister Trond Giske.

I hundre år har det offentlige hatt ansvar for å kontrollere arbeidsavtaler, helseerklæringer og sertifikater når sjøfolk skal tiltre tjeneste om bord på norske skip. Denne såkalte mønstringen er det nå slutt på.

Fra nå av er det rederiene som må kontrollere at arbeidstaker har dokumentene i orden. For sjøfolk innebærer endringen at de ikke lenger trenger å møte personlig opp hos NAV før de går om bord.

Myndighetene vil fortsatt kontrollere sjøfolkenes dokumenter i forbindelse med utstedelse av personlige sertifikater, sertifisering og tilsyn på skipet.

I mange år skjedde mønstring gjennom såkalte mønstringskontorer, men gjennom mønstringsloven av 1947 ble disse erstattet av sjømannskontorer med egne mønstringssjefer. Ordningen sørget for formidling av sjøfolk, og kontroll av at arbeidstakernes kvalifikasjoner var i orden. Blant annet ble fartstid kontrollert og ført inn i sjøfolkenes fartsbok. For å sikre at sjøfolkene hadde tilfredsstillende lønnsbetingelser som bord ble også hyrekontrakt kontrollert. Sjømannskontorene ble avviklet i 1989 og ordningen ble deretter ivaretatt av Aetat/NAV.

Endringen av mønstringsordningen har virkning fra 20. august i år, og kommer dels som følge av at den internasjonale arbeidsorganisasjonens Maritime Labour Convention (MLC) trer i kraft.

Les skipsarbeidsloven på Lovdatas hjemmesider