Nærings- og handelsminister Odd Eriksen

Den nye næringspolitikken – ser vi resultater?

Innlegg på EnergiRikekonferansen 2006, Haugesund, 9. august 2006

Kjære alle sammen,

Jeg har det siste året reist mye rundt på bedriftsbesøk og konferanser i hele Norge. Det har vært nyttig og lærerikt.

Ekstra nyttig er det å besøke miljøer som er opptatt av å skape verdier for fremtiden.

Ikke fordi velferd og omsorg ikke er viktig, tvert imot.

For framtidens velferd er det avgjørende at vi nå diskuterer hva vi skal leve av framover. Hvordan vi kan sikre økt verdiskapning og høy sysselsetting er viktig å diskutere, nettopp for å sikre inntekter til vårt felles velferdssamfunn.

Vi befinner oss nå i en svært viktig industri- og energiregion.

Jeg synes EnergiRike er en god betegnelse.

Energi er utgangspunkt for omfattende verdiskaping i denne delen av landet – enten det gjelder virksomhet med utgangspunkt i petroleumsressursene på norsk sokkel eller utnyttelsen av vannkraften til kraftproduksjon og industrivirksomhet.

Et tema for mitt innlegg er hvordan vi kan få til økt bruk av gass i Norge. Dette spørsmålet er noe som opptar meg.

Gass er et høyaktuelt tema:

Det er nå større interesse enn noensinne for hvordan gassressursene våre kan brukes til næringsutvikling og verdiskaping innenlands.

Men, før jeg kommer inn på gass, vil jeg i korte trekk si noe om regjeringens næringspolitikk.

Vi legger nå rammer som skal bidra til høy norsk verdi­skaping, høy sysselsetting og høy velferd i hele landet.

Vi er godt i gang med å utforme en ny næringspolitikk.

Og vi ser resultater.

Det går godt med Norge. Vi har sterk vekst i norsk økonomi, aktiviteten er høy. Sysselsettingen har aldri vært høyere enn nå. Ledigheten går ned. Det ”går så det suser”.

Dette er en lykkelig situasjon, men den byr også på noen utfordringer.

I flere sektorer er det nå klare tegn til mangel på arbeidskraft. Selv om tilgangen til arbeidskraft utenfra er bedre enn i tidligere perioder, er ledigheten nå kommet ned på et nivå som i tidligere konjunkturoppganger har gått sammen med tiltakende lønnsvekst.

Det er en utfordring at avgangen fra arbeidslivet til ulike trygdeordninger har økt sterkt. Vi mener det er nødvendig å snu denne utviklingen og holde fast ved arbeidslinjen.

Dersom tendensene til press i den norske økonomien gir seg utslag i høyere lønnsvekst enn i land vi konkurrerer med, vil vår konkurranseevne bli utfordret. Dette vil særlig ramme konkurranseutsatt sektor, det vil si det meste av vår energiforedlende industri, som arbeider i sterkt konkurranseutsatte markeder.

Vi vet også at en styrket kronekurs innebærer en stor belastning for konkurranseutsatt industri.

Regjeringen ønsker i denne situasjonen å bidra til at rentene holder seg lave og at kronekursen er stabil. Dette gjør vi gjennom en forsvarlig budsjettpolitikk. Vi husker alle hva som skjedde da kronen styrket seg med om lag 10 prosent fra 2002 til 2003. Vi fikk en sterk svekkelse av norsk konkurranseevne.

Vi har nå en fornuftig bruk av oljepenger som ikke skal skape for stort press i økonomien.

Det er nå vi skal legge grunnlaget for vår framtidige verdiskaping, fremtidig sysselsetting.

Vi må være opptatt av nye muligheter for næringsutvikling basert på våre ressurser og vår kompetanse.

Det er nettopp dette som har kjennetegnet Norge de siste hundre år; at vi har utnyttet energi- og råvare-ressursene slik at det har kommet hele landet til gode gjennom vekst og velstand. Vi gjorde det med vannkraftressursene, vi har gjort det med oljeressursene og med fiskeriressursene.

Det har gitt oss enorme inntekter og verdens beste velferdssystem.

Internasjonale sammenlikninger viser også at vi er blant de mest konkurransedyktige land i verden.

Den norske samfunnsmodellen er et konkurransefortrinn. I Norge og de nordiske landene bidrar en sterk offentlig sektor til at vi har høy verdiskapning og evne til omstilling.

”Den nordiske modellen” viser at sosial fordeling og rettferdighet er viktige forutsetninger for landets vekst og verdiskapning.

Men dette har ikke kommet av seg selv.

Grunnlaget ble lagt gjennom politiske valg og en aktiv næringspolitikk.

Dette skal vi også gjøre framover.

Norge skal være et godt land å drive næringsvirksomhet i.

Vi vil bidra til å utvikle nye arbeidsplasser og videreutvikle de vi har fordi det er i dag vi legger grunnlaget for fremtidens verdiskapning.

Regjeringen har dette året endret kurs og lagt grunnlaget for en mer offensiv næringspolitikk.

Vi satser på kunnskap.

Fremtidens konkurranseevne er avhenging av at vi utvikler et næringsliv med mye kunnskap i produktene.

Eller sagt på en annen måte; Utdanningspolitikk er god næringspolitikk.

Derfor har vi:

• gitt 1,3 milliarder kroner mer til forskning og utvikling. Forskningsfondet er økt med 14 milliarder kroner
• økt bevilgningene til Innovasjon Norge og SIVA med over 340 millioner kroner
• lansert et nytt program – Norwegian Centres of Expertise (NCE), som skal bidra til å styrke de viktigste næringsklyngene i Norge gjennom å fremme kontakt og samarbeid. I løpet av den 10-årige programperioden vil staten bevilge om lag 0,5 milliarder kroner til dette
• lansert en ny strategi for styrking av realfagene. Økt timetall for realfag i grunnskolen og tettere samarbeid med næringslivet er noen av tiltakene i strategien. Satsingen skal bidra til å dekke samfunnets behov for kompetanse innen matematikk, naturvitenskap og teknologi.

Selv om årets elevopptak viser en viss økning i interessen for å studere teknologifag, veier ikke dette opp for det faktum at vi over mange år har sett en svak interesse for realfaglige studier. Denne situasjonen tar altså regjeringen på alvor.

• fulgt opp forskningsmeldingen gjennom etableringen av et nytt program i Norges Forskningsråd som skal støtte de beste forskningsbaserte innovasjonsprosjektene i alle deler av næringslivet. Senter for Forskningsdrevet Innovasjon (SFI). Dette innebærer en satsing på næringer og områder der Norge har fortrinn og stort verdiskapningspotensial. Av 58 søkergrupper som har konkurrert, ble 14 valgt ut, hvorav 4 innen olje- og gassforskning.
  

I tillegg vil Regjeringens økning i de frie midlene til kommunene med om lag 8 milliarder kroner i 2006 og 2007 gjøre det mulig å satse tyngre på utdanning.

Vi vil ha arbeidsplasser i hele landet

Våre viktigste naturressurser finnes i distriktene.

Det blir avgjørende at vi klarer å utnytte disse ressursene og utvikle nye arbeidsplasser i tilknytning til disse.

Derfor har vi:

• gjeninnført den differensierte arbeidsgiveravgiften etter lang tids kamp. Dette er vårt mest sentrale distriktspolitiske virkemiddel. Det innebærer en avgiftsfordel på om lag 5,4 milliarder årlig for næringslivet i distriktene.
• fått på plass distriktsrettede og landsdekkende såkornfond. Fondene vil gjøre det enklere å få fram nyskapende prosjekter. Totalt vil bedrifter i målgruppen kunne få mer enn 2 mrd. kr i privat og statlig kapital. Dette er et godt eksempel på samarbeid mellom staten og næringslivet.
• styrket de regionalpolitiske virkemidlene med 120 millioner kroner, og gjeninnført kommunale næringsfond.
  

Vi satser der vi er gode og der vi har særlige fortrinn. Som energi.

Det ligger store muligheter i å ta i bruk våre rike gassressurser innenlands. Det gjelder både til industri-, energi- og transportformål. Regjeringens mål er at Norge skal bli verdensledende i miljøvennlig bruk av gass.

Dette har vi slått fast i Soria Moria-erklæringen.

Og la det ikke være noen tvil.

Vi vil bruke mer gass innenlands og stille opp i et partnerskap med næringslivet.

Hvorfor vil vi det?

Hittil har vi jo eksportert 99 % av gassen og tjent gode penger på det. Kan vi ikke bare fortsette med det?

Nei. Det synes vi er galt.

Vi vil skape arbeidsplasser og verdiskapning i Norge.

Basert på gass. Ikke ulikt slik vi gjorde det med vannkraften, med oljeressursene og med fisken. Vi vil bruke naturressursene til å sikre vekst og velferd i Norge og da må vi skape arbeidsplasser her.

Men, det er bedriftene selv som, sammen med lokale myndigheter, har et hovedansvar for å skape lønnsom næringsvirksomhet basert på gass.

Regjeringen har en viktig rolle som tilrettelegger og som partner. Det offentlige vil bidra gjennom forskning og innovasjon, gjennom aktiv bruk av virkemiddelapparatet, fornuftig infrastruktur og reguleringer som på en god og fleksibel måte ivaretar hensynet til både næringsvirksomhet og miljø.

På gassområdet har vi gode eksempler på bruk av alle disse virkemidlene.

Fra nord til sør i landet er det nå stor interesse for økt bruk av gass til næringsutvikling. Stadig flere prosjekter realiseres eller er besluttet iverksatt. Både næringslivet og regionale myndigheter har en offensiv holdning til dette.

Gass fra norsk sokkel tilfører det norske samfunnet store verdier.

Vi er en av de største produsentene av naturgass i vår del av verden. Men den innenlandske bruken av gassen utgjør ikke mer enn 1 prosent av den gassen vi samlet produserer. Vi bør altså kunne øke denne andelen.

Vi har stor ressurstilgang gjennom gassforekomstene våre.

I tillegg har vi ledende kompetanse innenfor energiteknologi og foredling av energi.

Dette gir oss etter mitt syn et særdeles godt grunnlag for å bruke gass til ulike former for næringsvirksomhet i større grad enn hva vi gjør i dag. Regjeringens utgangspunkt er at økt bruk av gass skal skje innenfor rammer som ivaretar viktige miljøhensyn.

En aktiv miljøpolitikk er en forutsetning for å kunne drive med energiutvikling. Selv om vi er en energinasjon, så er vi også en miljønasjon.

Gass brukes allerede til næringsvirksomhet flere steder i landet.

Det gjelder ved flere av ilandføringsstedene for gassen fra norsk sokkel. Behandling av gassen for transport og videre salg i Europa er en viktig virksomhet i seg selv.

Gassbehandlingsanlegget på Kårstø, som senest i fjor ble betydelig utvidet, er et viktig knutepunkt i det norske gass-systemet.

Denne landsdelen er et foregangsområde også når det gjelder bruk av gass innenlands.

Gasnor var tidlig ute med leveranser av gass til Hydros aluminiumsverk på Karmøy. Senere har flere industribedrifter knyttet seg til gassrørledningen som er bygget her.

Jeg vet at Gasnor, som et foregangsselskap på området, nå også er engasjert i gassleveranser flere andre steder i landet.

Med utgangspunkt i gass fra Kårstø, har også Lyse etablert et betydelig distribusjonsnett for gass i denne delen av landet.

Som olje- og energiministeren sikkert omtalte her i går, vil det på Kårstø også bli en stor økning i bruken av gass gjennom gasskraftverket som kommer.

Også andre steder i landet tas gassen i bruk i økende skala.

I Møre og Romsdal brukes gassen til industrivirksomhet på Tjeldbergodden. I samme fylke blir det også en ny og omfattende virksomhet gjennom ilandføring av gassen fra Ormen Lange ved Nyhamna i Aukra kommune.

I Grenland bruker den petrokjemiske industrien gass som råstoff til produksjon av blant annet plast og råstoffer til plast. Det er betydelig interesse fra denne regionen for å få økt tilgang til gass i større volumer enn hva man kan få i dag.

Nord-Norge og Nordområdene blir en stadig viktigere energiregion. Ikke minst gir gassen fra Snøhvit mange nye muligheter flere steder i denne landsdelen.

Tidligere i år var jeg med på å åpne Nord-Norges første terminal for mottak og videre distribusjon av flytende gass i Bodø. Den vil i første omgang motta gass fra andre deler av landet. Når produksjonen av Snøhvitgassen kommer i gang, vil terminalen i Bodø motta gass fra anlegget på Melkøya.

Dette er noen eksempler på hva som allerede er i gang eller som snart vil bli realisert. I tillegg ligger det mange planer rundt om i bedrifts-Norge.

Flere forhold innvirker på mulighetene til å etablere ny næringsutvikling basert på gass.

Det dreier seg om konkurranseutsatt næringsvirksomhet, så de grunnleggende markedsforholdene er selvsagt viktige.

De offentlige rammevilkårene veier også tungt på dette området – kanskje i større grad enn for mye annen næringsvirksomhet i Fastlands-Norge. Dette er vilkår som dekker et bredt felt – fra sentrale miljø- og energipolitiske rammer til virkemidler som skal fremme innovasjon og næringsutvikling.

Og regjeringen vil bidra.

Den kontinuerlige endringen i norsk og internasjonal økonomi krever høy innovasjonsevne.

Vi vil bidra til enda bedre samspill mellom myndigheter og næringsliv innenfor forskning og innovasjon.

Regjeringen vil styrke den overordnede satsingen på forskning og innovasjon. Kompetanse, nyskaping og innovasjon har, sammen med våre rike naturressurser, vært et hovedgrunnlag for verdiskaping i norsk industri. Dette vil også gjelde når vi i større grad ønsker å få til innenlands verdiskaping med utgangspunkt i gassressursene.

Vi må kunne bruke gassen til kraftproduksjon også i Norge – og ikke bare eksportere den til kraftproduksjon og energiformål i andre land. Men vi skal gjøre det på en miljøvennlig måte. Dette gir spennende utviklingsmuligheter for involverte selskaper og teknologimiljøer.

Vi får høre mer om dette senere i dag.

Blant annet ser jeg at jubilanten Bellona deltar. Bellona har gitt viktige bidrag til arbeidet med bærekraftig energi- og industriproduksjon i vårt land og andre steder.

Regjeringen har ambisiøse mål for å gjennomføre CO2-håndtering i gasskraftverk og etablere en verdikjede for transport og injeksjon av CO2 på norsk sokkel. Vi har satt i gang tre prosjekter for CO2-håndtering i gasskraftverk.

Gassco har kommet godt i gang med kartleggingen av alternativene for etablering av verdikjeden for CO2 innenfor ett av disse prosjektene. De overleverte en rapport om dette til olje- og energiministeren i juni.

Gassco har nå identifisert 11 ulike verdikjeder som på ulik måte kobler eksisterende og nye CO2-kilder til ett eller flere av 6 produserende oljefelt på sokkelen. De seks feltene er Draugen, Gullfaks, Oseberg Øst, Brage, Gyda og Volve.

De 11 alternativene er svært forskjellige, både i størrelse og i geografi, men de har en ting felles – ingen av dem synes å være bedriftsøkonomisk lønnsomme.

Og her kommer den politiske viljen til regjeringen inn i bildet. Vi har sagt at vi vil bidra til å realisere en CO2-verdikjede i Norge.

Prosjektet må også ses som en mulighet for et stort innovasjonsløft for involverte bedrifter og teknologimiljøer. Dette byr på store muligheter for norsk næringsliv. Regjeringen bidrar med betydelige midler til arbeidet.

Etter at dette arbeidet ble påbegynt, har Statoil og Shell lansert sitt prosjekt for fangst og anvendelse av CO2 fra gasskraftproduksjon på Tjeldbergodden. Det er svært positivt at tunge aktører som dette går sammen om et slikt framtidsrettet energi- og industriprosjekt.

Det er også kommet et interessant initiativ fra næringslivet om etablering av et eget forskningsprogram for industriell bruk av naturgass. NHO, LO og Norsk Gassforum har foreslått dette for regjeringen med arbeidstittel ”GASSMAKS”. I forslaget vises det til en rekke gode eksempler på industriell bruk gass i Norge i dag.

Jeg er positiv til å etablere et forskningsprogram for industriell bruk av naturgass. Norges forskningsråd ga på begynnelsen av året en første positiv vurdering, og vektla at det kan etableres grunnleggende, langsiktig forskning og innovasjonsvirksomhet som har en klar industriell forankring, og hvor målet er lønnsom verdiskaping.

På bakgrunn av dette ga jeg Forskningsrådet midler for å gjennomføre en mer detaljert utredning med sikte på en flerårig satsing.

Et slikt program bør ha et naturlig hovedfokus på industriell foredling av naturgass.

Det er stort engasjement for dette initiativet. Forskningsrådet etablerte en ekstern referansegruppe for utredningen. Dette har bidratt til en bred forankring av arbeidet.

Forskningsrådet leverte like før sommerferien en foreløpig rapport om etablering av et GASSMAKS-program.

I rapporten anbefaler de å opprette GASSMAKS som et nytt forskningsprogram med en varighet på 8-10 år.

De foreslår prioriterte tema for programmet.

Rapporten er sendt på høring. Departementene vil motta en endelig rapport fra Forskningsrådet i august i år.

Rapporten vil være et godt utgangspunkt for vår vurdering av satsingen. Jeg kan love at vi vil holde et høyt politisk trykk på denne saken.

Samspill mellom myndigheter og bedrifter vil også være viktig når det gjelder løsninger for transport og distribusjon av gass. Det gjelder både større og mindre infrastrukturløsninger.

Dette har vært et av de mest sentrale spørsmålene når det gjelder økt bruk av gass i Grenland. Det har også vært mye diskusjon om en mulig gassrørledning inn Trondheimsfjorden.

I Grenland er det positivt at Gassco har samlet mange industri- og energiselskaper som aktive deltakere i den videre prosjektutviklingen for en gassrørledning fra den gassregionen vi er i nå til Øst-Norge – og potensielt videre til Sverige. Den rapporten som Gassco leverte til olje- og energiministeren like før årsskiftet, viser at arbeidet med konkrete rørløsninger er kommet langt.

La meg avslutte:

Regjeringen mener det er gode muligheter for å få til økt verdiskaping og næringsutvikling gjennom økt bruk av gassressursene våre.

På dette området har vi god sammenheng mellom våre mål for næringsutvikling, energiforsyning og miljø!

Regjeringen vil føre en politikk som fremmer konkurranseevne og verdiskaping. Vi ser resultater av det allerede. Det går bra i norsk økonomi og norsk næringsliv.

Norge er en stormakt på energiområdet. Vi står foran nye spennende muligheter for å utnytte energiressursene til framtidig verdiskaping.

Virksomheten skjer i nye geografiske områder.

Ny teknologi utvikles og brukes – både knyttet til fornybare og ikke-fornybare ressurser.

Gassen og nye måter å bruke denne på er etter mitt syn noe av det mest spennende vi står foran som energi- og industrinasjon. Regjeringen vil bidra til at mulighetene kan utnyttes.

Takk for oppmerksomheten og lykke til med resten av konferansen!