Nærings- og handelsminister Odd Eriksen

Miljøteknologi

Interpellasjonsinnlegg i Stortinget 29. mai

President,

Norsk økonomi er inne i en svært god periode.

Ledigheten går nå ned, sysselsettingen øker, bedrifter investerer og det går godt.

Regjeringen vil bidra for at denne positive situasjonen videreføres og forbedres.

Interpellanten trekker frem et teknologiområde, miljøteknologi, som står sentralt i en visjon om å skape et fremtidsrettet nærings- og arbeidsliv, i et bærekraftig samspill mellom vekst og vern. Denne visjonen deler vi.

Utvikling av ny teknologi som gir mindre miljø­belastning enn eksisterende teknologi, vil både gi gevinster for miljøet og kunne føre til økonomisk vekst og sysselsetting i Norge.

På flere felt ligger Norge langt fremme når det gjelder utvikling av ny, miljøvennlig teknologi.

Eksempler er utvikling av energi­effektive bygg, miljøvennlig skipsteknologi, energiteknologi, avfalls- og returløsninger og mange nyvinninger innenfor olje- og gassvirksomheten.

I Soria Moria-erklæringen sier vi at Regjeringen vil gjøre norsk næringsliv ledende innenfor miljøforbedringer.

Som følge av økende internasjonal interesse for miljøteknologi, vil en realisering av denne visjonen innebære betydelige eksportmuligheter for norsk miljøteknologi og miljøprodukter.

Dette kan bidra til å skape trygge arbeidsplasser i Norge årene framover.

Norge skal være verdensledende på teknologi for olje- og gassvirksomhet. Regjeringen har derfor iverksatt et ambisiøst opplegg for å realisere en god CO ₂-håndtering og skape en verdikjede for transport og injeksjon av CO ₂.

Vi arbeider nå med tre delprosjekter:

-knyttet til innledende forhandlinger mellom de kommersielle aktørene i en CO ₂-kjede

-prosjektering av renseanlegg på Kårstø

-juridiske og organisatoriske sider ved et statlig engasjement i CO ₂-kjeden.

Regjeringen har dessuten klare ambisjoner om å legge til rette for økt bruk av bioenergi. En slik energiomlegging har et stort som har efdpotensial i forhold til utslippsreduksjoner og lokal næringsutvikling.

Vi gjør mer.

For å bidra til at Norge får erfaring med håndtering av hydrogen som drivstoff, foreslår Regjeringen å frita hydrogenbiler som kun kan benytte hydrogen som drivstoff for engangsavgift.

Dette skjer med virkning fra 1. juli 2006. Fritaket er midlertidig.

Fritaket vil også omfatte hybridbiler som er utstyrt med hydrogenbasert forbrenningsmotor i tillegg til el-motor.

Regjeringen legger dessuten opp til at det gis fritak for CO2-avgift for andel bioetanol som blandes med bensin fra 1. januar 2007. Fritaket vil gi styrkede incentiver til valg av miljøvennlig drivstoff. Det foreligger her et CO2-reduksjonspotensial tilsvarende innblandingsprosenten.

President

Norge har de beste forutsetninger for å være gode på miljøteknologiområdet.

For én uke siden hadde jeg besøk av Europakommisjonens visepresident Günter Verheugen.

Vi besøkte Statoils anlegg på Melkøya utenfor Hammerfest.

Her kombineres norske naturressurser med unik kompetanse og kunnskap. Og jeg tør påstå at prosjektet ikke ville blitt gjennomført uten politisk vilje og offentlig engasjement.

Det som foregår på Melkøya er ikke mindre enn et industrieventyr.

Teknologien er verdenslednede og dristig og takket være at Norge ligger i front innen miljøteknologi har utbyggingen ikke ført til forurensende utslipp i havet.

Andre gode eksempler på norske miljøteknologibedrifter som gjør det bra internasjonalt er Tomra og REC.

Tomra leverer maskiner for resirkulering av drikkeflasker. De opererer i flere enn 40 land og har en årlig omsetning på flere milliarder kroner.

REC er i dag det eneste selskapet i verden som dekker hele produksjonskjeden knyttet til solenergi. Selskapet, som omfatter datterselskapene ScanWafer og Scancell, gikk nylig på børs og ble da verdsatt til svimlende 57,8 milliarder kroner.

Og det var bare 12 år etter oppstart.

Felles for Snøhvit, Tomra og REC er at de har investert betydelige midler i forskning og utvikling, og at offentlige midler har bidratt til denne satsingen. Offentlige midler har ofte den virkningen at forskningsprosjektene både blir mer dristige og mer langsiktige.

Tomra har mottatt 9,5 millioner kroner i støtte fra Norges forskningsråd de siste ti årene. Tilsvarende er utviklingsarbeidet i REC de siste ti årene støttet med hele 49 millioner kroner av Norges forskningsråd, mens Innovasjon Norge har bidratt med til sammen 100 millioner kroner.

Her ser vi klare politiske forskjeller i næringspolitikken.

Den forrige regjeringen kuttet drastisk i nettopp disse virkemidlene. Vi satser tungt.

Vi har tro på at offentlige midler bidrar til å utløse ekstra private midler.

Stortinget har etter forslag fra regjeringen økt bevilgningene til Norges forskningsråd med 170 millioner kroner over mitt budsjett. Skattefunnordningen, som gir skattefradrag for bedriftenes investeringer i forskning og utvikling, kommer i tillegg.

Det gis bevilgninger over mitt budsjett til en rekke ordninger i Forskningsrådet som omfatter forskning på miljøteknologi. Ordningene dekker blant annet fornybar energiproduksjon og effektive energisystemer, maritim virksomhet og offshoreoperasjoner, logistikk og transport, bygg og anlegg, vareproduksjon og materialforvaltning, og prosess- og biomedisinsk industri.

Interpellanten viser til virkemidlene innenfor Innovasjon Norge.

Disse er svært viktige.

Derfor økte vi også tilskuddsbevilgningen til Innovasjon Norge i 2006 med 307 millioner kroner. Dette gir rom for økt fokus på miljø. Gjennom styringsdialogen med Innovasjon Norge legger vi vekt på en styrking av fokuset på miljø og ny energi i 2006.

Innovasjon Norge har de senere årene bevilget betydelige midler til miljøprosjekter.

I 2003 gikk 361 millioner kroner til prosjekter som vurderes som miljøtiltak, i 2004 var det tilsvarende beløpet 560 millioner kroner og i 2005 gikk 374 millioner kroner dette. Det høye beløpet i 2004 skyldtes i hovedsak store tilsagn til tidligere omtalte ScanWafer.

ScanWind i Verdal er, som interpellanten nevner, et annet eksempel på en bedrift som er ledende innenfor sin teknologi og som Innovasjon Norge har støttet. Bedriften har høy kunnskap om bygging av store vindkraftanlegg. Målsettingen er å bygge store og kostnadseffektive vindturbiner til bruk i nordisk klima og landskap.

President

Regjeringen har hatt drøftinger med Sverige om et felles el-sertifikatmarked. Drøftingene viste at dette ville blitt en dyr ordning for norske forbrukere og norsk næringsliv.

Regjeringen vil på et senere tidspunkt presentere hvilke ordninger som i stedet skal på plass for å fremme ny fornybar energi.

Det kan også nevnes at regjeringen har besluttet å etablere et utviklingsprogram for grønt reiseliv i Norge. Rammen for 2007 er satt til 25 mill. kroner. Grønn turisme inngår også som en del av regjeringens kommende handlingsplan for bærekraftig bruk, forvaltning og skjøtsel av verneområder.

President,

Jeg setter pris på interpellantens engasjement for miljøvennlig teknologi og muligheten for å skape nye arbeidsplasser på bakgrunn av denne teknologien.

Økt satsing på relevante virkemidler er et viktig steg i riktig retning for å fremme norsk miljøteknologi.

Regjeringen vil følge opp Soria Moria-erklæringen når det gjelder strategiske satsinger knyttet til miljøforbedringer. Vi satser allerede betydelig og vil fortsette å gjøre det fremover.