Nærings- og handelsminister Odd Eriksen

Næringsministeren åpnet senter for solcellemateriale

PFI-bygget, Høgskoleringen 6B, Trondheim, 11. september 2006

Kjære alle sammen,

I dag er det fint å være næringsminister. Jeg er glad i solskinnshistorier. Denne historien handler om Norge, som med lange, mørke vintrer og ikke alltid like solfylte somre, er i ferd med å bli verdens beste til å lage strøm av sollys. Utgangspunktet har vært kunnskap, kompetanse og vilje til samarbeid.

Næringsministeren åpnet senter for solcellemateriale

For noen tiår siden sleit man med å finne løsninger på avgassproblemet i ferrosilisumindustrien. Resultatet ble at man ikke bare fant løsninger på problemutslipp, men også at ”avfallet” kunne brukes i andre sammenhenger. Dette ble en del av eventyret omkring norsk utnyttelse av silisium.

Men å gjøre gull av gråstein kommer ikke av seg sjøl. Her har det vært forsket. Ny viten er blitt bygget opp ved at forsknings- og industrimiljøer har jobbet i lag. Dette har ført til nye og spennende bedrifter.

Det er derfor flott å oppleve at vi har fått etablert et forskningssenter for solcellematerialer. Dette er noe vi trenger i Norge.

I dag har vi høy produktivitet og verdiskaping i norsk økonomi, og vi har et konkurransedyktig næringsliv.

Men: Det at vi har høy verdiskaping i dag, betyr ikke at vi er sikret dette også i framtida.

Vi vet at oljeutvinningen ikke vil holde seg på dagens nivå. Samtidig vil pensjonsforpliktelsene øke i årene framover. Å finansiere framtidas velferdssamfunn er en krevende oppgave.

Vi må derfor legge til rette for lønnsom nyskaping. Norsk næringsliv må kontinuerlig kunne omstille seg. Vi må dyrke frem de gode ideene. Vi trenger en kultur for nytenkning som bidrar til at innovasjoner og nye bedrifter kan vokse fram. I den sammenheng er dette forskningssenteret for solcellematerialer et viktig bidrag.

Regjeringen har satt innovasjon høyt på dagsordenen. Vi er nødt til å være innovative for å henge med i den globale konkurransen. I erklæringen fra Soria Moria sier vi:

”Vårt mål er at Norge skal bli en av de ledende, innovative, dynamiske og kunnskapsbaserte økonomier i verden innenfor de områder hvor vi har fortrinn.”

Skal vi realisere vår visjon, må vi satse på forskning, innovasjon og nyskaping.

Forskning er viktig for framtidig verdiskaping i næringslivet. Vi ønsker at fremtidas næringsliv skal være enda mer forskningsintensivt enn i dag. Vi legger derfor til rette for at næringslivet ønsker å investere mer i forskning. Og vi vil stimulere til mer samarbeid mellom forskning og næringsliv.

Regjeringen vil fremme en kultur for nyskaping og gründervirksomhet. For å nå dette målet om nyskapning er vi avhengig av individer og bedrifter med kreativitet, skapervilje, kunnskap og kompetanse.

På en dag som denne er det nærliggende å trekke fram Alf Bjørseth – teknologen, industrimannen og gründeren. Få passer bedre til slike karakteristikker enn nettopp han!

«Det hele startet med at Hydro la ned sin fabrikk i Glomfjord», har han sagt. Bjørseth ble involvert i omstillingsprosessen i Glomfjord for å finne nye arbeidsplasser og muligheter der. Gjennom kontakt med europeiske solenergiprodusenter fant han og medgründer Reidar Langmo ut at det var behov for en kostnadseffektiv produsent av silisiumwafere.

Resultatet av prosessen ble oppstarten av ScanWafer i 1994. Selskapets første produksjonsanlegg var operativt fra 1997 – og siden har virksomheten vokst svært raskt.

ScanWafer har ved flere anledninger bidratt til viktig omstilling av norske industriarbeidsplasser.

Den norske industribedriften REC (Renewable Energy Corporation) har posisjonert seg som en av de mest lønnsomme leverandørene av solcelleanlegg. Og det på et av verdens mest ettertraktede vekstmarkeder. Så langt har det vist seg at produksjonsanlegg av wafere har vært konkurransedyktige i Norge.

Behovet for energi øker. Dette er udiskutabelt. Samtidig har vi store utfordringer med å utvikle en bærekraftig energiforsyning – både nasjonalt og globalt. Dette vil kreve økt bruk og produksjon av fornybar energi.

Denne utfordringen vil Regjeringen møte ved å satse mer på forskning for nye og miljøvennlige energiteknologier.

Regjeringen vil at Norge skal være en miljøvennlig energinasjon. Derfor skal vi også være verdensledende innenfor utvikling av miljøvennlig energi.

Gjennom en satsing på fornybare energikilder og energieffektivisering, skal vi bidra til etablering av et variert og miljøvennlig energisystem. Dette gjelder både i nasjonal, men også i global sammenheng. Samtidig er det et mål å utnytte de norske fortrinnene i energisektoren. På flere områder har vi stort verdiskapingspotensial og muligheter for ny næringsutvikling.

Veksten i etterspørselen etter solcelleanlegg har vært stor de siste årene. Etterspørselsveksten har kommet i takt med stadig synkende kostnader på solenergiutstyr, og økte offentlige miljøsubsidier i enkelte land.

De viktigste nasjonale markedene for denne type utstyr i dag er Japan, Tyskland og USA. På sikt vil land som India og Kina bli svært viktige. Også Afrika kan representere interessante markeder i et utviklingsperspektiv.

Prognosene fremover er også svært gode, blant annet fordi behovet for reduksjon av klimagassutslipp tvinger både myndigheter og selskaper til å premiere fornybare energikilder.

Kostnadseffektiv fremstilling av silisium til solcelleproduksjon har et stort eksportpotensial. Her har Elkem Solar posisjonert seg med nyutviklede produksjonsprosesser for silisium til solcelleindustrien.

I dag begrenses veksten i solcelleindustrien av tilgang til silisiummetall med riktig kvalitet. Flere av verdens største internasjonale selskaper, som British Petroleum, General Electric og Shell har annonsert at de skal investere store ressurser på forskning innen solenergi de neste ti årene, blant annet i å utvikle alternativer til silisium-teknologien.

Norske bedrifter har gode forutsetninger for å kunne føre an i utviklingen av solcelleteknologien. Men som sagt, det er nye aktører på vei inn i markedet og det utvikles stadig nye teknologier.

Det er derfor svært viktig at selskapene har forståelse for betydningen av teknologiutvikling for å opprettholde konkurransefortrinnet, og at de er villige til å satse tilstrekkelig på forskning og utvikling.

Etableringen av Gemini-senteret ”PV Solcellematerialer” her i Trondheim har alle forutsetninger til å bli en viktig støttespiller både for eksisterende og ufødt næringsliv.

På NTNU og SINTEF har det vært jobbet med disse problemstillingene gjennom mange år og forskningsmiljøene her har høy kompetanse.

Jeg setter pris på både det tette samarbeidet mellom NTNU og SINTEF og det at det nå etableres et Geminisenter på dette spennende og fremtidsrettede området.

Geminisenteret vil ha som hovedoppgave å bidra til oppbygging av fagmiljøer med høy kvalitet og å legge forholdene til rette for at forskning og næringsliv sammen kan gripe nye muligheter.

Dette er veldig bra. Dette vil kunne gi en fokusert og koordinert forskningssatsing på et viktig område.

Senterets samarbeid med næringslivet er etter min oppfatning av stor betydning. Det har vist seg at interessante innovasjoner ofte skjer i et samspill mellom næringsliv og forskning.

På solenergiområdet har samspill mellom det offentlige og næringsliv gitt gode resultater. Det viser at vi kan få det til når vi spiller på lag.

Nå har jeg den ære å foreta den offisielle åpningen av ”PV Solcellematerialer”.

Jeg ønsker senteret all mulig hell og lykke og en lysende fremtid.