Statssekretær Karin Yrvin

Nye tider for sjøfolks arbeids- og levevilkår

Innlegg i Dagsavisen 20. juli 2006

Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) har vedtatt en ny konvensjon om sjøfolks arbeids- og levevilkår. Konvensjonen er et resultat av 5 års samarbeid mellom arbeidsgiver- og arbeidstakersiden og myndigheter. Det var bred støtte blant medlemslandene i ILO for den nye konvensjonen, og nå er det viktig at vedtaket blir forvaltet på en best mulig måte.

Internasjonal regulering av arbeids- og levevilkår er helt nødvendig. Vi vet at et stort antall arbeidstakere i hele verden, inkludert sjøfolk, lider under mangel på regulering av arbeids- og levevilkår. Et lands manglende evne eller vilje til å sikre best mulige arbeids- og levevilkår skaper utfordringer for oss alle, og er et hinder for de som ønsker å forbedre forholdene i eget land. Globaliseringen av verdensøkonomien gjør utviklingen av internasjonale standarder stadig viktigere.

Den nye konvensjonen har tre målsettinger:

• Forhindre at dårlige arbeids- og levevilkår skal være et konkurransefortrinn i internasjonal skipsfart.
• Sikre likeverdige konkurranseforhold for aktørene i næringen.
• Sørge for at arbeids- og levevilkår blir like viktig for sikkerhet på havet som skipssikkerhet, miljøvern og utdannelse.

Det er min vurdering at konvensjonen legger et godt grunnlag for å nå disse målene, og vi må nå gjøre vårt for at det nye regelverket skal tre i kraft.

Verdenshandelen er avhengig av sikker og effektiv transport av varer. Skipsfarten spiller en avgjørende rolle på dette området, noe den vil gjøre også i fremtiden. Brukere stiller strenge krav til kvalitet, sikkerhet og effektivitet i de tjenester som tilbys. For å kunne ivareta disse kravene må skip navigeres og drives på en sikker og effektiv måte. Dette vil bare være mulig ved å ansette kvalifiserte sjøfolk, og ved å gi dem gode arbeids- og levevilkår.

Skipsfart står i dag for 90 prosent av den internasjonale transporten av varer. Selv om skipsfart allerede er den sikreste og mest effektive formen for transport, er det rom og behov for forbedringer. Gode arbeids- og levevilkår spiller en viktig rolle når det gjelder sikkerhet til sjøs, noe som kommer til uttrykk i den nye konvensjonen.

Norge er en maritim nasjon med en lang og stolt skipsfartshistorie. I Soria Moria-erklæringen har vi sagt at det maritime er et av fem områder vi skal satse spesielt på, fordi vi her har spesiell kompetanse eller særlige fortrinn. Skipsfarten er viktig for livet langs kysten, og i tillegg spiller norske skip og norske redere en viktig rolle når det gjelder internasjonal transport. Skipsfart er den nest største eksportindustrien vår, og regjeringens mål er at vi skal opprettholde og styrke norsk skipsfart og arbeidsplassene på norske skip.

Den nye konvensjonen er viktig for alle land som spiller en rolle i den maritime næringen, enten som flaggstat, havnestat, kyststat eller som hjemland for sjøfolk. For et land som Norge og norsk skipsfart vil konvensjonen derfor ha stor betydning. For at målene skal nås må flest mulig land ratifisere konvensjonen. ILOs konvensjoner er ratifisert og implementert i varierende grad, og dette er en utfordring. I den nye konvensjonen er det satt krav om at 30 land med minst 33 % av verdensflåten må ratifisere før den kan tre i kraft.

Land som ratifiserer konvensjonen signaliserer at de vil ha like konkurranseforhold til sjøs, og de sender ut et sterkt signal om at land som ikke oppfyller kravene ikke skal ha noen konkurransefordel av dette.

Konvensjonen legger stor vekt på flaggstatens eget ansvar, men det vil også gjennomføres kontroller når skip legger til kai i andre land. Skip fra land som ratifiserer konvensjonen blir gjenstand for en sertifikatkontroll, men skip fra land som ikke ratifiserer konvensjonen må gå igjennom en tidkrevende havnestatskontroll der arbeids- og levevilkårene om bord blir undersøkt. Det vil derfor være en ulempe å ikke ratifisere konvensjonen, noe som forhåpentligvis vil legge til rette for en bredest mulig ratifikasjon. De landene som har gode arbeids- og levevilkår og de som har som mål å oppnå dette, vil på denne måten ha alt å tjene på å ratifisere konvensjonen, slik at den kan tre i kraft så raskt som mulig. De land som ikke ønsker å følge konvensjonen, skal ikke kunne utkonkurrere oss på dette området.

Myndighetene er avhengige av et godt partnerskap med næringen for å møte utfordringene og nå målene, og partnerskapet vil bare virke dersom alle involverte parter bidrar. Gode arbeids- og levevilkår og forebygging av yrkesskader og yrkessykdommer er klare mål for regjeringen, og i dette ligger også grunnlaget for vår støtte til arbeidet i ILO.

Norske myndigheter ønsker å bidra aktivt til etableringen av internasjonale standarder, og vi forventer at andre lands myndigheter gjør det samme. Nå handler det om å få på plass en effektiv internasjonal regulering av sjøfolks arbeids- og levevilkår.