Nærings- og handelsminister Odd Eriksen

Regjeringens satsing på nordområdene

Statsråden Odd Eriksens innlegg på Nordkalottkonferansen 2006 i Bodø, fredag 11. august 2006

Kjære venner,

Takk for invitasjonen!

Jeg er glad for anledningen til å komme til Bodø og snakke om regjeringens satsing på nordområdene.

Jeg kan også konstatere at Bodø er i fokus som møteplass for det nordiske samarbeidet.

En snau måned etter Nordkalottkonferansen skal byen være vertskap for nordisk Ministerråds møte for de nordiske nærings-, energi og regionalministrene. Og i dag åpner tørrfiskfestivalen. Kort sagt – det svinger i Bodø for tiden!

La meg begynne med å slå fast noe jeg vil tro dere alle er enige i: Vi trenger et konkurransedyktig næringsliv.

Bare da kan vi styrke, fornye og videreutvikle velferdssamfunnet, eller sagt på en annen måte: bygge barnehager, skoler og sikre omsorg i alle livets faser.

Arbeidet for å styrke næringslivets konkurransekraft er en kontinuerlig prosess.

Det krever vilje, lagånd og langsiktighet.

Og det krever innsats fra dere i næringslivet, fra kommunene, fra fylkeskommunene og fra oss i regjeringen.

Derfor vil vi i regjeringen ha tett kontakt med alle deler av landet om spørsmål knyttet til verdiskaping og næringsutvikling. Vi skal trekke på den kompetansen som finnes i sentrale strøk, i distriktene, i nord og i sør.

---

Men Nord-Norge står på mange områder i en særstilling.

Hvorfor?

La meg nevne tre viktige årsaker:

For det første inneholder havområdene utenfor Nord-Norge betydelige petroleums- og fiskeressurser.

Disse ressursene vil være svært viktige for Norges og Nord-Norges økonomiske utvikling i årene som kommer.

For det andre er disse havområdene svært sårbare. Det er viktig å ha ytterst strenge miljøkrav for å verne om det biologiske mangfoldet.

For det tredje er nordområdene en region hvor utenrikspolitikk har en framtredende plass. Det norske forvaltningsregimet og suverenitetshevdelsen berører her vårt forhold til Russland og andre land. Dette krever en helhetlig politikk med langsiktige løsninger.

Disse forholdene gjør Nordområdene til en unik region, både i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv.

Derfor har regjeringen utpekt nordområdene som Norges viktigste strategiske satsingsområde i årene som kommer. Arbeidet er kommet godt i gang.

Vi har satt nordområdene på dagsorden. Avisene skriver så og si hver dag om det som skjer i nord – om den dynamikken som preger utviklingen i landsdelen.

Vi har også fått de andre nordiske landene til å se på nordområdene med nye øyne, og i juni møtte statsministeren sine nordiske kolleger på Svalbard.

Det er satt ned et eget regjeringsutvalg for nordområdene, som ledes av utenriksministeren.

Vår oppgave er å sikre at regjeringen arbeider med og for nordområdene ut fra et helhetsperspektiv.

Vårt utgangspunkt er det ansvaret vi har for å ivareta og utvikle nordområdene, men også de enorme mulighetene som nå byr seg.

I tillegg har vi også satt ned et ekspertutvalg som skal gi oss faglige innspill, ledet av rektor Jarle Aarbakke ved Universitetet i Tromsø. Disse har allerede kommet med verdifulle innspill til nordområdestrategien, som vil bli lagt fram i høst. De har også gitt gode bidrag til arbeidet med Barents 2020, regjeringens kunnskapsprosjekt for nordområdene.

Ekspertutvalget gjør en viktig jobb. Men for oss er det like viktig å ha en tett dialog med dere her i nord – myndigheter, befolkning og næringsliv.

Vi står foran store muligheter i Nord-Norge. I sentrum for dette

står utbyggingen av petroleumsressursene.

For å sikre miljøkvaliteten og ressursgrunnlaget er det viktig å se påvirkningen fra ulike aktiviteter i sammenheng.

På dette området er Norge og nordområdene allerede et utstillingsvindu mot verden. Vi har bevist at petroleums-, fiskeri- og miljøinteresser kan ivaretas samtidig.

Regjeringen la før påske fram en helhetlig forvaltningsplan for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten.

Forvaltningsplanen er et godt kompromiss. I planen ses både natur, miljø, fiskeri, skipsfart og petroleumsvirksomhet i sammenheng.

De ulike brukerne av havområdene skal fortsatt kunne utøve sitt virke uten at dette skader miljøet eller ressursgrunnlaget.

---

For 10 år siden viste oljeselskapene liten interesse for Barentshavet.

Situasjonen er nå radikalt forandret.

Snøhvitutbyggingen er med på å skape ny optimisme i store deler av Nord-Norge og har allerede hatt store positive ringvirkninger for lokalsamfunnene langs aksen Hammerfest-Alta.

Samtidig er det et betydelig potensial for større geografisk spredning utover Vest-Finnmark, og for å øke den nordnorske andelen på flere og mer krevende næringsområder.

En viktig utfordring blir å trekke verdiskapingen «inn på land».

Barentssekretariatet, i samarbeid med blant annet Kommunal- og regionaldepartementet, har derfor satt i gang Ringvirkningsprosjektet, som vil vurdere strategier og tiltak for at ringvirkningene på land skal bli størst mulig.

Denne regjeringas utgangspunkt er at bruk av naturressurser skal gi arbeidsplasser og aktivitet lokalt og regionalt i Norge.

For størst mulig effekt og verdiskaping må næringsliv, forskningsinstitusjoner og lokale, regionale og statlige myndigheter spille på lag.

En annen viktig dimensjon er kjønn.

I 2002 var bare 15 % av de sysselsatte i norsk petroleumsrettet virksomhet kvinner. Utviklingen av petroleumssektoren i nord innebærer en ny situasjon og dermed et potensial for å endre dagens kjønnsdeling.

Dette er en viktig dimensjon som vi skal ha med oss i det videre arbeidet. Jarle Aarbakke har derfor helt rett i det følgende:

En av de viktigste målsettingene for nordområdepolitikken er at nordområdene blir et attraktivt sted å bo og jobbe for kvinner i fremtiden.

Nord-Norge har et bredt næringsgrunnlag – fisk, energi, reiseliv, industri og handel.

Skal alle disse områdene blomstre, må kunnskapsgrunnlaget være i orden.

Det betyr å ta i bruk lokal kunnskap.

Og det betyr satsing på forskning.

Derfor er Barents 2020 en del av regjeringens nordområdesatsing. Et viktig formål med Barents 2020 er utveksling av kunnskap mellom akademiske institusjoner og næringslivet.

Her vil jeg rose engasjementet til Handelshøgskolen i Bodø, som er i ferd med å etablere et senter for nordområdekompetanse i næringslivet – i samarbeid med Innovasjon Norge. Senteret skal bidra med kompetanseoppbygging i næringslivet med fokus på energi og russiske markeder.

Dette er et viktig prosjekt. Nordområdesatsingen krever at vi bruker den beste kompetansen vi har. Og petroleumsvirksomhet i arktiske strøk krever at vi er verdensledende på teknologifronten.

Går det som regjeringen vil, så blir nettopp kunnskapsindustri en fremtidig vekstsektor i Nordland og de to andre nordnorske fylkene.

Derfor satser vi på energiutvinning, kunnskapsbasert næringsutvikling og styrking av regionale kunnskapssentra.

Et eksempel på dette er den betydelige økningen av Norges deltagelse i europeiske romfartsprosjekter under denne regjeringen.

Dette vil bidra til økt forskning og teknologisatsing i norske bedrifter. Det er viktig for regjeringen.

Ikke minst vil det skape attraktive, høyteknologiske arbeidsplasser i Nord-Norge og på Svalbard.

Men heller ikke på dette området er det myndighetene og våre programmer som skal komme med alle svarene. Når det kommer til stykket, er det jo dere som skaper verdiene!

Jeg vil her berømme Høgskolen i Bodø for deres omfattende samarbeid med flere russiske utdanningsinstitusjoner.

Det omfatter blant annet en mastergrad innen energi og ressursforvaltning som er etablert i fellesskap med det anerkjente MGIMO-universitetet i Moskva.

Høgskolen samarbeider også med universiteter i Murmansk og Arkhangelsk, og bidrar slik til viktig kompetanseoverføring og kunnskapsproduksjon i nordområdene.

Dette er en type samarbeid vi trenger mer av.

---

Regjeringen tilnærmer seg nordområdene fra et helhetsperspektiv, og nordområdesatsingen må sees i sammenheng med potensialet for økonomisk utvikling i disse områdene. For å utnytte dette potensialet vil regjeringen føre en aktiv næringspolitikk og satse på næringer hvor Norge har særlige fortrinn.

Soria Moria - erklæringen peker på fem satsingsområder fremover: maritim og marin sektor, energi, reiseliv og miljø. Innenfor samtlige av disse områdene peker Nord-Norge og resten av nordområdene seg ut som områder med store ressurser og muligheter.

Regjeringens satsing på disse næringene vil derfor få stor betydning for nordområdene!

Soria Moria - erklæringen slår også fast at regjeringen vil utarbeide nasjonale strategier for enkeltnæringene hvor Norge har særlige fortrinn.

Vi er i gang i Nærings- og handelsdepartementet med en aktiv oppfølging av denne målsetningen.

Dette gjør vi ved å utarbeide en nasjonal reiselivsstrategi og en nasjonal maritim strategi.

Et viktig utgangspunkt for regjeringens næringspolitikk er at vi ønsker et nært samspill mellom næringslivet og myndighetene.

Staten skal engasjere seg på et bredt felt i næringspolitikken for å bidra til næringsutvikling, nyskaping og et konkurransedyktig næringsliv.

Som et ledd i dette har vi i budsjettet for 2006 styrket Innovasjon Norge med mer enn 300 millioner kroner.

Disse midlene skal bidra til flere forsknings- og utviklingskontrakter og mer internasjonalisering i norsk næringsliv. De skal også gi støtte til små og mellomstore bedrifter, og til profilering av Norge som reisemål.

Vi har også fått på plass to distriktsrettede såkornfond her i Nord-Norge. Fondsforvaltingsselskapene er lokalisert til Tromsø, og hit til Bodø.

Til sammen er disse fondene på mer enn 510 millioner kroner. Gjennom offentlig-privat samarbeid skal fondene sikre at bedrifter i hele landsdelen får tilgang til risikovillig kapital.

Det at administrasjonen av et av fondene er lagt til Bodø, er et tegn på at kapitalforvaltningsmiljøet her i byen er både kompetent og profesjonelt.

Som en del av regjeringens aktive næringspolitikk har vi sørget for differensiert arbeidsgiveravgift blir gjeninnført fra 1. januar 2007. Dette vil gjøre det billigere for næringslivet å sysselsette sine arbeidere i hele Nord-Norge. Jeg er svært glad for at regjeringen nylig fikk gjennomslag i ESA om at dette også skal gjelde i Tromsø og her i Bodø.

Regjeringen har også sørget for betydelig vekst i kommuneøkonomien. Etter at denne regjeringen kom til makten, har kommunesektorens frie inntekter økt med til sammen om lag 8 milliarder kroner i 2006 og 2007.

Regjeringen har også tatt tak i problemene knyttet til overfiske i Barentshavet ved å styrke Kystvakta og Fiskeridirektoratet sitt arbeid med ressurskontroll.

I forrige uke var statsministeren og fiskeriministeren i Kirkenes og presenterte regjeringens videre arbeid mot svartfiske. Overfisket er både en trussel mot vår næringsvirksomhet og våre lokalsamfunn. Samtidig som det er et globalt problem. Regjeringen arbeider derfor også internasjonalt for å bekjempe dette globale problemet. Får vi bukt med overfisket, får vi også en større kake å dele! Dette vil komme fiskerinæringa og kystsamfunnene til gode.

Regjeringen ønsker å bidra til økt verdiskapning i petroleumssektoren. Vi har derfor økt bevilgningen til petroleumsforskning til om lag 400 millioner kroner i år.

Jeg er også glad for å kunne melde at vi har sett svært gledelige tegn til positiv utvikling i utnyttelsen av ringvirkninger på land av petroleumsvirksomheten offshore.

I juni i år foreslo BP Norge å legge driftsstøtteenheten og forsyningsbasen for feltet Skarv til Sandnessjøen. Helikopterbasen ble foreslått lagt til Brønnøysund.

Denne løsningen vil styrke det industrielle miljøet i regionen og legge til rette for en utvikling av basene langs Helgelandskysten. Løsningen gir gunstige lokale og regionale ringvirkninger. Dette er helt i tråd med Regjeringens målsetninger.

Regjeringen har også styrket SIVAs budsjett betydelig. Dette vil komme nordnorsk næringsliv til gode gjennom tilrettelegging for økt innovasjon. Som en del av nordområdesatsningen styrkes også SIVAs internasjonale engasjement gjennom utvikling av nye innovasjonssentre i Nordvest-Russland.

I løpet av de siste 10-15 årene har et femtitalls norske bedrifter etablert seg gjennom SIVAs næringspark i Murmansk. SIVA har fått 4 millioner kroner til å videreutvikle næringsparken i Murmansk til et innovasjonssenter.

I tillegg planlegger SIVA å opprette et nytt innovasjonssenter i Arkhangelsk.

For dette handler også om Russland.

Tidlig i vår var jeg i Moskva på det niende møtet i Den norsk-russiske økonomiske samarbeidskommisjonen.

Kommisjonen er et viktig forum for nettopp å utvikle næringssamarbeidet med vår store nabo i nordøst.

Det sterkeste inntrykket jeg tok med meg fra Moskva, var inntrykket av optimisme og framgang i det økonomiske samarbeidet med Russland.

Handelen med Russland går så det suser.

Norske investeringer vokser.

Og, ikke minst, norske selskaper gjør det svært bra der borte.

Jeg møtte selv flere av dem da jeg var i Moskva og fikk et solid inntrykk.

Norske bedrifter satser på Russland – innen telekom, skipsbygging, petroleumsvirksomhet, næringsmiddelproduksjon og andre områder.

Norske myndigheter vil bidra til denne utviklingen.

Vi vil fortsette å prioritere forholdet til Russland. Ettersom handelen har økt så betydelig, har vi gått inn for å utvide åpningstiden ved Storskog grensestasjon i Finnmark. Dette vil gi næringslivet mulighet til å få enda mer varer over grensen! Vi venter nå på russisk respons på dette initiativet.

Jeg vil fortsette å føre en aktiv dialog med mine kolleger i den russiske regjeringen for å sikre gode rammevilkår for utenlandsk næringsvirksomhet der borte.

Og vi vil fortsette å bistå norske selskaper i å etablere seg på det russiske markedet.

Russland er et krevende marked, men norske selskaper viser daglig at mens utfordringene er store, er mulighetene større.

Alles øyne er nå rettet mot Barentshavet og de store olje- og gassressursene der – både på norsk og russisk side.

I Barentshavet er Norge og Russland partnere.

President Putin har uttalt at ressursene er på russisk side og teknologien og kompetansen på norsk side.

Statoil og Hydro er med på en kortliste med fem selskaper i konkurransen om å delta i utbyggingen av det enorme gassfeltet Shtokman på russisk side.

Gjennom utbyggingene Snøhvit og Ormen Lange har selskapene demonstrert sin meget relevante tekniske ekspertise innen feltutbygging offshore.

Denne ekspertisen er attraktiv for russerne.

Statoil, Hydro og ikke minst norske leverandørbedrifter kommer til å være spydspissen i vårt økonomiske partnerskap med Russland i nord.

Det er allerede inngått kontrakter om norske leveranser til oljefeltet Prirazlomnoje til en sum av ca. halvannen milliard kroner.

Norsk-russisk partnerskap på energisiden er allerede et faktum, og vil fortsette å utvikle seg i årene som kommer.

Dette er et partnerskap med store muligheter for dere og for landsdelen.

---

Regjeringens satsing på nordområdene er en stor ambisjon som omfatter mange fagfelt.

Dette fordrer et nært samarbeid mellom institusjoner, myndigheter, næringsliv og nøkkelpersoner i landsdelen.

Vi ønsker en god dialog med dere i nord. Vi vil være gode lyttere og ta deres kompetanse og ekspertise på alvor.

Derfor må vi med jevne mellomrom sette oss ned for å gjennomgå status og diskutere de oppgavene som ligger foran oss.

Nordområdene byr på store muligheter.

Gjennom næringspolitikken vil vi arbeide for å sikre arbeidsplasser og livskraftige lokalsamfunn i Nord-Norge.

Sammen skal vi arbeide for at framtiden sikres på best mulig måte for alle sektorer, alle interesser og alle innbyggere.

I denne viktige oppgaven vil dere som bor og arbeider i Nord-Norge, spille en nøkkelrolle.

Takk for oppmerksomheten.