Regjeringen tar sats i innovasjonspolitikken

Under overskriften ”Tilløp uten hopp” skriver Christian Hambro, tidligere direktør i Norges forskningsråd, at regjeringens nylig framlagte stortingsmelding om innovasjon staker opp en kurs i riktig retning, men er for lite konkret og ambisiøs. Jeg er enig i det første og uenig i det andre utsagnet.

For det første: En stortingsmelding er ikke en handlingsplan, men skal – slik Hambro riktig er inne på – stake ut en kurs og en retning. Stortingsmeldingen om innovasjon presenterer helheten i regjeringens politikk for langsiktig bærekraftig verdiskaping og velferd, og viser retning for det videre arbeidet. Meldingen tar utgangspunkt i EUs og OECDs brede definisjon av innovasjon der kjernen er at innovasjon inneholder et nyhetselement og har økonomisk verdi. 

Som Hambro også påpeker er meldingen et nybrottsarbeid og den første i sitt slag i Norge. Meldingen er ambisiøs, og vil følges opp i budsjetter og gjennom utvikling av målrettede tiltak i dialog med næringslivet og andre aktører.

For det andre: Innovasjonsmeldingen er også konkret og inneholder en rekke tiltak. Meldingen beskriver blant annet hvordan vi vil fremme innovasjon i små og mellomstore bedrifter, en kultur for entreprenørskap og kvalitet i utdanningen. Den beskriver hvordan vi vil styrke innovasjonsevnen i offentlig sektor, forskningen i næringslivet, bruken av design som innovasjonsverktøy og virkemidlene for innovasjon. Og den beskriver hvordan vi vil utvikle innovasjonspolitikken videre, gjennom å forbedre kunnskapsgrunnlaget, ved å opprette strategiske råd for små og mellomstore bedrifter og for miljøteknologi, og ved å sette i gang utredninger på områder som medarbeiderdrevet innovasjon og entreprenørskap. Vi vil i tillegg styrke de kliniske utprøvingsenhetene ved sykehusene samt utrede et nytt havlaboratorium i Trondheim. Begge er eksempler på tiltak som viser at vi tar helt konkrete grep for å styrke forskning og innovasjon.  

Jeg er uenig i Hambros beskrivelse av utredningsarbeid med ”ørkenvandringer med utredninger”. Når regjeringen skal bruke fellesskapets midler til nye tiltak er det viktig at de er godt utredet, og at de er utarbeidet i dialog med næringsliv og forskningsmiljøer. Bare slik kan vi sikre at tiltakene blir treffsikre og at de faktisk fører til ønskede forbedringer i samfunnet.