Skjevt om sjøfolks arbeidsvilkår

Ingen annen regjering har gjort mer for norske sjøfolk enn Stoltenberg-regjeringen.  Jeg mener derfor det er en svært skjev fremstilling Bjørn Haave fra Norsk Sjøoffisersforbund gir i Dagbladet 8. juli.

Det er FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) som fastsetter internasjonale minimumskrav bl.a. til hvor lenge sjøfolk skal stå på vakt og hvor lang hvile de har krav på. Per i dag er det ingen forslag om å endre hovedregelen om minimum ti timers hvile over en 24 timers periode. Problemstillingen Bjørn Haave tar opp, knytter seg derimot til en unntaksbestemmelse. Det er forslag om å endre denne slik at det ikke lenger vil være et ufravikelig krav om minst 6-timer hvile i en 24-timersperiode.

Det er foreløpig ikke fattet noe endelig vedtak verken i EU eller i IMO. Etter planen skal saken vedtas i IMO i juni 2010. Norge har i en rekke møter i EU argumentert for at hviletiden må være minst seks timer. Dersom Norge ikke får gjennomslag i EU for vårt synspunkt, vil vi vurdere å reservere oss mot EUs posisjon, slik at vi står fritt til å forhandle saken i IMO.

Regjeringen er svært opptatt av vilkårene til norske sjøfolk. La meg bare kort nevne noen eksempler. Norge var for det første et av de første landene som ratifiserte den nye ILO-konvensjonen om sjøfolks arbeids- og levevilkår. Dette vil innebære en klar styrking av sjøfolks rettigheter. Vi har for det andre utvidet nettolønnsordningen i flere omganger. Og for det tredje har vi bevilget 65,5 millioner kroner i 2008 og 2009 til å styrke infrastruktur og kompetanse i norske maritime skoler. Dette har bidratt til at rederiene nå tør satse på norske sjøfolk.  Antall norske sjøfolk økte fra 2006 til 2008 med ca 15 prosent, og søkningen til maritime skoler har økt betydelig. Det viser at regjeringen satser målrettet på norske sjøfolk.