Spørsmål nr 1236 til skriftlig bevarelse fra stortingsrepresentant Tord Lien om hvalsafarinæringens betydning for turismen i kommunene Andøy og Øksnes

Jeg viser til henvendelse fra Stortingets president av 28. september 2006 vedlagt spørsmål fra stortingsrepresentant Tord Lien av 27. september 2006 vedrørende ovennevnte.

Spørsmål

Hvalsafarinæringen i kommunen Andøy og Øksnes representerer en viktig attraksjon og er nøkkelvirksomhet for turismen i de to kommunene. Virksomheten står imidlertid nå i fare for å forsvinne på grunn av strenge sikkerhetskrav. Kravene tar ikke hensyn til at virksomheten utelukkende pågår i kystnære strøk, er væravhengig og foregår i fullt dagslys. Vil statsråden gripe inn å bidra til at det kan drives hvalsafari også neste år i Vesterålen?

Hvalsafari må være helt i tråd med det regjeringen peker på under St. meld 8 (2005-2006), hvor turisme skal være et satsningsområde for Nordområdene. Virksomheten foregår praktisk talt i det som i petroleumssammenheng kalles Nordland VII. Skulle denne virksomheten bli lagt ned på grunn av strenge krav fra regjeringen, ville det virke litt merkelig bare måneder etter at regjeringen vernet Nordland VII fra petroleumsvirksomhet og proklamerte at regionen skulle kunne leve av fiskeri og turisme. Skulle næringen forsvinne, ville det påføre turistnæringen i området en alvorlig knekk som ville ramme langt flere arbeidsplasser enn de som er direkte involvert i hvalsafari i de to kommunene. Jeg gjør oppmerksom på at begge kommunene er netto fraflyttingskommuner og trenger den back-up de kan få fra regjeringens side.

Svar

Regjeringen er opptatt av videreutvikle norsk turisme og reiseliv, da dette er en viktig næring for distriktene og en viktig eksportartikkel for Norge.

Etter min mening er ikke det eksisterende sikkerhetsregelverket til hinder for at man kan utvikle kystnære reiselivsprodukter og fremme positiv næringsutvikling i Nord- Norge. Som ellers i Norge er det imidlertid et krav at passasjertransport skal skje på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte, med fartøy som tilfredsstiller sikkerhetskravene som gjelder for passasjerskip. Sikkerhetskravene for passasjertransport vil blant annet avhenge av et skips størrelse, bygge år, antall passasjerer og fartsområde.

Det norske sikkerhetsregelverket bygger på internasjonale bestemmelser som vi har forpliktet oss til å følge. Et nasjonalt fravik fra regelverket vil innebære en reduksjon av den styrkede sikkerhetsstandarden som EU innførte ved minimumskravene i direktiv 98/18/EF.

Sikkerheten for passasjerer og besetning er etter min mening det viktigste i denne saken. Det vil innebære en uthuling av sikkerhetsregelverket hvis man skal tillate at for eksempel fiskefartøy som konverterer til passasjerskip ikke skal tilfredsstille kravene som gjelder for andre passasjerskip.

Med hilsen
Dag Terje Andersen