Redegjørelse i Stortinget om salget av TV2

Statsråd Trond Giske Stortinget 19. januar 2012

President,

Jeg viser til mitt brev til Stortinget av 16. januar i år og takker for muligheten til å redegjøre for håndteringen av statens eierskap i Telenor i forbindelse med A-pressens salg av aksjer i TV2. Telenor, der staten er aksjonær med 54 pst, er en betydelig aksjonær i A-pressen.

President,

Det statlige eierskapet i norsk næringsliv er omfattende, og staten forvalter store verdier på vegne av fellesskapet. Av hensyn til statens investeringer, selskapene og medaksjonærer er det viktig at staten forvalter sitt eierskap på en profesjonell måte. Det er full overensstemmelse mellom dette og den ambisjonen regjeringen har om å være en aktiv eier som ønsker å bidra til selskapenes industrielle og økonomiske utvikling.

Statens rammer og prinsipper for den statlige eierskapspolitikken har ligget fast gjennom vekslende regjeringer siden eierskapsprinsippene ble etablert i 2002. Disse prinsippene ligger også til grunn for den nåværende regjeringens eierskapsutøvelse og ble senest formidlet til Stortinget i den nye eierskapsmeldingen, som jeg la frem våren 2011.

Eierskapsutøvelsen

President,

Den statlige eierskapspolitikken skal utøves i henhold til rolledelingen mellom selskapets aksjonærer, styre og ledelse slik det fremgår av selskapslovgivningen og innenfor rammen av allment anerkjente prinsipper for eierstyring og selskapsledelse.  

Det innebærer at staten i selskaper med forretningsmessige mål utøver eiermakt gjennom generalforsamlingen, med respekt for rolledelingen i selskapslovgivningen. Det legale rammeverket her er blant annet allmennaksjeloven, og særlig § 5-1, hvor det fremgår at aksjeeierne utøver den øverste myndighet i selskapet gjennom generalforsamlingen, og aksjelovens/allmennaksjelovens § 6-12 som innebærer at forvaltningen av selskapet hører inn under styret og daglig leder 

En konsekvens av dette er at statsråden ikke har vedtaksmyndighet i selskapet utenfor generalforsamlingen, jf. statens eierstyringsprinsipp nr. 3 ”eierbeslutninger og vedtak skal foregå på generalforsamling”. Videre har staten tradisjonelt vært varsom med å instruere selskapene på generalforsamling i enkeltsaker, ettersom det kan undergrave rolle- og ansvarsdelingen og kan ha sider mot det konstitusjonelle ansvaret og mot mulig erstatningsansvar overfor tredjeparter. I deleide selskaper er det i tillegg begrensninger av hensynet til de andre aksjeeierne og aksjelovens likhetsprinsipp slik det fremgår av aksjeloven/allmennaksjeloven § 5-21.

Innenfor disse rammene, er regelmessige kontaktmøter med selskapets ledelse en sentral del av oppfølging av det statlige eierskapet. Slike kontaktmøter er vanlig også for mange av de private aksjonærene i selskapene. Normalt har departementet kvartalsvise møter med selskapene. Det fremgår også av eierskapsmeldingen. I praksis vil slik kontakt mellom departementet og selskapet være en forutsetning for at departementet kan utøve eierrollen på en forsvarlig måte, og dette har vært praksis under vekslende regjeringer. Tema for slike møter kan blant annet være den økonomiske utviklingen i selskapet, strategiske problemstillinger og samfunnsansvar.

President,

I denne dialogen er det viktig med god informasjon. Selskapet bør selv sørge for å informere og involvere eierne i saker som det er grunn til å tro at er viktige for eier. Det følger av alminnelig praksis i norske selskaper. Det er selskapene som til enhver tid har mest informasjon om egne aktiviteter, og som derfor må utvise et skjønn rundt hvilke saker som det bør informeres om. Departementet blir jevnlig orientert om slike saker i selskapene. 

President,

Stortinget mener også at en slik informasjon er viktig. I Innst. S. nr. 310 (2008–2009) om statens rolle i transaksjonene mellom Aker og Aker Solutions uttaler en enstemmig Kontroll og konstitusjonskomité følgende: ”Komiteen mener saken illustrerer behovet for en tydeliggjøring av statens klare forventninger som eier med hensyn til omfanget av selskapsinformasjon av strategisk eller industriell karakter, hvordan staten skal informeres, hvem som plikter å informere, og tidspunktet for en slik informering.”

President,

Departementet kan også på eget initiativ ta opp ulike forhold. Det fremgår av eierskapsmeldingen at ”det i tillegg til ordinær eierdialog kan tas opp forhold som er av samfunnsmessig betydning i eierdialogen som staten har med selskapene, på lik linje med andre aksjonærer og andre interessenter for øvrig”. Videre står det: ”rammene omkring eierstyring er ikke til hinder for at staten, som andre aksjonærer, i møter tar opp forhold som selskapene bør vurdere i tilknytning til sin virksomhet og utvikling. De synspunkter staten gir uttrykk for i slike møter, er å betrakte som innspill til selskapets administrasjon og styre. Styret har ansvar for å forvalte selskapet til beste for alle aksjonærer og må foreta de konkrete avveininger og beslutninger. Saker som krever tilslutning fra eierne, må tas opp på generalforsamlingen og få sin avgjørelse gjennom aksjonærdemokratiet på ordinær måte.” 

Eksempler 

President,

 
Nærings- og handelsdepartementet har ved enkelte anledninger fått kritikk for eierskapsutøvelsen av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, blant annet med utgangspunkt i undersøkelser gjennomført av Riksrevisjonen. Et gjennomgangstema i denne kritikken har vært at departementet har vært for lite aktiv i sin dialog med selskapene.  

I forbindelse med behandlingen av Riksrevisjonens undersøkelse av lederlønninger i selskaper med statlig eierandel våren 2011 var komiteen opptatt av hvorfor regjeringen som eier ikke hadde gjort nok for å bremse lederlønnsutviklingen i enkelte selskaper. Eksempelvis fikk jeg følgende spørsmål fra Høyres representant i komiteen Foss vedrørende en konkret godtgjørelsesordning i Argentum: ”Ja, jeg stiller igjen spørsmålet: Hva har statsråden gjort i den eierdialog som har vært med Argentum hittil, for å sørge for å undersøke mulighetene for å bringe en avtale til opphør?” 

Stortingets eget kontrollorgan, Riksrevisjonens, la tirsdag denne uken frem en gjennomgang av virksomheten i 2010. Også Riksrevisjonen mener departementet må være mer aktiv. Riksrevisjonen peker blant annet på at ”statens eierskap skal utøves innenfor de rammene som følger av ansvarsdelingen mellom selskapenes eiere og styre” og at ”innenfor disse rammene er aktivt eierskap en sentral forutsetning i regjeringens eierpolitikk”. Videre uttaler Riksrevisjonen at ”etter Riksrevisjonens oppfatning må staten som eier på denne bakgrunn benytte de virkemidler som er tilgjengelig for eierstyring, oppfølging og kontroll på en aktiv måte”.

President,

Forventninger om at vi skal ha en dialog med selskapene reflekteres også i skriftlige spørsmål fra Stortinget. 29. november 2010 stilte Frps nestleder i næringskomiteen Harald T. Nesvik meg følgende skriftlige spørsmål: ”Hva vil statsråden gjøre for å følge opp eierskapet i Uninor, herunder usikkerheten rundt investeringene i India kan få, samt sikre situasjonen for småaksjonærene i Telenor ASA?”  Det er nettopp denne typen problemstillinger som kan være elementer i en eierdialog, samtidig som man er tydelig på at det er selskapets styre og ledelse som har ansvaret for den forretningsmessige driften, herunder håndteringen av denne typen problemstillinger.

Departementets rett til og ansvar for å gå inn i en aktiv eierdialog kommer klart til uttrykk i forbindelse med kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av den såkalte Aker-saken. I Innst. S. nr. 310 (2008–2009) om statens rolle i transaksjonene mellom Aker og Aker Solutions uttaler en enstemmig komité følgende ”Komiteen viser videre til at det under behandlingen av saken har fremkommet bred politisk enighet om at Aker-saken understreker behovet for et aktivt og bevisst eierskap fra statens side, jf. St.meld. nr. 13 (2006–2007) Et aktivt og langsiktig eierskap.[…] Komiteen vil videre understreke nødvendigheten av at staten som eier, på linje med andre industrielle eiere, deltar aktivt og tydelig med klare, velbegrunnede og selvstendige standpunkter knyttet til større strategiske industrielle disposisjoner i selskapet.”

President,

Dette dokumenterer at god eierstyring innebærer en tydelig dialog med selskapet mellom generalforsamlingene, hvor viom komiteen sier: deltar aktivt og tydelig med klare, velbegrunnede og selvstendige standpunkter.

Eierskapsutøvelsen i denne saken

Så til den konkrete saken om salget av TV2, og om dette er en sak som er av en slik art at det er riktig å bringe den inn i dialogen med selskapet.

President,

Det er et overordnet mål med eierskapspolitikken å bidra til nasjonalt eierskap og virksomhet i Norge. I eierskapsmeldingen står det for eksempel: ”Regjeringen mener det er riktig og viktig at staten bidrar til næringsutvikling i Norge gjennom en betydelig og aktiv eierposisjon i norsk næringsliv” og ”Blant selskapene med statlig eierskap er flere ledende industriselskaper i Norge. Disse selskapene har en betydningsfull rolle i norsk industri og næringsliv. Det er viktig at disse selskapene bidrar til en god teknologiutvikling, til utviklingen av gode næringsklynger, knoppskyting og økt verdiskaping.”

President,

Nasjonalt eierskap kan derfor være et viktig hensyn. Det vil derfor ikke være unormalt at salg av store norske bedrifter vil bli berørt i eierdialogen.

Slike problemstillinger tas også fra tid til annen opp av stortingsrepresentanter. 6. januar 2011 stilte Høyres Ivar Kristiansen meg skriftlig spørsmål hvor han spør: ”Hva vil statsråden foreta seg for å forhindre at selskapet Widerøe blir en del av et eventuelt SAS-salg, og hva gjøres av forberedelser for at Widerøe kan forbli et norsk selskap?”

President,

Stortinget kan være trygg på at fremtiden til Widerøe er en sak i eierdialogen med SAS.

Når det gjelder bedrifter som driver medievirksomhet har Stortinget sluttet seg til de målene som er nedfelt i St.meld. nr. 30 (2006-2007) Kringkasting i en digital fremtid. Der fremgår det at et av de overordnede mål for mediepolitikken er å stimulere til norsk eierskap. TV2 er Norges største private mediebedrift, og var, altså inntil nylig, den eneste private kringkastingsbedrift av en viss størrelse med norsk eierskap.

President,

Dette viser at et salg av TV2 til en utenlandsk eier var et legitimt tema å ta opp med Telenor. Det betyr ikke at vi gjennom det statlige eierskapet kan eller skal instruere Telenor i selskapets forretningsmessige disposisjoner. Det vil være i strid med prinsippene for statlig eierskapsutøvelse. Målet med statens eierskap i Telenor ligger fast, nemlig å bidra til nasjonal forankring av selskapet, at hovedkontorfunksjonene og sentrale forsknings- og utviklingsaktiviteter forblir i Norge og sikre en god industriell utvikling av selskapet. Selskapet skal drives på forretningsmessig grunnlag. Det er fullt mulig å ivareta disse målene samtidig som man har en dialog om viktigheten av norsk eierskap til TV2. 

President,

Et salg av TV2 har vært tema i dialogen med Telenor i lang tid, senest i møte i juni. Betydningen av nasjonalt eierskap i TV2 har vært understreket. På juni-møtet var ikke en konkret salgsprosess noe tema.

Jeg vil gå igjennom hovedelementene i dialogen de siste ukene 

Noen dager før jul fikk kulturministeren informasjon om at et TV2-salg var på gang. På bakgrunn av dette ble Telenor innkalt til møte i Nærings- og handelsdepartementet 22. desember. Jeg viste til at det var uheldig om TV2 selges ut av landet, samtidig som jeg var tydelig på at dette ikke er en eierbeslutning. Muligheten for alternativ ble drøftet og jeg sa at muligheten for dette burde forfølges. Styreleder ga uttrykk for at dette ville bli fulgt opp. 

Dagen etter hadde jeg en kort samtale med styreleder, med ønske om at departementet skulle holdes løpende orientert.

29.desember hadde jeg en telefonsamtale med styreleder. I tillegg var det en telefon fra embetsverket, uten at det materielle innholdet i TV2 salget var tema.

De første dagene etter nyttår hadde departementet kontakt med styreleder, og vi forstod at saken hadde mye raskere fremdrift enn vi var klar over. Vi startet arbeidet med et grunnlag for å kunne orientere videre om saken.

5. januar hadde jeg en kort samtale med konsernsjefen, som førte til vi innkalte til et møte samme kveld for å få informasjon om prosessen. Fra Telenor møtte styreleder. Han fortalte at et TV2-salg var nær ferdigforhandlet, og at de sannsynligvis ville komme i mål i løpet av helgen med etterfølgende styrebehandling. Han fortalte at alternativ ikke hadde vist seg mulig å realisere. 

President,

På dette møtet ga jeg klart uttrykk for skuffelse over oppfølgingen av muligheten for alternativ. Det var på dette møtet styreleder oppfattet noe jeg sa på en slik måte at han spurte om dette kunne få konsekvenser for styret.  Jeg svarte umiddelbart at slik var det ikke å forstå. 

Lørdag 7. januar ble det sendt tekstmeldinger fra departementet til Telenors styreleder. Her gjentok vi ønsket om å søke muligheter for alternativ, og vi ba om å få informasjon om tidsløpet. Vi presiserte også at vi ikke ville instruere, men at vi ønsket å få tid til å orientere. Dette er offentliggjort i departementets pressemelding fra 13. januar.

Fredag og lørdag tok styreleder i Telenor kontakt med statsministerens kontor med spørsmål om regjeringens syn. Statsministeren meddelte at dette er en sak styret i selskapet avgjør, som regjeringen derfor ikke tar standpunkt til og at saken behandles av styret på normal måte 

Lørdag 7. januar vedtok styret i Telenor at de støtter et salg av TV2.

Søndag 8. januar vedtok A-pressens styre at TV2 selges til Danmark.

President,

I vår kommunikasjon med Telenor har det vært tydelig at det er styret som skal ta beslutningen. Samtidig har vi vært opptatt av at selskapet søker muligheten for alternativ som ivaretar en mulig nasjonal forankring av TV2.

Vi har etter min oppfatning holdt oss til de rammer og prinsipper som Stortinget har sluttet seg til for utøvelsen av den statlige eierskapspolitikken. Vi har hatt klare, velbegrunnede og selvstendige synspunkter som vi har formidlet i eierdialogen med selskapet. Samtidig har vi etter mitt syn respektert rollefordelingen. 

Avslutning

President

Likevel er det ting som kunne vært gjort annerledes.  

For det første ser jeg at formuleringen av en setning i den ene SMSen sendt lørdag var upresis. Samtidig kom det tydelig frem i samme SMS at det ikke var aktuelt å instruere styret.

Jeg ser også at vi ikke har ført dialogen i en god nok form. Det er jeg lei for.

Jeg mener vi ikke har utøvd utilbørlig press. Samtidig tar jeg til etterretning at Telenors styreleder opplever det annerledes. En dialog består av to parter, og disse kan ha ulik oppfatning av det som sies og gjøres.

President,

Vi har allerede hatt kontakt med Telenor om hvordan dialogen skal være i fremtiden, for å bidra til et godt og tillitsfullt samarbeid.