Kjære arrangører og forsamling,

Det er en glede for meg å få åpne denne konferansen – Biotent 2005. Det gir meg mulighet til å gjøre rede for regjeringens innovasjonspolitikk, med et spesielt fokus på næringsutvikling basert på bioteknologi.

Husker dere da dere var små, og med barnefingre plukket opp mark i en regntung jord? Noen ganger ble marken delt i to og forundret så en at begge delene levde. Sebrafisken har det på samme måten. Fisken kan både produsere ny netthinne, nytt hjerte og ny hjerne til seg selv – helt uten noen form for arr.

Selv om, og kanskje fordi, mennesker og andre pattedyr er noe mer avanserte, ser det ut til at den viktige evnen til å regenerere organer og lemmer har gått tapt et eller annet sted på veien. Dersom det viser seg at vi kan vekke til live beslektede forsvarsmekanismer, vil det få enorm betydning for vår helse. Vi finner ikke ut dette uten å forske på det.

Mitt personlige engasjement i forhold til bioteknologi er sterkt. Eksempelet med sebrafisk var ett av mange vi fant da jeg i mitt tidligere virke, ville "gjøre noe med bioteknologiloven". Vi diskuterte og tok stilling til en rekke etiske problemstillingen rundt ultralyd, kunstig befruktning og preimplantasjonsteknikk – men også i problemstillingen rundt stamceller, forskning og biobanker.

Og vi forankret det. Årsaken til at jeg sier dette om forankring, er at vi alle har et ansvar for at Norge har en levende samfunnsdebatt rundt bioteknologiområdet, ikke bare om de etiske sidene, men også om næringsutvikling.

I dag er jeg stolt av å si at en rekke av de oppfatningene vi hadde om bioteknologi ligger omforent i regjeringens plattform: Soria Moria erklæringen. Der åpnes det for forskning på stamceller, kroppens egen universalnøkkel.

I Soria Moria-erklæringen har vi også presisert vår målsetting for næringspolitikken:

”Norge skal bli en av de ledende, innovative, dynamiske og kunnskapsbaserte økonomier i verden innenfor de områder hvor vi har fortrinn. Norge skal være et godt land å drive næringsvirksomhet i.”

I dette ligger både muligheter og utfordringer. Men la oss først slå fast; moderne bioteknologi er en krevende disiplin. Konkurransen er tøff og global. Mange land satser. Årsakene til dette er flere. Med genteknologien har vi beveget oss inn i en helt ny verden.

Dette, sammen med IKT-utviklingen, gjør at vi i dag ser muligheter vi ikke så for få år siden.

I årene som kommer vil sikkert koblinger mot nye materialer og nanoteknologi skape ytterligere nye anvendelser på en rekke områder.

Dette stiller store krav til utforming av nærings- og innovasjonspolitikken. Jeg ønsker i dag å fokusere på følgende forhold:

• For det første – betydning av en helhetlig innovasjonspolitikk
• For det andre – det er avgjørende å satse på kunnskap
• For det tredje – mange elementer må være plass dersom vi skal makte å utvikle næringsvirksomhet basert på bioteknologi
• Og sist, men ikke minst – virkemidlene må dimensjoneres slik at vi på hvert stadium i innovasjonsprosessen sikrer den nødvendig kraften til å bringe ideene, produktene og bedriftene fremover.

Betydningen av en helhetlig innovasjonspolitikk

En helhetlig innovasjonspolitikk forutsetter at mange elementer er på plass:

Utdanning, forskning, god tilgang på kapital, et velfungerende virkemiddelapparat, hensiktsmessige lover og reguleringer og en effektiv offentlig sektor.

Regjeringen ønsker et bredt engasjement og vil legge opp til å styrke samspillet mellom kunnskapsmiljøene.

Vi vil føre en nyskapingspolitikk som favner bredt, men som også er tilstrekkelig spisset når det gjelder næringsutvikling basert på ny teknologi – som bioteknologi.

Bedrifter og forskningsaktører skal i enda større utstrekning fremover kunne sikre god avkastning av sitt arbeid.

Bruk av industrielle rettigheter, som patenter, vil gjøre norske miljøer sterkere i en stadig tøffere global konkurranse.

Derfor sier også regjeringen at den vil forbedre norsk patentpolitikk slik at vi kan sikre patentrettigheter på høyde med våre konkurrentland.

Jeg vil nå gå nærmere inn på hva jeg anser som helt sentralt i den sammenheng.

Vi må satse på kunnskap

Og dette fører meg også over til det neste forholdet jeg tok opp innledningsvis – nemlig om behovet for økt kunnskap.

Vi må forene krefter og bruke ressursene våre på en god måte.

Når det gjelder bioteknologisk forskning må det jobbes sammen og vi må få til en god arbeidsdeling mellom de ulike miljøene.

Slik oppnår vi kritisk masse og nødvendig kvalitet. Og slik oppnå vi de gode resultatene som må ligge til grunn for bioteknologisk næringsutvikling.

Gjennom Norges forskningsråds program FUGE har vi lagt et solid fundament.

Etter at Stoltenberg 1-regjeringen la det økonomiske grunnlaget for FUGE i budsjettforslaget for 2002 har FUGE stadig vært i utvikling.

Viktig er også de grep Forskningsrådets hovedstyre har gjort; FUGEs finansieringsperiode er utvidet frem til 2012 og det er lagt inn 105 mill. kroner fra Forskningsfondet som årlig finansiering.

FUGEs mål gjenspeiler våre sentrale målsetninger – å stimulere til samhandling mellom universitetsmiljøer og næringsliv og dermed bidra til ny næringsvirksomhet.

I forskningsmeldingen som ble vedtatt av Stortinget i vår, er bioteknologi – sammen med IKT og materialteknologi – identifisert som en nøkkelteknologi som skal prioriteres i årene som kommer.

I tillegg er bioteknologi sentral i forhold til forskningsmeldingens prioriterte tematiske områder – helse, mat og det marine.

Dette peker fremover mot det mange har kalt en biobasert økonomi.

I mange sammenhenger understrekes betydningen av å satse på våre naturlige fortrinn.

Hva er våre fortrinn når det gjelder bioteknologi?

Vi har visse naturgitte forutsetninger som en lang kyst, et kaldt hav og rent miljø. Samtidig har vi – gjennom bevisst forskning, avl og tilhørende næringsvirksomhet – utviklet en oppdrettsnæring som er blant de fremste i verden.

Også innenfor landbruket har vi frembrakt viktige miljøer. Jeg tenker ikke minst på våre fremragende husdyrbiobanker som kan vise seg å bli svært verdifulle med hensyn på videre næringsmessig utnyttelse.

Jeg må bare få lov til å nevne hvor facsinerende historien bak ”norsk rødt fe” er, for dere som kjenner den. Og for dere som ikke kjenner den, så kan jeg sitere fra ett av NRK sine nyhetsprogrammer:

” Den sosialdemokratiske kua”

Norsk rødt fe er mer norsk enn du aner. Den er verdens beste sosialdemokratiske ku, med sunne gener fra alle norske distrikter. Det er ei kjernesunn bastard-ku som dekker 98 prosent av melkemarkedet i Norge. Bak suksessen ligger rå maktkamp og verdens mest avanserte avl på storfe.

I følge NRK.

Og våre humane biobanker er definitivt et fortrinn når det gjelder videre utvikling av medisinsk virksomhet og tilhørende næringsvirksomhet.

Vårt viktigste konkurransefortrinn i denne sammenheng er likevel trolig den kompetansen og kreativiteten som finnes i våre forsker- og gründermiljøer.

Suksess krever at flere faktorer er på plass

Dette fører meg igjen over til mitt tredje anliggende.

For å kunne utvikle næringsvirksomhet basert på bioteknologi må vi sikre at alle etapper i ”verdiskapingsstafetten” er dekket. Betydningen av forskning har jeg allerede understreket.

Hvilke erfaringer har så gründere som har startet selskap med utgangspunkt i bioteknologisk forskning?

Jeg er ganske sikker på at de vil fortelle oss at utfordringene står i kø:

• Hvordan sikre en god, langsiktig kapitalbase?
• Hvordan sørge for å ivareta egne patentrettigheter på en best mulig måte?
• Hvordan sikre nødvendig ledelseskompetanse?
• Den teknologiske utviklingen skjer meget raskt. Hvordan ”treffe” markedets behov og krav?
• Hvordan sikre en klar kundefokusering og en dertil god kundeoppfølging?
• I tillegg tilsier spisskompetanse – både forskningsmessig og i forhold til næringsutvikling – et internasjonalt nettverk. Hvordan skaffe seg dette?

Det er viktig å finne frem til et virkemiddelapparatet og øvrige rammebetingelser som best mulig svarer på de behov og utfordringer som disse står overfor.

I budsjettet for 2006 har regjeringen økt bevilgningene til FORNY med 22 mill. kr, dvs. en vekst på 44 % i forhold til i år.

Dette vil blant annet gjøre TTO-ene (teknologioverføringskontorene) ved landets universiteter bedre i stand til å bidra i næringsmessig utnyttelse av forskningsresultater.

Sammen med de nye landsdekkende såkornordningene håper vi dette markant bedrer mulighetene for å utnytte forskningsresultater i verdiskapingssammenheng.

OFU/IFU-ordningene i Innovasjon Norge har også vist seg å være effektive.

Derfor øker vi også bevilgningene til disse ordningene med nesten 90 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2005.

Økt kunnskap og bevissthet om immaterielle rettigheter er viktig i en innovasjonspolitisk sammenheng.

Ulike undersøkelser viser at bioteknologibedrifters evne til å bygge opp en god patentportefølje også har stor betydning for deres evne til å reise kapital.

Patentstyret spiller her en viktig rolle – sammen med det øvrige virkemiddelapparatet.

Vi vurderer nå Norges forhold til Den europeiske patentkonvensjonen. Dette er et arbeid som prioriteres høyt i Nærings- og handelsdepartementet.

Lov- og reguleringssiden knyttet til bioteknologi er krevende. Vi må finne gode løsninger på de etiske problemstillingene som har oppstått i kjølvannet av bioteknologisk forskning.

Det handler, etter min mening, om å beskytte kunnskap og ressurser som er menneskelig felleseie, samtidig som vi legger til rette for videre forskning og utvikling av nye produkter. Det handler om personvern, bærekraftig utvikling og genetisk mangfold.

Samtidig skjer den alt overveiende av utviklingen på dette feltet utenfor landets grenser. Slik sett settes også premissene i stor grad av andre. Og for oss – som et lite land – er internasjonalt samarbeid helt nødvendig.

Regjeringen har allerede et fokus på de lover og regler som regulerer dette feltet.

I Soria Moria erklæringen presiserer regjeringen at den vil endre lovgivningen mht. forskning på befruktede egg. Videre er det visse sider ved reguleringen av våre biobanker som tilsier en snarlig gjennomgang.

Jeg tror at den forsvarlighet som preger norsk bioteknologi, våre forskere, vårt næringsliv, våre myndigheter og ikke minst vår våkne allmennhet, kan representere et fortrinn i utviklingen av norsk bioteknologi.

Å dimensjonere riktig

Mitt fjerde anliggende her i dag dreier seg om betydningen av å dimensjonere riktig.

Det er kanskje ikke hensiktmessig kun å telle antall patenter ved våre universiteter, uten samtidig å sørge for tilstrekkelige ressurser som sikrer tilstrekkelig kvalitet og videre oppfølging.

Konkurransen vi snakker om dreier seg ikke om et kretsmesterskap, men et verdensmesterskap.

I tillegg til alle de store vestlige landene satser både Kina og India tungt. Vi har bare så smått begynt å skjønne hva dette vil bety fremover.

Soria Moria-erklæringens mål både forplikter og byr på utfordringer.

For å lykkes må vi etablere en god dialog og et nært samarbeid med en rekke aktører – utdanningsinstitusjonene, forskere, gründere og etablert næringsliv, investorer og det offentlig virkemiddelapparatet. Vi skal sammen bli enda flinkere til å utnytte våre samlede ressurser og jobbe enda smartere.

Derfor er slike møteplasser som Biotent – hvor vi nettopp får anledning til å se sammenhenger og perspektiver, fra ulike ståsted – så viktig, ikke minst for å klargjøre eget ståsted.

Med dette ønsker jeg dere lykke til videre – både her i dag og i det videre arbeidet.

Takk for oppmerksomheten.