Nærings- og handelsminister Odd Eriksen

Et innovativt Norge

Statkrafts Nobelseminar 12. desember 2005

Innledning

Først vil jeg takke for invitasjonen og muligheten til å komme hit i dag!

Jeg setter stor pris på å møte så mange sentrale aktører fra energibransjen. En bransje av stor betydning for norsk økonomi. Og en bransje jeg har et nært forhold til.

Energi er også en avgjørende innsatsfaktor i mange andre næringer. Dette har jeg konkret erfaring med fra arbeidet mitt i Elkem.

Dere, og jeg, er grunnleggende opptatt av at verdier må skapes før de kan fordeles. Penger må tjenes før de kan brukes. Og dette er det jeg skal levere på i min rolle som nærings- og handelsminister.

Jeg ser frem til å presentere Regjeringens innovasjonspolitikk for dere her i dag, og til gode innspill og nyttig diskusjon etterpå!

Innovasjon og nyskaping får en stadig viktigere rolle i økonomien. Omstillingstakten øker i alle næringer, og vi er nødt til å være innovative for å henge med i den globale konkurransen. Derfor har Regjeringen satt innovasjon høyt opp på den politiske dagsordenen.

Den globale økonomiske integrasjonen og konkurransen gir oss nye utfordringer. Men også nye markedsmuligheter! For å utnytte disse, må vi bygge ny kunnskap, teknologi, utvikling og design inn i produktene og tjenestene våre. Energisektoren er et godt eksempel på dette.

En bred og aktiv innovasjonspolitikk

Og hvordan vil Regjeringen bidra? Jo - vi har satt oss høye mål for innovasjonspolitikken: Norge skal bli en av de ledende, innovative, dynamiske og kunnskapsbaserte økonomier i verden. Innenfor de områder hvor vi har fortrinn. Vi vil sikre norsk konkurranseevne gjennom gode og stabile rammebetingelser.

ØMålet for Regjeringens økonomiske politikk er arbeid til alle, en bærekraftig utvikling, mer rettferdig fordeling og styrking av velferdsordningene.

Vi vil bidra til fortsatt økonomisk vekst, på en måte som ikke undergraver kommende generasjoners muligheter for å dekke sine behov. Dette krever en ansvarlig økonomisk politikk med en langsiktig forvaltning av petroleumsformuen.

Vi vil videre sikre stabile og forutsigbare rammebetingelser, bl.a. ved å gjennomføre skattereformen og ikke minst styrke offentlige tiltak rettet mot innovasjon og forskning.

For å styrke velferdsordningene og tjenestetilbudet i offentlig sektor trenger vi en sterk konkurranseutsatt sektor. Gode rammebetingelser som bidrar til innovasjon og nyskaping, vil derfor være en viktig del av regjeringens næringspolitikk. Verdiskapingen og sysselsettingen må styrkes i alle deler av landet

Vår politikk handler om å skape og dele. Innovasjonspolitikken handler om å skape, og hvordan vi kan dyrke frem de gode ideene.

Noen av dere har kanskje hørt om bedriften Paneda fra Selje? Min statssekretær Karin Yrvin delte for to uker siden ut Reodorprisen til Paneda for deres banebrytende teknologi for trådløs sending av TV-signaler. Dette gir nye og spennende muligheter for TV-mottak på steder der naturgitte forhold hindrer satellitt- og bakkebasert sending. Det som startet med én sender for ett lokalsamfunn på 10 husstander er i dag utvidet med sendere i drift over hele Norge. Og eksportmulighetene er absolutt til stede. Slike gründere trenger vi mange flere av, og tro meg; eksemplene er mange.

Regjeringen ønsker å bygge videre på det gode utgangspunktet vi har i Norge. Vi vil ha økt sosial rettferdighet. Og vi vil styrke det norske velferdssystemet.

Og ikke minst – vi vil øke verdiskapningen gjennom en aktiv næringspolitikk.

En politikk hvor staten er engasjert i partnerskap med næringslivet, forskningsmiljøer og partene i arbeidslivet. Norge skal være et godt land å drive næringsvirksomhet i!

Som et av verdens beste velferdssamfunn, har Norge gode forutsetninger. Vi har høy verdiskapning og produktivitet, lav arbeidsledighet, høy yrkesdeltagelse, og høyt utdannet arbeidskraft. Og vi har høy kvinnelig yrkesdeltakelse, noe som har betydd enormt for verdiskapningen i landet.

Vi har store naturressurser og uberørt natur. Dette har gitt opphav til noen av landets viktigste næringsveier, som for eksempel |energisektoren. Utgangspunktet er vannkraft og ressursene på sokkelen. Men grunnlaget for verdiskapende virksomhet er den tunge kompetansen og evnen til å finne innovative løsninger som har vokst frem i bransjen.

Oppgangen i norsk økonomi er bred, sammenlignet med andre land. Men: Høy verdiskapning i dag betyr ikke at vi er sikret dette også i fremtiden. Vi må videreutvikle velferdssamfunnet vårt, og vi må styrke verdiskapningen fremover.

Og her står vi overfor noen utfordringer. Oljeinntektene kommer ikke til å holde seg på dagens nivå. Og de offentlige pensjonsforpliktelsene kommer til å øke i årene fremover. Derfor må legge til rette for lønnsom nyskaping.

Skal vi oppnå dette, må tilgjengelige ressurser brukes i næringer og bedrifter med god lønnsomhet. Internasjonale økonomiske forhold og rammebetingelser endres raskt. Norske bedrifter må kunne omstille seg. Til varierende etterspørsel, skiftende tilgang på arbeidskraft og kapital, økende internasjonal konkurranse, og en rivende teknologisk utvikling.

Bedriftenes evne til omstilling og innovasjon er derfor avgjørende for å sikre grunnlaget for morgendagens velferdssamfunn. Tenk bare på Nokias historie! En tidligere produsent av gummistøvler blir Finlands ledende lokomotiv på teleområdet. Vi må skape en enda bedre kultur for nytenking og innovasjon her i landet. Jeg vil ha flere slike suksesshistorier i Norge også. Derfor har også den nye regjeringen bevilget betydelig mer midler til innovasjon og forskning.

Kunnskap og kompetanse vil bli en stadig viktigere innsatsfaktor for bedriftene. Det er først og fremst menneskelige ressurser, eller humankapitalen, som gjør Norge til et rikt land.

Beregninger av nasjonalformuen viser at olje-og gassreservene utgjorde 12 prosent av nasjonalformuen i 2004, mens humankapitalen sto for hele 77 prosent. Hvordan vi forvalter, bruker og utvikler denne viktige kapitalen er derfor avgjørende for hvordan vi klarer å utnytte verdiskapningspotensialet her i landet.

Dette tar vi i Regjeringen alvorlig. Bedriftenes evne til innovasjon og nyskaping påvirkes av mange forhold. Regjeringen vil derfor ha en bred tilnærming til de politikkområdene som påvirker innovasjon og innovasjonsevnen.

Vi må spørre oss: ”Hva er viktig for bedriftenes evne til innovasjon og nyskaping”? Og vi må føre en aktiv og helhetlig innovasjonspolitikk. Dette berører mange politikkområder: Utdanning, forskning, handel, arbeidsmarkedet, regionalutvikling og infrastruktur, bare for å nevne noen.

I tillegg er sektorpolitikken på en rekke felt viktige komponenter. Virkemidler rettet mot næringsrettet forskning, kommersialisering av forskningsresultater og entreprenørskap står sentralt i dette bildet. Det offentlige virkemiddelapparatet skal styrkes og være en fleksibel partner for bedriftene.

Forskning og forskningsbasert kunnskap vil bli stadig viktigere i årene som kommer. Både næringsliv og offentlig sektor har økt behov for kunnskap.

Regjeringen slo derfor fast i Soria Moria erklæringen at vi vil øke den samlede forskningsinnsatsen til 3 prosent av BNP innen 2010. Den offentlig finansierte forskningen skal styrkes gjennom økte bevilgninger til universiteter, høyskoler og forskningsmiljøer. I tillegg vil regjeringen satse på tiltak som mer direkte stimulerer næringslivets forskningsinnsats. Vi vil styrke næringsrettet forskning og bidra til økt kommersialisering av forskningsresultater.

I budsjettet for 2006 følges dette opp. Over mitt budsjett styrkes næringsrettet forskning gjennom Norges forskningsråd med 170 mill. kroner i forhold til budsjettet for i år. Og ser vi alle departementene under ett, bevilges det totalt 400 mill. kroner mer til næringsrettet forskning gjennom Forskningsrådet i 2006.

I tillegg bevilger vi mer til SIVA og mer til Innovasjon Norge. Budsjettet til Innovasjon Norge er styrket med 307 mill i forhold til i år, og SIVA er styrket med 30 millioner. Dette gir dem muligheter til å bidra til økt innovasjon og nye arbeidsplasser over hele landet.

Jeg nevnte at jeg vil ha flere suksesshistorier og en bedre kultur for nyskaping. Da må vi bedre forholdene for gründere. Bevilgningene til investeringstilskudd, bedriftsutviklingstilskudd og etablererstipend har gått kraftig ned de siste årene, og det er stor etterspørsel etter ordningene. Dette skal vi snu. Regjeringen ønsker særlig å prioritere tiltak som kommer kvinner og ungdom til gode. I tillegg vil vi øke fylkeskommunenes muligheter til å drive regionalt utviklingsarbeid. Derfor er handlingsrommet for disse tiltakene styrket i budsjettet for 2006.

Vi bevilger også mer til samferdsel, og til ungt entreprenørskap. Med andre ord: Vi fyller opp verktøykassen, med nye og bedre verktøy.

La meg så si noen ord om arbeidet vårt videre. For å skape en helhetlig innovasjonspolitikk, er det viktig å styrke kunnskapsgrunnlaget. Blant annet om hvordan innovasjon skjer innenfor de viktigste bransjene her i landet. Først da kan vi utnytte fullt ut mulighetene på de områdene hvor vi har fortrinn.

Tjenestesektoren er et eksempel. Denne sektoren har en stadig viktigere rolle for næringsutvikling og verdiskaping, både i Norge og andre land. I mitt departement er vi derfor i gang med et arbeid for å se nærmere på innovasjon i tjenestesektoren.

Kunnskapsintensive næringer er også viktige i denne sammenhengen, blant annet IKT, bioteknologi, maritim industri og energibransjen.

Vi trenger også mer kunnskap om hvordan vi måler innovasjon, og om sammenhengen mellom innovasjon og økonomisk vekst. Først da kan vi fullt ut møte utfordringene på innovasjonsområdet.

Jeg kan forsikre dere om at den nye regjeringen er godt i gang med å gi landet en ny politikk. La det ikke være noen tvil om at vi har høye mål for innovasjonspolitikken!

Og dette skal vi klare. For første gang på over tyve år, har vi nå en flertallsregjering i Norge. For næringslivet er dette gode nyheter. En flertallsregjering har handlekraft, og en flertallsregjering har en unik mulighet til å føre en forutsigbar politikk.

Budsjettet for 2006 viser at regjeringen har vilje – og evne – til å føre en aktiv næringspolitikk. Vi har styrket satsingen på entreprenørskap, innovasjon, og omstilling i norsk næringsliv. Disse endringene varslet vi i Soria Moria erklæringen. Nå gjennomføres de.

Energisektoren

La meg fortsette med noen ord om energibransjen. For enkelhets skyld bruker jeg dette begrepet om leverandører, produsenter og forbrukere av energi. Som jeg nevnte innledningsvis, er dette samlet sett en bransje av stor økonomisk betydning for Norge. Energi er viktig i alle sammenhenger, i industri, i næringsliv og i hjemmet.

Et moderne samfunn er avhengig av en tilgang på energi. Det gjelder både i industrien, næringslivet forøvrig, offentlig sektor og i husholdningene. Norge har svært gode forutsetninger for energiproduksjon Energikildene våre har i mange år vært, og vil i lang tid være helt sentrale for verdiskapning og velstand.

Den kraftforedlende industrien er et godt eksempel. Denne sektoren er særlig avhengig av tilgang til energi, og rammevilkårene på kraftområdet betyr derfor mye for disse bedriftene. Tilgang til rimelig elektrisk kraft var en hovedgrunn til at de i sin tid ble etablert her i landet. Tenk bare på steder som Årdal, Tyssedal og Rjukan, og på bedrifter som Hydro og Elkem.

Et særtrekk ved den norske energiforsyningen er at elektrisiteten har fått en dominerende rolle. Vannkraft står for nesten all elektrisitetsproduksjon. Å sikre tilstrekkelig tilgang på energi er en hovedmålsetning for denne Regjeringen. Dette krever at vi retter blikket også mot andre former for energiproduksjon enn vannkraft.

Regjeringen har satt seg som mål at Norge skal bli verdensledende på miljøvennlig bruk av gass. Vi satser sterkt på å ta naturgass i bruk til innenlands verdiskaping. Det er mange spennende muligheter for økt direkte bruk av gass, både i husholdninger og næringsliv. Naturgass brukes i noen grad i industrien i dag, men det er et betydelig potensial for økt foredling av denne ressursen i norsk industri.

La meg nevne Rogaland som et eksempel. Rogaland er et kjerneområde for petroleumsvirksomheten på norsk sokkel, men også en av de mest spennende delene av landet når det gjelder bruk av naturgass. Her finnes bedrifter og kompetansemiljøer som er langt fremme på området. Distribusjonsnett for gass er under stadig utbygging.

Økt produksjon av miljøvennlig gasskraft er en viktig del av regjeringens satsing på innenlands bruk av gass. Potensialet for ny kraftutvinning må utnyttes, samtidig som miljøhensyn ivaretas.

I Soria Moria-erklæringen la Regjeringen fram en ambisiøs plan for å realisere CO ₂-håndtering og skape en verdikjede for CO ₂. For å nå dette målet, kreves det betydelig satsing gjennom flere år. Derfor bevilger vi 20 mill. kroner i 2006 til oppstart av tidskritiske prosjekter knyttet til CO ₂-håndtering og verdikjede for CO ₂.

Dette forslaget kommer i tillegg til satsingen på teknologiutvikling gjennom Gassnova og forskning på CO ₂-håndtering gjennom Forskningsrådet. Også på dette området viser vi at regjeringen har andre og nye verktøy i næringspolitikken.

Energibransjen står overfor en spennende tid. Innovasjon og omstilling blir stadig viktigere for å møte internasjonal konkurranse og nye rammebetingelser. Jeg er glad for å se at bransjen fokuserer bredt på utvikling av en rekke nye, miljøvennlige energikilder, som solenergi, vindkraft, bio- og bølgeenergi. Både på hjemmemarkedet, men også gjennom økt eksport og investeringer i utlandet.

Regjeringen er opptatt av å støtte opp under energibransjens innovative innsats, både energiselskapene og leverandørindustrien. Som næringsminister vil jeg bidra til at norsk kompetanse kan bli toneangivende også utenfor Norge, og at eksportmulighetene utnyttes.

Innovasjon er også knyttet til å utnytte nye markedsmuligheter. I tillegg til kontinentet, vil jeg her trekke frem nordområdene. Dette er et viktig satsingsområde for Regjeringen. Vi antar at det finnes store olje- og gassreserver i Barentshavet. Samtidig er Barentshavet av stor betydning for fiskeriene. Regjeringen skal sikre at ressursene her utvikles og forvaltes på en bærekraftig måte.

Myndighetenes rammevilkår er viktige for energibransjen fremover. Norge er en energinasjon. Samspillet mellom myndigheter og næringsliv er viktig for å utnytte mulighetene for ny næringsutvikling, innovasjon og verdiskapning. Her, som i andre bransjer. Regjeringens utgangspunkt er å bidra aktivt i et slikt samarbeid. Vi vil opprettholde verdiskapingen, sysselsettingen og kompetansen i energinæringene på et høyt nivå.

Energiloven fra begynnelsen av 1990-tallet endret det generelle kraftmarkedet med friere omsetning og markedsbasert prisdannelse. Norge og Norden var tidlig ute på dette området, og vi har fått en nordisk kraftbørs. Kraft har nå blitt en vare.

EUs indre marked og EØS-avtalen har lagt nye rammer for organisering av kraftmarkedet i Europa og for statlig støtte til næringsvirksomhet. Energimarkedet er på vei mot liberalisering i Europa. Dette berører Norge gjennom EØS-avtalen.

2. desember vedtok EØS-komiteen energimarkedspakken. Dette innebærer at direktivene om felles regler for elektrisitet og gass, som ble vedtatt i EU i 2003, nå skal implementeres i Norge. EUs energimarkedspakke har som mål å bidra til en videre utvikling av felles regler i det indre energimarkedet.

Dette er viktig for Norge. De land i Europa som norske aktører selger energi til, har allerede vedtatt direktivene. Som en stor energinasjon i Europa, får vi nå de samme regler som EU i markedene for elektrisitet og naturgass.

Et klarere regelverk legger til rette for en effektiv og sikker kraftutveksling med utlandet, og bidrar til at reglene for markedsadgang blir de samme for alle aktørene i EØS-området. Mitt klare inntrykk er at EU ser på Norge som en viktig energileverandør til Europa.

Myndighetenes rammevilkår er selvsagt viktige også for andre sektorers krafttilgang. Tidene forandrer seg, og vi har sett store endringer her. Statkraft har i dag kraftavtaler påmyndighetsbestemte vilkår med kraftforedlende industri og treforedling på om lag 16 TWh i året. Prisene varierer fra rundt 5 øre/kWh til i underkant av 17 øre/kWh. Disse avtalene løper stort sett ut i årene fram mot 2012.

Sammen med for eksempel klimapolitiske tiltak, gjør dette at kraftkostnadene for norsk industri vil øke. Rammebetingelsene svekkes. Store deler av den kraftforedlende industrien i resten av Europa møter lignende utfordringer.

Samtidig er det områder i verden som av ulike årsaker fortsatt kan tilby kraft til en lav pris. Og produksjon flyttes dit.

Dette skaper betydelige utfordringer for vår kraftforedlende industri.

Regjeringen vil bidra til at disse utfordringene kan møtes.

Vi ønsker en ny kurs.

En betydelig del av industrien har riktignok sikret deler av sitt kraftbehov med langsiktige kommersielle avtaler. Selskaper som Norsk Hydro, Norske Skog og Elkem har for flere år siden inngått langsiktige, kommersielle avtaler. Også andre bedrifter har inngått kraftavtaler på kommersielle vilkår. Fesil Rana Metall og Sør-Norge Aluminium har inngått nye kraftavtaler i løpet av 2005.

Regjeringen vil likevel arbeide aktivt for å finne ordninger som sikrer industrien konkurransedyktige rammevilkår. Og vårt klare utgangspunkt er at vi kan finne frem til ordninger som ligger innenfor EØS-regelverket. Arbeidet er i gang og har høy prioritet.

Energibransjen berøres også av statens eierskapspolitikk. Staten har et stort engasjement i norsk næringsliv. Eierskapet i store norske selskaper som Statoil, Hydro, Telenor, DnB NOR og Statkraft er gode eksempler på at statlig engasjement har bidratt til å utvikle virksomheter på en god måte. Statlig eierskap sikrer råderetten over våre felles naturressurser og inntekter til fellesskapet.

Regjeringen vil derfor føre en aktiv eierskapspolitikk med fokus på verdiskaping og videreutvikling av de bedrifter staten er eier i. I Soria-Moria-erklæringen slår vi fast at vi vil opprettholde de statlige eierandelene i viktige selskaper som Telenor, Norsk Hydro og DnB NOR. Statkraft beholdes som et heleid statlig selskap. Eierskapspolitikken er viktig for Regjeringen og vil være høyt oppe på agendaen i mitt arbeid.

Gode rammebetingelser og sektorpolitikk henger altså nøye sammen med en helhetlig og aktiv innovasjonspolitikk. Som en innledning til diskusjonen etter innlegget mitt har jeg lyst til å utfordre dere: Hvordan kan vi sammen bidra til at den norske energibransjen oppnår en ledende posisjon på de områder hvor vi har særlige fortrinn?

Avslutning

La meg avslutte med å understreke nok en gang at Regjeringen vil arbeide for en aktiv næringspolitikk og en bred og helhetlig innovasjonspolitikk. Vi vil sikre bedre utnyttelse av verdiskapningspotensialet i ulike bransjer, både industri og tjenester. Det er ingen tvil om at globaliseringen og stadig sterkere internasjonal konkurranse betyr nye utfordringer for norske bedrifter. Vår evne til å være innovative og omstille oss er avgjørende for suksess i fremtiden.

Jeg er opptatt av at vi sammen skal kunne skape verdier til beste for det norske samfunnet. For å få til dette må alle bidra – bedriftene, arbeidslivets organisasjoner og myndighetene. Myndighetene kan legge til rette, men alle aktørene må ta ansvar.

Regjeringen vil gjøre sitt for at Norge skal bli et godt land å drive næringsvirksomhet i.

En konkurransedyktig industri er en forutsetning for å nå Regjeringens mål om å styrke og videreutvikle det norske velferdssamfunnet. Vi vil at alle skal ha arbeid, og vi vil skape verdier som vi kan leve av i fremtiden. Da må vi føre en aktiv næringspolitikk som fremmer vår evne til innovasjon.

For å få til dette, trenger vi innspill fra dere i næringslivet, som daglig møter utfordringene i markedet. Energibransjen er en viktig del av norsk konkurranseutsatt industri. Jeg er sikker på at dere har mange gode innspill å komme med, om hvordan vi sammen kan nå det ambisiøse målet: Å gjøre Norge til en av de ledende, innovative, dynamiske og kunnskapsbaserte økonomier i verden på de områder hvor vi har fortrinn. For eksempel innen energisektoren.

Takk for oppmerksomheten, og ha et godt seminar!