Statssekretær Karin Yrvin

Industriens utfordringer og regjeringens næringspolitikk

Innlegg på industrikonferansen i forbindelse med etableringen av Norsk Industri 28. november 2005

Innledning

Takk for invitasjonen. Jeg har sett fram til å være med på denne merkedagen for norsk industri.

Vi vil, sammen med dere, finne den fornuftige og pragmatiske gylne middelvei mellom 50 - tallets planleggingstankegang og gårsdagens næringsnøytralitet. Denne regjeringen bringer landets politikk fra nøytralitet til aktivt samspill.

Jeg har hørt en historie fra rundt 1880: en arbeider fra de mekaniske verkstedene i Oslo skal ha gått langs gaten i Bergen. Fra det motsatte fortau roper en mann: "Din original!” Verkstedsmannen stopper opp og ser over på mannen og roper tilbake: "Din kopi ! ! "

Og slik kan en på en humoristisk måte si at TBLs forløper, MVL ble startet for rundt 100 år siden. Først gikk verkstedseierne i Oslo sammen. Men tanken om en landsforening fikk raskt oppslutning fra folk som drev med det samme i Bergen og andre steder i landet.

Næringene som er representert her i dag har hatt og har svært stor betydning for landets økonomiske og teknologiske utvikling. Historikeren Even Lange sier det klart (i sin bok om verksteds- og teknologiindustriens historie): Verkstedsindustrien har siden midten av 1800-tallet formidlet vesentlige deler av det teknologiske grunnlaget for den samfunnsendring og velstandsøkning som Norge har opplevd i moderne tid.

Framveksten av prosessindustrien er ikke mindre imponerende.

Birkeland og Eydes banebrytende virksomhet for 100 år siden var et av de mest framtredende eksemplene på innovasjon vi har hatt.

Forskeren Birkeland, entreprenøren Eyde og investoren Wallenberg blir ofte fremstilt som det gylne triangel mellom forsker, entreprenør og investor.

Men i virkeligheten var dette også en aktiv næringspolitikk i praksis. Historien forteller at Birkeland og Eyde i sin tid møtte hverandre gjennom statsråden.

Samarbeidet mellom industriens organisasjoner og myndighetene har altså lange tradisjoner.

Når dere i dag samler kompetansen fra PIL og TBL, blir dere en slagkraftig organisasjon som vil bli lyttet til, og som denne regjeringen ønsker å samarbeide tett med. Organisasjonen blir viktig for utviklingen av norsk industri framover.

Kompetanse, forskning, nyskaping og innovasjon har sammen med våre rike naturressurser hele tiden vært et hovedgrunnlag for verdiskaping i industrien.

Et konkurransedyktig næringsliv er en forutsetning for å styrke, fornye og videreutvikle det norske velferdssamfunnet.

Verdiskaping og produksjon er en forutsetning for å kunne fordele. Derfor snakker vi om å skape og dele. Vi må sammen skape for sammen å kunne dele.

Industrien gir mange arbeidsplasser i alle deler av landet, og store eksportinntekter. Vi har gode forutsetninger for industri i Norge. Vi har sterke kompetansemiljøer og betydelige naturressurser.

Men til tross for et godt utgangspunkt og gode resultater, er det ikke tvil om at industrien står overfor betydelige utfordringer.

Utfordringer og muligheter for industrien

Den økonomiske globaliseringen gir utfordringer og muligheter for konkurranseutsatt næringsliv.

Det er sterkere konkurranse i vare- og tjenestemarkedene. Konkurransen øker også om investeringer innenfor foretak som får stadig mer virksomhet globalt.

Sterk vekst i nye regioner, og framvekst av nye markeder, gir nye muligheter for vår eksportrettede industri.

Kina kan være et godt eksempel på både utfordringene og mulighetene. Deler av prosessindustrien møter sterk konkurranse fra blant andre Kina. Denne konkurransen kan skape prisfall i viktige eksportmarkeder.

Men dette er bare en del av bildet. I et helhetlig perspektiv er fremveksten av Kina som en moderne økonomi, som integreres i stadig større grad i verdensøkonomien, et klart gode, selv om det også byr på utfordringer. I perioder og for ulike produkter har da også veksten i Kina bidratt til en generell prisøkning og økning i eksportverdien.

Regjeringen vil på vår side møte utfordringene både ved det Enoksen har tatt opp med dere her nå nettopp, og ved å drive en aktiv næringspolitikk.

En aktiv næringspolitikk

Jeg vet at alle dere her i salen har hørt uttrykket at ”verktøy- kassen er tom”. Denne regjeringen skal fylle opp verktøykassen. Og jeg vet at mange av dere lurer: hva er disse nye og bedre verktøyene?

En:

Vi vil føre en økonomisk politikk som fremmer konkurranseevnen, og som flertallsregjering har vi spesielt gode muligheter for å gjøre dette. Dersom vi ikke gjør det, vil industrien være av de første til å merke det.

Vi vil føre en finanspolitikk som bidrar til en stabil økonomisk utvikling på både kort og lang sikt. Handlingsregelen er viktig!

Vi ønsker også et inntektspolitisk samarbeid.

Vi vil gi stabile og forutsigbare rammebetingelser.

Men det er ikke nok. Vi vil noe mer.

To:

Vi vil ha en politikk for nyskaping og innovasjon i industri og næringsliv. Norske industribedrifter har både bred og spesialisert kompetanse. Bedriftenes evne til innovasjon og nyskaping påvirkes av mange forhold.

Vi må spørre oss – hva er viktig for bedriftenes evne til nyskaping og videreutvikling?

Regjeringen vil styrke samspillet mellom kunnskapsmiljøene og næringslivet. Det er gode eksempler på dette fra industrien, men det kan bli flere.

Vi må satse sterkt på utdanning. Tilstrekkelig mange må ha en utdanning som er relevant i forhold til industriens og næringslivets behov. Særlig viktig for industrien er kompetansen i realfag. Regjeringen vil derfor styrke realfagene gjennom hele utdanningsløpet. Regjeringen vil også sikre et nytt løft for fagopplæringen.

Forskning er viktig for framtidig verdiskaping i industrien. Regjeringen har i Soria-Moria-erklæringen slått fast at vi vil øke den samlede forskningsinnsatsen til 3 pst. av BNP innen 2010. Vi vil styrke den næringsrettede forskningen og fremme bedre kommersialisering av forskningsresultater. Dette er fulgt opp i budsjettet for 2006 ved økt satsing på næringsrettet forskning gjennom Norges Forskningsråd. Regjeringen vil også videreføre SkatteFUNN-ordningen og evaluere den.

Dette er noen av verktøyene i kassen. Men vi har flere:

Vi vil styrke virkemiddelapparat for å fremme næringsutvikling . Som en viktig del av en aktiv næringspolitikk vil vi ha et bredt sett av bedrifts- og bransjerettede virkemidler. Vi vektlegger betydningen av et effektivt og brukervennlig virkemiddelapparat.

Regjeringens vilje til å føre en aktiv næringspolitikk reflekteres i vårt første budsjettframlegg. Vi styrker Innovasjon Norge med 306,9 mill. kroner og SIVA med 30 mill. kroner. Dette budsjettframlegget er en styrket satsing på entreprenørskap, innovasjon og omstilling i norsk næringsliv.

Vi ønsker god tilgang på kraft og økt bruk av gass.

Nærings- og handelsdepartementet er selvsagt også opptatt av at rammevilkårene på kraftområdet er svært viktig for industrien – særlig den kraftkrevende industrien.

Anvendelse av gass i industrien og på andre måter innenlands er et annet viktig område knyttet til framtidig verdiskaping.

Vi vil ha en handelspolitikk som også ivaretar industriens interesser.

Norge er svært avhengige av handel med andre land. Prosessindustrien har en svært høy eksportandel. Regjeringen er opptatt av at norsk industri skal få god markedsadgang på utenlandske markeder.

Vi ønsker å fremme et godt internasjonalt handelsregime som ivaretar hensyn som er viktige for oss.

I Soria-Moria-erklæringen har regjeringen slått fast at vi vil innføre en ny og forsterket ervervslov innenfor rammene av EØS-avtalen. Dette skal vi følge opp. Regjeringen tar sikte på å legge fram en sak for Stortinget i 2006.

Vi har et ønske om å hindre at lønnsomme arbeidsplasser blir nedlagt. Mitt departement ser på hvordan vi kan oppnå dette uten at næringslivet pålegges unødvendige nye kostnader. Et nytt regelverk skal bidra til å etablere en god møteplass mellom myndighetene og kjøperne for konstruktiv informasjon, dialog og påvirkning.

Regjeringen ser nordområdene som Norges viktigste strategiske satsingsområde i årene som kommer. Regjeringen har nylig lansert ”Barents 2020”, som er et nytt og omfattende program for utvikling og forskning i nord. Dette programmet skal være et verktøy for å gjøre Norge til den sentrale forvalter av kunnskap og kompetanse om nordområdene.

Programmet skal særlig fokusere på petroleumsteknologi og ressurs- og miljøforvaltning. Nordområdene er Europas nye energiregion. Nordområdene vil få stor betydning for norske oljeselskaper og petroleumsrettet leverandørindustri framover.

Avslutning

Industrien er en viktig bidragsyter til norsk verdiskaping, sysselsetting og velferd.

Regjeringen vil føre en aktiv næringspolitikk slik at vi sammen kan skape verdier til beste for det norske samfunnet. Dette skal vi gjøre i dialog med næringslivets organisasjoner, ikke minst med dere.

Jeg gratulerer med merkedagen, og ønsker dere lykke til med Norsk Industri og ser fram mot en god dialog i årene som kommer.