Innledning

Kjære alle sammen! Takk for invitasjonen!

Det er spesielt hyggelig for meg som ny næringsminister å komme til en forsamling som er så opptatt av å skape verdier og inntekter til fellesskapet.

Vi må skape for å ha noe å dele.

Den nye regjeringen vil skape arbeidsplasser og vekst over hele landet. Vårt mål er at Norge skal bli en av de ledende, innovative og kunnskapsbaserte økonomier i verden innen for de områder hvor vi har særlige fortrinn. Som reiseliv.

Reiseliv, og turisme, er en viktig eksportnæring, og bidrar til å styrke Norges anseelse og kunnskapen om Norge i utlandet

Reiseliv skaper arbeidsplasser over hele landet, og er en viktig distriktsnæring. Det er i tillegg en viktig kvinnearbeidsplass

Og - reiseliv skaper opplevelser og gir hver og en av oss ”det lille ekstra”.

Den nye regjeringen vil satse tungt på reiseliv, slik det fremgår av Soria-moria-erklæringen.

Status

Reiselivsnæringen er en stor og viktig næring, i vekst.

Tall viser at i 2003 utgjorde reiselivsnæringene 4 % av Norges bruttonasjonalprodukt, reiselivet skapte verdier for om lag 60 milliarder kroner og sysselsatte opp mot 150.000 mennesker, noe som utgjør omlag 6,4 % av samlet sysselsetting.

Reiseliv er dessuten en av verdens raskest voksende næringer.

Økt økonomisk velstand i stadig flere land, mer fritid, generell befolkningsvekst og høyere levealder bidrar til at etterspørselen etter fritidsreiser stiger. Dette illustrerer det enorme utvalget av reisehåndbøker. Eksplosjonen i dette markedet sier ganske mye om interessen for å reise!

Vi flytter oss stadig lenger, stadig raskere.

Mange av dere kjenner sikkert Odd Børretzens vise om hans bestemor, som bruker 4 døgn på reisen fra vestlandet til Oslo.

Verden har krympet betraktelig siden den gang, og i dag drar bestemor like gjerne – og nesten like lettvint – til Thailand som til Tyskland.

På verdensbasis vokser antall ankomster med mellom 3 og 4 prosent årlig. Det er ingenting som tyder på at denne veksten kommer til å avta i overskuelig fremtid. Investeringer i reiselivsnæringene representerer derfor en kilde til langsiktig verdiskaping, arbeid og vekst.

Det er viktig for Regjeringen at Norge får ta sin del i dette voksende markedet og derfor vil regjeringen føre en aktiv reiselivspolitikk de neste 4 årene. Det er flere grunner til det.

Utfordringer og muligheter

Det er fremdeles store utfordringer i reiselivet.

Selv om vi i 2004 så en betydelig økning i både ankomster og overnattinger i forhold til året før, har økningen i 2005 vært mer beskjeden.

Det ser ikke ut til at Norge tar en så stor del av veksten som vi ønsker oss.

Vi er ikke alene om å ha oppdaget det potensialet som ligger i at stadig flere både ønsker og har mulighet til å reise.

Norge som destinasjon møter hard konkurranse fra andre land og destinasjoner verden over.

På verdensbasis er det da også Asia som har størst vekst i antall ankomster fra utlandet, mens veksten er svakest i Europa. Innen Europa er det spesielt de nye markedene i øst som har lyktes i å trekke til seg turistene, mens de andre nordiske landene ligger på omtrent samme vekstrate som Norge.

Parallelt med veksten ser vi også at trendene endrer seg.

Ett eksempel er at opplevelse og innhold i stadig større grad styrer valg av destinasjon. Man velger først om det er sykkeltur, vinsmaking eller shopping som frister. Deretter velger man om man skal sykle i Lofoten eller i Provence, smake vin i Toscana eller California, eller shoppe i Paris eller Hong Kong.

Samtidig ser vi at de reisende søker mer variasjon i både opplevelse og reisemål. En turist som har valgt brevandring i Jondal den ene gangen, kan like gjerne dra på luksuscruise i Stillehavet neste gang.

Dagens turist er erfaren, stiller store krav, reiser mye. I tillegg er det et økende antall eldre som reiser. Disse har andre ønsker, forventninger og behov enn for eksempel barnefamilier, noe som stiller nye og andre krav til tilbyderne - og ikke minst til markedsføringen.

I tillegg til de utfordringene som skriver seg fra endringer i markedet, har vi også utfordringer knyttet til reiselivsnæringene selv.

Reiselivsnæringene er i stor grad sesongbetonte. Sesongbaserte engasjementer fører til stor gjennomtrekk av ansatte og gir ekstra utfordringer i forhold til kompetanseutvikling og erfaringsbasert innovasjon.

Reiselivsnæringene består, for en stor del, av små tilbydere. Disse står ofte i et direkte konkurranseforhold til hverandre, eller de opererer i svært ulike bransjer med få kontaktpunkter. Dette vanskeliggjør felles markedsføringen og tilretteleggingen av infrastruktur, som er nødvendig for å trekke til seg turistene.

For at norsk reiseliv skal bli en slagkraftig og kostnadseffektiv næring, må vi i fellesskap lykkes med å etablere et konstruktivt samarbeid om produktutvikling og profilering av ulike destinasjoner. I tillegg kommer det overordnede samarbeidet som må til for å trekke utenlandske turister til Norge.

Det er ingen tvil om at det vil kreve betydelig innsats, både fra reiselivsnæringene selv og fra det offentlige, å håndtere disse utfordringene på en god måte. Det er imidlertid mange i næringene som har tatt inn over seg det potensialet som ligger i disse utfordringene, og som bruker dem som et springbrett til å utvikle nye og bedre tilbud.

Løsninger – hva vil den nye regjeringen?

For å nå de ambisiøse målene vi har satt oss om arbeid til alle vil regjeringen føre en langt mer aktiv næringspolitikk.

Tiden for en passiv næringspolitikk er forbi.

Den nye regjeringen vil ikke sitte stille og se på at det forsvinner arbeidsplasser hver dag og at arbeidsføre folk går arbeidsledig. Nye arbeidsplasser skal utvikles og skapes. Norge skal bli en nasjon som lever av hverandres arbeid, og ikke av renter.

Næringspolitkk handler om å ha vilje. Men det handler også om ha riktig verktøy. Og en aktiv stat, som engasjerer seg i partnerskap med næringslivet og arbeidstakerne.

I bunn ligger løftene om at regjeringen vil føre en økonomisk politikk som sikrer norsk konkurranseevne. I tillegg har vi som flertallsregjering unike muligheter til å sikre forutsigbarhet og stabile rammebetingelser.

Dette er viktig for næringslivet.

Men vi vil noe mer.

Vi vil føre en politikk hvor staten engasjerer seg på et bredt felt i næringspolitikken for å bidra til nyskaping og et konkurransedyktig næringsliv; innenfor forskning og utvikling, i lokalisering og markedsføring, i partnerskap og som tilrettelegger, i kapitaltilgang og eierskap for å gi noen stikkord. Samferdsel og et fleksibelt virkemiddelapparat er andre.

Vi slår fast at på noen områder har vi særlige fortrinn – som innenfor fiskeri og havbruk, petroleum og reiseliv.

Her vil vi ha samlede nasjonale strategier.

For å si det med andre ord:

Vi vil satse der vi er gode. Akkurat som Olympiatoppen gjør det; satser målrettet og tungt på de beste for å få fram vinnere i verdenstoppen.

Reiselivet skal videreutvikles under den nye regjeringen, og bli en stor eksportnæring og bidra til at det skapes arbeidsplasser over hele landet .

Norge som reiselivsnasjon kan tilby turistene innhold, opplevelser og egenaktivitet.

Vi kan tilby urørt natur, sommer som vinter, og vakre kulturlandskap, spennende opplevelser, ren mat og kultur for å nevne noe.

I Soria Moria-erklæringen har den nye regjeringen lagt opp til en offensiv reiselivspolitikk. Her slår vi fast at:

• Regjeringen vil utvikle en nasjonal reiselivsstrategi bygget på nærhet til natur og norsk kultur, som ivaretar satsingen på grønt reiseliv og reiselivsnæringen som distriktsnæring.
• Regjeringen vil styrke den internasjonale markedsføringen av Norge som reiselivsmål, blant annet ved å øke midlene til informasjon om Norge i utlandet.

• Regjeringen vil sikre kvaliteten på reiselivsproduktene og tilliten i markedet
• Vi slår videre fast at regjeringen vil innføre en frivillig sertifiseringsordning for bedrifter som ønsker å markedsføre seg som en del av den norske merkevaren.
• Sist men ikke minst: Regjeringen vil innføre et eget opplæringsprogram som følger opp den strategiske reiselivssatsingen.

Dette er ambisiøse mål, og for å nå dem er vi helt avhengig av en nær dialog, et partnerskap, med dere i bransjen.

Jeg vet at det skjer mye spennende i reiselivsnæringa i dag som vi sammen kan bygge videre på.

Som for eksempel hos Storaas Gjestegaard ved Kongsberg, som i 2002 investerte i et ”aktivitetskjøkken,” hvor det tilbys kurs og arrangementer knyttet til lokal mattradisjon, og Color Lines storsatsing på markedsføring av Norge i forbindelse med investering i nye skip som går mellom Oslo og Kiel.

Sammen kan vi også utvikle et marked for helårsturisme.

Alle årstider har sin egen sjarm og sine egne aktiviteter – det er ingen grunn til at man bare skal reise til Norge om sommeren!

Kunsten består i å utvikle vår-, sommer-, høst- og vinteraktiviteter som turistene blir fristet til å oppleve og delta i.

Dette har vi vært flinke til i Nord-Norge, som jeg kjenner godt.

Ta som eksempel Hurtigruta, som samarbeider med landbaserte reiselivsbedrifter i Finnmark og Lofoten om å utvikle produkter av høy standard for reisende om vinteren.

I Finnmark, hvor det særlig fokuseres på ulike typer aktivitetsferie, oppnådde man en dobling av antall tilreisende sist vinter i forhold til året før.

I Lofoten arbeider man blant annet med konsepter knyttet til Lofotfiske og til spekkhogger- og hvalsafari.

Hurtigruta har tradisjonelt hatt vinteren som lavprissesong. Med dette samarbeidet ønsker de å endre dette ved å tilby spennende pakker for et høyprissegment. Samtidig får tilbyderne i Finnmark og Lofoten ytterligere en markedsførings- og transportkanal som kan trekke turistene til deres aktiviteter. På en slik måte utvikler både Hurtigruta og destinasjonene et grunnlag for turisme som helårsnæring.

Det økte fokuset på innhold bidrar til at reiselivsnæringene i stadig større grad tar form av en kultur- og opplevelsesnæring. Dette gir oss store muligheter. Tenk bare på de gamle stavkirkene og på arkitektkontoret Snøhettas praktbygg i Norge (den nye Operaen) og i utlandet. Eller hva med Ibsen og Hamsun, og utvikling av norsk film.

I dette ligger det et enormt potensial for innovasjon og videreutvikling.

Dette et felt hvor det egentlig bare er ens egen kreativitet, originalitet og fantasi som setter grensene!

Lykkes vi med forbedring og fornyelse av både destinasjoner og produkter gir det oss store mulighet for vekst.

Men dett må følges opp av innsats på markedsføring, slik vi undrestreker det i Soria Moria-erklæringen. Det spiller liten rolle hvor gode produktene våre er dersom ingen kjenner til dem!

Den beste markedsføringen vi kan få er turister som kommer hjem og forteller at Norgesferien var så bra (eller enda bedre) enn de hadde forventet. Det er lite som undergraver en markedsføringskampanje så effektivt som turister som kommer hjem og forteller at reklamen ikke holdt det den lovet.

Det bildet som dukker opp på netthinnen til folk når reisefeberen kommer, er helt avgjørende for hvilke destinasjoner som er mest besøkt. Dette bildet blir det vår felles jobb å plante i folks bevissthet gjennom informasjon og profilering, hos Innovasjon Norge, hos bransjen selv. Franskmannen som trodde at Norge var en provins i Nederland drar nok ikke på skiferie til Trysil med det første!

All markedsføring og profilering må ikke skje mot utlandet. Vi må ikke glemme at nordmenn selv står for rundt 80 prosent av gjestedøgnene på norske hoteller og overnattingssteder. Mange av disse er fritidsreisende, og jeg ser det som et kvalitetsstempel at nordmenn anser sitt eget land som et attraktivt reisemål!

Når det gjeldet det norske markedet, er det interessant å merke seg at kurs- og konferansemarkedet er i vekst igjen. Det er grunn til å tro at det kan være mye å hente på videreutvikling innenfor dette segmentet.

Reiselivsnæringene i Trondheim har for eksempel satset særskilt på å markedsføre byen overfor bedrifter og organisasjoner. Formålet har vært å utvikle Trondheim som kurs- og konferanseby, og i dag utgjør forretnings- og konferansemarkedet 70 prosent av belegget ved byens hoteller.

Satsingen i Trondheim har hatt nytte av den tette koblingen til teknologi- og forskningsmiljøene i byen.

Andre destinasjoner har andre fortrinn de kan bygge på, for eksempel ved å knytte kurs- og konferansefasiliteter til skreddersydde naturopplevelser og teambuildings-aktiviteter. Vi skal derfor være påpasselige med at vi ikke glemmer det norske markedet, verken i produktutvikling eller i markedsføring.

Når det er sagt, er det nok først og fremst i utenlandsmarkedene at potensialet for vekst i antallet reisende er størst.

Statens rolle

Jeg ser at hovedtema for RBLs landsmøte i år er spørsmålet om hva RBL skal være, og for hvem.

Det er et viktig spørsmål som enhver organisasjon bør tenke grundig igjennom fra tid til annen, og jeg er svært fornøyd med at RBL kjører en grundig prosess på dette.

Det samme spørsmålet må også vi i departementet ha et klart svar på.

Hva skal vår rolle og våre oppgaver være i forhold til de utfordringer reiselivsnæringene står overfor?

Det overordnede mål for regjeringen er å legge til rette for størst mulig verdiskaping i norsk økonomi, gjennom å skape arbeidsplasser og skape vekstbedrifter.

I forhold til reiselivsnæringene betyr dette at staten skal utfylle og styrke næringenes egne bidrag.

Statens jobb er å utvikle og videreføre en reiselivspolitikk som setter næringene i stand til å møte de utfordringer og utnytte de muligheter den internasjonale veksten i reiselivet gir.

Målet er at Norge skal ta en større markedsandel i utlandet og at denne veksten i ankomne turister skal omsettes i økt lønnsomhet i reiselivsnæringene.

Samtidig er det viktig at vekst i reiselivsnæringene skjer på en måte som sikrer en jevnt høy kvalitet på produktene som tilbys, og at veksten er koordinert innenfor ulike sektorer.

Det hjelper ikke om man bygger et flott hotell hvis det ikke finnes transportmuligheter for å komme seg dit.

Her har statens en viktig rolle i å føre en overordnet reiselivspolitikk som fremmer kvaliteten innenfor alle leddene i det totale reiselivsproduktet, og i å fremme samarbeid og koordinasjon mellom de enkelte aktørene.

Internasjonal markedsføring av Norge som reisemål er ett område hvor staten har en viktig funksjon. Én enkelt reiselivsaktør har ikke i seg selv incentiv til å markedsføre Norge som en helhet overfor potensielle turister i utlandet. Ved å innlemme Norges Turistråd i Innovasjon Norge ble profileringen av norske reiselivsnæringer samordnet med den generelle profileringen av Norge og norsk næringsliv i utlandet.

Dette bidrar til å sikre en helhetlig og bred profilering av norske næringer som er avhengige av utenlandsmarkedene.

En forutsetning for dette arbeidet er at Innovasjon Norge jobber i nært samarbeid med næringene selv, slik at informasjon, synspunkter og erfaringer fra begge sider kontinuerlig bringes inn i arbeidet.

Regjeringen vil styrke den internasjonale markedsføringen av Norge som reiselivsmål.

Et viktig punkt i dette arbeidet er revisjonen av en norsk merkevareprofil. Den legger grunnlaget for hva vi skal kommunisere ut til omverden om det Norge har å tilby som reisemål.

For å nå dette målet ønsker Regjeringen å innføre en frivillig sertifiseringsordning for de som ønsker å markedsføre seg som en del av merkevaren.

I tillegg det internasjonale markedsføringsarbeidet, som i hovedsak utføres av Innovasjon Norge og utenriksstasjonene, har staten en rolle knyttet til de mer overordnede strategiske oppgavene, og til en generell tilrettelegging av rammebetingelser for næringene.

Eksempelvis vil Regjeringens satsing på samferdselspolitikk, på landbruks- og matpolitikk og på distriktene, komme reiselivsnæringene til gode, og satsingen på reiseliv vil igjen komme distriktene til gode.

Avslutning

Den nye Regjeringen vil satse bredt på reiseliv.

Vi vil bidra til at reiselivsnæringene lykkes i å utnytte de mange fortrinn som Norge har i konkurransen om turistene.

For at vi skal lykkes er vi avhengige av et godt samarbeid med mange instanser, både lokalt og sentralt, og vi er avhengig av et godt samarbeid med dere.

Regjeringen ønsker å trekke regionene og distriktene tettere inn i dette arbeidet, og vi ser at en langsiktig og bærekraftig utvikling av turistnæringene betinger at vi tar hensyn til både miljø, lokalt særpreg og kultur.

I dette arbeidet ser vi at dere i RBL vil være en viktig samarbeidspartner. Ikke bare er det dere som best vet hvor skoen trykker – det er også dere som har det beste utgangspunktet for å se nye løsninger for hvordan Norge skal bli blant verdens beste og mest spennende land å besøke. Dette samarbeidet ser jeg frem til, og det håper jeg at dere også gjør.

Takk for oppmerksomheten, og lykke til resten av med landsmøtet!