Statssekretær Karin Yrvin

Innovasjonspolitikk for verdiskaping

Innlegg på Handels- og Servicenæringenes Hovedorganisasjons hovedstyremøte 30. november 2005

Kjære alle sammen!

Takk for invitasjonen!

Tjenester får en stadig større rolle i økonomien. Og fortjener stor politisk og akademisk oppmerksomhet.Det er derfor en fornøyelse for meg å møte dere som representanter fra sektoren.

Regjeringen er nå godt i gang med å gi landet en ny politikk. I små og store beslutninger skal folk merke at det er et nytt lag som styrer. Nye verdier skal ligge til grunn for samfunnsutviklingen.

Jeg ønsker i dag å reflektere rundt tre forhold.

• For det første: Regjeringens mål for innovasjonspolitikken. Hva ønsker vi å oppnå?
• For det andre: Våre verktøy. Hva slags forutsetninger har vi for å oppnå våre mål?
• For det tredje: Vil jeg sette et spesielt fokus på innovasjon i tjenestesektoren.

La meg begynne med regjeringens mål:

La det ikke være tvil om at denne regjeringen har høye mål for innovasjonspolitikken.

I Soria Moria erklæringen sier vi følgende:

Vårt mål er at Norge skal bli en av de ledende, innovative, dynamiske og kunnskapsbaserte økonomier i verden. Innenfor de områder hvor vi har fortrinn. Norge skal være et godt land å drive næringsvirksomhet i.

Vi ønsker å:

• Øke sosial rettferdighet
• Styrke det norske velferdsystemet
• Øke verdiskapingen gjennom en aktiv næringspolitikk

Politikk handler i stor grad om fordeling. Innovasjonspolitikk handler om hvordan vi skal skape verdier å fordele - også i fremtiden.

For å ha noe å dele må vi først skape.

Regjeringen vil føre en offensiv næringspolitikk, for å sikre verdiskaping og videreutvikle velferdssamfunnet.

Evnen til å utvikle og ta i bruk :

• ny kunnskap,
• ny teknologi,
• nye produkter og
• nye organisasjons- og arbeidsformer

er avgjørende for veksten i verdiskapingen. Og dermed også for hvilket velferdsnivå Norge kan ha.

Tilvekst i verdiskaping bidrar til ”en positiv velferdsspiral”: Økt verdiskaping fører til økt velstand og bedre offentlige tjenester. Dette fører igjen til økt verdiskaping på grunn av økt kjøpekraft, bedre helse og økt kunnskapsnivå – og så videre.

Målene vi setter oss for innovasjonspolitikken henger sammen med vårt utgangspunkt.

Det er gode forutsetninger for verdiskaping i Norge:

• Norge er mulighetenes samfunn.
• Vi har store naturressurser og uberørt natur.
• Vi har lange demokratiske tradisjoner.
• Vi har et høyt utdannings- og kompetansenivå.
• Vi har høy sosial kapital og et av verdens beste velferdssamfunn.

Høy grad av likestilling og rettferdig sykelønnsordning bidrar til høy deltakelse i arbeidslivet. Som samfunn er vi velorganiserte, vi har lang tradisjon for å tenke sammen.

Vår oppgave er å styrke, fornye og videreutvikle dette velferdssamfunnet.

Vårt mål er å gi alle mennesker i hele landet mulighet til å utvikle sine evner og leve gode og meningsfylte liv.

Vår visjon er at vi kan overlate til neste generasjon noe mer verdifullt enn det vi selv overtok.

Vår evne til innovasjon og nyskaping påvirkes av mange forhold.

Innovasjon skjer i alle næringer, i nye og eksisterende bedrifter og innenfor alle teknologier.

Et eksempel på en innovativ bedrift som jeg nylig ble oppmerksom på gjennom prosjektet vårt om innovasjon i tjenester, er Planet Noise.

Gjennom kreativ kobling av to uttradisjonelt tenkende kvinner har vi fått et helt ny distribusjonsform for musikk. Uansett hvor du er, kan du laste musikk gratis ned fra nettet når du en gang først har kjøpt den hos Planet Noise – på din PC, telefon, Mp3 eller hvilket som helst framtidig medium.

Planet Noise lagrer musikken for deg til evig tid!

Distribusjonsformen er verdifull for så vel kunder som artister, men utfordrer etablerte former for musikkdistribusjon.

Selskapet har frambrakt en radikal innovasjon med et klart større kommersielt potensial enn de så langt har frambrakt. Det er viktig at slike nyvinninger faktisk får vokse frem.

Forskjeller i teknologisk modenhet mellom ungdom som brukere og mer etablerte beslutningstakere må ikke bli et problem for innovative ideer som utfordrer det eksisterende.

Næringspolitikken skal henge med i den teknologiske utviklingen!

Skal vi lykkes med vår visjon må hensynet til innovasjon og verdiskaping ivaretas på en rekke politikkområder.

- som utdanning, forskning, arbeidsmarkedet, regionalutvikling, infrastruktur osv.

Vi må ha en bred og helhetlig innovasjonspolitikk.

Et bredt engasjement krever en målrettet innsats og at flere trekker sammen. Det er viktig å styrke samspillet mellom våre kunnskapsmiljøer, næringslivet og det offentlige virkemiddelapparatet. Som ledd i å målrette innsatsen vil vi utarbeide nasjonale strategier på næringsområder. Spesielt der hvor Norge har særlig kompetanse eller fortrinn.

Reiseliv er et av de områdene hvor vi mener Norge har spesielle fortrinn. Reiselivsnæringene er utpekt som satsingsområde i Soria-Moria-erklæringen.

Reiseliv er en av verdens raskest voksende næringer. På verdensbasis vokser antallet ankomster med mellom 3-4 prosent årlig. Det er ingenting som tyder på at denne veksten vil avta i nærmeste fremtid. Investeringer i reiseliv er derfor en kilde til langsiktig verdiskaping, arbeid og vekst. Vi er ikke alene om å ha oppdaget det potensialet som ligger i reiselivet. Vi er derfor avhengig av å møte konkurransen med stadig nye og bedre tilbud.

For at norsk reiseliv skal bli slagkraftig og kostnadseffektiv næring må vi felleskap samarbeide om produktutvikling og profilering av ulike reisemål.

Reiselivet er en næring som viser noe av potensialet som ligger i naturressursene som er spredt rundt om i hele landet. Regjeringen vil legge til rette for mennesker med pågangsmot og skaperevne.

- Uavhengig av hvor i landet de befinner seg.

Vi vil bygge ut gode kommunikasjoner for å utløse det store potensialet for verdiskaping i hele landet. Vi vil i større grad arbeide for å utvikle regionale forsknings- og innovasjonsmiljøer.

Fremtidens velferd avhenger av god utnyttelse av humankapitalen. Dette gjelder ikke minst for den økende andelen av kunnskapsbaserte tjenestevirksomheter.

Dere har sikkert sett oppslag om kampen om de beste utviklerhodene i Trondheim. Noe som førte til at søkemotorene Google, Fast og Yahoo alle har etablert utviklingsavdelinger i trønderbyen.

Et område hvor menneskelig kompetanse og avansert teknologi smelter sammen er IKT-basert medisin. Norske bedrifter er blant pionerene på dette området. Her om dagen hadde jeg gleden av å operere min første virtuelle galleblære hos bedriften SimSurgery. SimSurgery er nominert til EUs høythengende ” IST Grand Prize 2006” med sin simulator for trening på kirurgiske operasjoner.

Det var en interessant opplevelse – på flere måter. Og det var nok en fordel at pasienten ikke var levende. Heller ikke før jeg hadde operert.

Simulatoren er et resultat av høy kompetanse, et blikk for muligheter, sterk offentlig satsing på helsevesenet og muligheten til å trekke på SINTEFs arbeid med simulatorteknikk for oljenæringen. Dette samarbeidet har resultert i innovative produkter for eksportmarkedet.

For å lykkes er det altså viktig at alle aktørene i innovasjonssystemet bidrar:

• i bedriftene
• i det offentlige
• og i kunnskapsinstitusjonene

Næringspolitikk handler om å ha vilje. Men det handler også om ha riktig verktøy. Det er jo tross alt dette som gir oss grunnlag for å oppnå våre mål.

La meg se litt nærmere på betydningen av å ha riktig verktøy.

Vi mener at det beste utgangspunktet er en aktiv stat, som engasjerer seg i partnerskap med næringslivet og arbeidstakerne.

Vi fyller nå opp verktøykassa med nye og bedre verktøy.

I bunn ligger løftene om at regjeringen vil føre en økonomisk politikk som sikrer norsk konkurranseevne.

Vi har nå for første gang på over tjue år en flertallsregjering. For næringslivet er dette særdeles gode nyheter. Når vi foreslår et budsjett, er det gjennomførbart. Når vi sier at vi skal satse på innovasjon, så gjør vi det. En flertallsregjering har handlekraft.

Budsjettframlegget viser på flere måter regjeringens vilje til å føre en aktiv næringspolitikk.

Sammenlignet med inneværende års budsjett foreslår vi blant annet å styrke Innovasjon Norge med 307 mill. kroner og SIVA med 30 mill. kroner.

Gjennom dette budsjettframlegget har vi lagt et godt grunnlag for en styrket satsing på entreprenørskap, innovasjon og omstilling i norsk næringsliv.

Dette er en viktig og riktig satsing, som regjeringen nå sikrer flertall for.

I tillegg til å vise handlekraft, kan en flertallsregjering gi næringslivet stabile rammebetingelser.

Regjeringen vil invitere til et tettere inntektspolitisk samarbeid med partene i arbeidslivet. Norske bedrifter bør ikke over tid ha en sterkere kostnadsvekst enn næringslivet hos våre handelspartnere.

Det er et konkurransefortrinn for næringslivet å ha en velfungerende offentlig sektor.

Vi vil forbedre, fornye og omstille offentlig virksomhet i samarbeid med de ansatte, slik at en tilpasser tjenestene til ulike behov.

Gode rammebetingelser vil være en viktig del av Regjeringens næringspolitikk.

Produksjon og verdiskaping er en forutsetning for å kunne fordele. Skal vi opprettholde evnen til verdiskaping på sikt, må vi sikre en sterk konkurranseutsatt sektor. Lykkes vi ikke med det, svekkes næringslivet med tilhørende tap av arbeidsplasser, svekkelse av distriktene og tap av verdifull kompetanse.

En mer aktiv næringspolitikk innebærer at staten i større grad bruker sin stilling som stor innkjøper for å bidra til teknologiutvikling i næringslivet og for å stimulere til lokal næringsutvikling. Ved at det offentlige deltar sammen med næringslivet, kan vi få et samspill som kan være gunstig for innovasjonsaktiviteten.

Våre viktigste løfter i valgkampen var økt satsing på arbeid og velferd - framfor store skattelettelser til de som har mest fra før. Nå innfrir vi disse løftene.

På Soria-Moria varslet vi Kamp mot arbeidsledighet og for et inkluderende arbeidsliv. Regjeringen ville reversere de svekkelsene i arbeidstakernes vern som ble vedtatt i forrige stortingsperiode. Vi vil ha en arbeidsmiljølov som tar tilstrekkelig hensyn til arbeidstakernes helse, sikkerhet og velferd.

Det offentlige må bidra til at arbeidsplasser og næringsliv bevares og skapes ut fra langsiktige behov og utfordringer. Dialogen mellom partene i arbeidslivet er viktig for innovasjonsevnen. – Både for beslutningene i den enkelte bedrift og i samfunnsdebatten.

Det er ikke for ingenting at Opera Software bruker den norske samfunnsmodellen aktivt i rekrutteringsarbeidet. Den nordiske modellen kjennetegnes tradisjonelt av tett samvirke og kort avstand mellom ledelse og medarbeidere. Dette er et godt utgangspunkt for å møte de krav til omstilling og nyskaping som globaliseringen stiller.

Vi tror at medarbeidere som møtes med tillit, har størst interesse av at den er nyskapende og konkurransedyktig. Det er ønskelig at denne modellen videreføres og utvikles. Vi vil derfor bestrebe oss på å ha nær kontakt med arbeidsgiverne og arbeidstakernes organisasjoner.

Kjære venner, i Handels- og servicenæringene La meg nå få si litt om innovasjon i deres sektor – tjenestesektoren.

Vi ønsker et økt fokus på innovasjon i tjenestesektoren.

Vi mener innovasjon i tjenestesektoren er viktig fordi:

• 8 av 10 nye jobber skapes i tjenestesektoren
• All netto tilvekst i sysselsetting i tjenester
• 3/4 av arbeidstyrken i tjenestesektoren
• Og verdiskapingen vokser enormt innen tjenesteyting – langt mer enn i industrien og primærnæringene.

Vi mener at det er et stort behov for kunnskap om hvordan innovasjon og verdiskaping foregår i tjenester. Departementet tok derfor initiativ til et større utredningsprosjekt om drivkrefter og egenskaper ved innovasjon i tjenester. ECON og Menon fikk i oppdrag og har nå utarbeidet en rapport om dette. Rapporten vil være tilgjengelig i løpet av kort tid.

Prosjektet har hjulpet oss et stykke på vei. Vi har fått mer innsikt i hva som skjer i tjenestenæringene. Og dermed et bedre grunnlag for våre politikkvurderinger.

Jeg vil gjerne trekke frem noen av resultatene og hovedpunktene fra rapporten. En del av det jeg vil si, er nok allerede velkjent stoff for dere.

Rapporten peker på at tjenester skiller seg grunnleggende fra vareproduserende industri. Varer er noe man har, mens tjenester er noe man gjør. Mangfoldet innenfor tjenesteyting er slående. Innenfor en så stor og mangfoldig masse virksomheter er det også svært ulike måter å skape verdier på.

En av hovedkonklusjonene i rapporten er at: Det er forskjellene i ulike tjenesters aktiviteter som forklarer hvilke innovasjoner som vil finne sted, og hvordan politikk virker. Aktivitetene som skaper verdier er selvfølgelig svært ulike i ulike tjenester. Finansiell rådgivning er noe ganske annet enn renholdstjenester.

Det er da like selvfølgelig at ulike offentlige reguleringer og ulike politikkområder virker ulikt på de ulike tjenestene. Kanskje ikke så overraskende for dere…?

Et av formålene bak prosjektet har vært å gruppere tjenester på en måte som gir oss en bedre forståelse av særtrekk ved ulike tjenester.

Prosjektet har delt inn tjenester etter hvordan de skaper verdi for kunden: Problemløsning , hjelpetjenester, formidling og opplevelsestjenester.

Problemløsere skaper verdi ved å løse kunders spesifikke problemer. Det inne­bærer at leveransen fra en problemløser alltid vil være unik. Advokater, leger, ingeniører, arkitekter, bilmekanikere og forskere er eksempler på typiske problemløsere.

Leverandører av hjelpetjenester skaper verdi ved å overta utførelsen av tid­krevende aktiviteter for bedrifter og husholdninger. Kantinedrift og vikartjenester er eksempler på hjelpetjenester.

Formidlingsbedrifter skaper verdi ved å bringe kunder sammen, for eksempel ved å transportere produkter eller passasjerer.

Opplevelsestjenester er tjenester som skaper verdi for kunden ved å stimulere følelser, sanser og ånde­lige opplevelser. De underholder, utfordrer, behager, forarger, overrasker, gir mening og skaper identitet. Opplevelsestjenester kan være av mange slag: for eksempel, treningsstudioer, kunstutstillinger og restauranter.

De ulike formene er grunnleggende forskjellige med hensyn til hvordan de skaper verdi for kunder, og dermed hva slags innovasjoner de frembringer.

Det at tjenester inngår i de fleste produkter gjør at tjenestesektoren er sammensatt og omfattende. Tjenestesektoren omfatter derfor mer enn det vi tradisjonelt tenker på som tjenestesektoren. Det er flytende grenser mellom industri- og tjenestesektoren og mellom de ulike tjenestenæringene. Men dette er jo noe som dere selvsagt vet fra før.

Tjenesteyting karakteriseres i dag som den drivende kraften i vestlige lands økonomiske utvikling. De siste årene har veksttakten i tjenestesektoren faktisk vært sterkere enn i petroleumssektoren.

Rapporten viser at veksten har vært svært ulik for de ulike tjeneste­typene. Sysselsettingen vokser mest innen problemløsning, hjelpetjenester og opplevelser fordi aktivitetene her – som rådgivning eller servering i liten grad kan skilles fra personene som utfører dem.

Sysselsettingen i teletjenester og finansielle tjenester har gått tilbake jevnt og trutt siden begynnelsen på 90-tallet. Årsaken er åpenbart teknologisk. Samtidig har verdiskapingsveksten innenfor teletjenester vært formidabel! Som følge av prisfallet har dessuten store deler av verdiskapingen tilfalt forbrukerne.

Vi har altså sett en teknologisk omkalfatring med betydelige gevinster for både produsenter og forbrukerne - husholdninger og øvrig næringsliv.

Det at en stadig større del av tjenestesektoren er utsatt for internasjonal konkurranse gir utfordringer. Men samtidig store muligheter.

Telenor Mobile har utnyttet mulighetene og har nå 74 millioner kunder! Bare 2,7 millioner av disse er norske. De har flest ansatte og halvparten av omsetningen utenfor Norge. De leverer tjenester i tre verdensdeler, og er en internasjonal gigant på GSM-området.

Funcom er et annet eksempel på en bedrift som har utnyttet det store potensialet som ligger i tilgang til internasjonale markeder. Selskapet er blant de globalt ledende leverandørene av nettspill. Foruten Norge har Funcom kontorer i fire land: USA, Luxembourg, Sveits og Kina.

En opplevelsesprodusent som Funcom leverer et helt annet produkt enn det en dagligvarehandel, teleselskap eller bank gjør. Når opplevelsen er selve produktet, er overraskelsesmomentet viktig.

Mens kunder normalt ønsker at formidling som telefon- og banktjenester skal være forutsigbare og ha stabil kvalitet, er overraskelsen den viktigste formen for innovasjon blant opplevelsesbedrifter

Etterspørselen i spillindustrien øker, ikke minst i Asia, og elektroniske spill er nå større enn film på kino og på linje med musikkindustrien i økonomisk betydning.

Mange politiske virkemidler, systemer og insentiver er nasjonale. Men de kunnskapsbaserte tjenestene og verdiskapingen verken ser eller følger nasjonale grenser. Det betyr at vi ved utforming av fremtidige virkemidler må ha et internasjonalt perspektiv.

Et globalt innrettet norsk næringsliv har store muligheter for eksport av nyskapende tjenester. Både i nye sektorer, som i spillindustrien - og innenfor de sektorene der vi allerede har fortrinn. På disse områdene har vi gode muligheter til fortsatt å være verdensledende i eksport av avanserte tjenester.

Akkurat som Olympiatoppen gjør det; vi skal legge målrettet til rette for å få frem vinnere i verdenstoppen.

Dere er nå sikkert interessert i å høre mer konkret hva regjeringen får ut av rapporten. Kan kunnskapen brukes til noe? Hva slags konsekvenser får dette for politikkutforming?

Et relevant spørsmål som melder seg er:

Bør vi ha en egen politikk for tjenesteyting?

Det er ikke åpenbart at det er behov for en særskilt politikk for å fremme innovasjon i tjenester generelt. Hovedutfordringen er å øke det samlede innovasjonsomfanget i økonomien. Det er også vanskelig å snakke om én politikk for en så mangfoldig gruppe næringer og virksomheter som det tjenestesektoren representerer. Men for at politikken skal være relevant for tjenestevirksomheten, må den ta utgangspunkt i at politikk for tjenester er politikk for aktiviteter – ikke for ting.

Rapporten peker på enkelte politikkområder som er spesielt relevant for tjenester:

Bypolitikken

Virksomheter som tilbyr kunnskapsbaserte tjenester, som forretningsmessig tjenesteyting, finner vi primært i byer. Utviklingen av nye og kunnskapsintensive tjenester ser ut til å være et urbant fenomen. Dette har sannsynligvis konsekvenser for bypolitikken, og dessuten infrastruktur- og kunnskapspolitikken.

Handelspolitikken

Nærhet til markedet og muligheten for kontakt med kunden fremtrer som et annet viktig forhold for tjenesteinnovasjoner. Innovasjon som følge av menneskelige møter er i utgangspunkt lite influert av offentlig politikk. Likevel kan myndighetene ha en rolle også her. For eksempel er koordinering av felles markeds­føring på vegne av mange aktører allerede en myndighets­oppgave innen reiselivspolitikken.

Immaterielle rettigheter

Stadig flere tjenestebedrifter opererer i en internasjonal konkurransesituasjon. Dermed blir spørsmålet om beskyttelse av immaterielle rettigheter mer påtrengende.

Kunnskap og kompetanse

Kunnskapsinnholdet øker i varer og tjenester. Staten har en rekke virkemidler for støtte til kunnskaps- og idéutvikling – og disse kan i ulik grad tilpasses tjenesteaktiviteter.

Avslutning

Det er to stikkord som i hovedsak oppsummerer budskapet i dette foredraget:

- innsats og kunnskap.

Denne regjeringen vil legge ned stor innsats i arbeidet for en bred og aktiv næringspolitikk

- for å fremme innovasjon og nyskaping i norsk økonomi.

Vi vil også øke det generelle kunnskapsgrunnlaget.

- Og vi ønsker spesielt å arbeide videre for bedre utnyttelse av verdiskapingspotensialet i tjenestesektoren

Vår evne til å innovere og omstille oss som vil være avgjørende for suksess i fremtiden. For at vi skal lykkes er vi avhengige av innsats fra alle aktører. Et godt samarbeid og samspill mellom:

• myndigheter,
• næringsliv,
• forsknings- og kompetansemiljøer og
• partene i arbeidslivet

er en forutsetning for å oppnå våre ambisjoner.

Og vi ønsker en videre dialog med HSH om ulike politikkutfordringer. Myndighetene kan tilrettelegge, men alle aktørene må ta ansvar.

Vi vil arbeide for at rammevilkårene for næringslivet blir best mulig.

Vår verktøykassa har nye og bedre verktøy.

Vårt arbeid er i gang.

Takk for oppmerksomheten!