Nærings- og handelsminister Odd Eriksen

Regjeringens næringspolitikk

Innledning LOs Næringspolitiske utvalg Oslo, 21. november 2005

Innledning

Takk for anledningen til å komme å få møte LOs næringspolitiske utvalg. Det er veldig hyggelig for meg å være nettopp her. For meg personlig er det fint å komme til mine egne. For meg som næringsminister er det med ekstra fint å komme til en organisasjon som forstår at pengene må tjenes før de kan brukes.

Vi må skape for å ha noe å dele. Regjeringen vil føre en offensiv næringspolitikk, for å sikre verdiskaping og videreutvikle velferdssamfunnet. Vi fyller opp verktøykassa med nye og bedre verktøy.

Regjeringen er nå godt i gang med å gi landet en ny politikk. I små og store beslutninger skal folk merke at det er et nytt lag som styrer. Nye verdier skal ligge til grunn for samfunnsutviklingen.

Vårt forslag til statsbudsjett for neste år viser nettopp det. Det viser en ny kurs.

Våre viktigste løfter i valgkampen var økt satsing på arbeid og velferd - framfor store skattelettelser til dem som har mest fra før. Nå innfrir vi løftene.

På Soria-Moria varslet vi kamp mot arbeidsledighet og for et inkluderende arbeidsliv.

Vi varslet at regjeringen ville reversere svekkelsene i arbeidstakernes vern som ble vedtatt i forrige stortingsperiode.

Vi vil ha en arbeidsmiljølov som tar tilstrekkelig hensyn til arbeidstakernes helse, sikkerhet og velferd.

Arbeidet er i gang. I forbindelse med fremleggelsen av budsjettet (10.11.) fremmet regjeringen et forslag om å gjeninnføre arbeidsmiljøloven som en vernelov.

Vi foreslår flere endringer i loven som Bondevik-regjeringen fikk vedtatt.

Dette gjelder først og fremst endringer i adgangen til midlertidig ansettelse, retten til å fortsette i stillingen under en oppsigelsestvist og arbeidstidsreglene.

Disse endringene varslet vi i Soria Moria-erklæringen. Nå gjennomføres de fra nyttår.

Vi setter inn en offensiv arbeidsmarkedspolitikk. Neste år blir det 2000 flere tiltaksplasser enn det Bondevik-regjeringen foreslo. Samtidig bedrer vi situasjonen for dem som går ledige ved å gjeninnføre ferietillegget i dagpengeordningen. Dette vil bidra til at personer som har hatt lengre ledighetsperioder sikres et grunnlag for ferie.

Bondevik-regjeringen foreslo store reduksjoner i retten til dagpenger ved permittering og til lønnsgaranti etter konkurs. Dette gjør vi om.

I Soria Moria-erklæringen står det at fradraget for fagforeningskontingenten skal dobles. Arbeidet med å nå målet er i gang. Fradraget for 2006 øker fra 1800 kroner til 2250 kroner.

Vi setter inn en offensiv næringspolitikk i budsjettet.
Vi bevilger mer til innovasjon og nyskaping.
Vi bevilger mer til forskning, mer til SIVA og mer til Innovasjon Norge.
Vi bevilger mer til samferdsel, til norske sjøfolk og til Ungt Entreprenørskap.

Dette kommer jeg nærmere tilbake til. La meg først peke på noen utfordringer norsk næringsliv nå står overfor.

Utfordringer og muligheter for norsk næringsliv

Globaliseringen betyr både utfordringer og muligheter for konkurranseutsatt næringsliv. Sterk konkurranse på internasjonale produktmarkeder er ikke noe nytt. Men, det er likevel klart at det skjer endringer i internasjonale produksjons- og handelsmønstre som gir nye utfordringer. Det er sterkere konkurranse ikke bare i vare- og tjenestemarkedene, men også om investeringer innenfor foretak som i økende grad har virksomhet globalt.

Endringene som skjer globalt, gir også nye muligheter. Sterk vekst i nye regioner og framvekst av nye markeder gir nye muligheter for norsk industri og næringsliv.

Industri er viktig for Norge. Industrien gir mange arbeidsplasser i alle deler av landet og store eksportinntekter. Vi har gode forutsetninger for industri i Norge. Vi har sterke kompetansemiljøer og betydelige naturressurser. Regjeringen vil bidra til at industrien kan videreutvikles i Norge.

Vi vil også ha fokus på tjenestenæringenes betydning for næringsutviklingen. Mange av LOs medlemmer kommer fra denne sektoren. Tjenesteytende næringer står for en betydelig andel av verdiskapingen og sysselsettingen i næringslivet. Tjenesteytende næringer blir også i økende grad utsatt for internasjonal konkurranse.

Det er mange utfordringer knyttet til å sikre kostnadsmessig konkurranseevne i næringslivet. Bedriftene har et hovedansvar for å møte disse. Men dette er også utfordringer regjeringen vil møte gjennom gode rammebetingelser.

En aktiv næringspolitikk

Regjeringen vil føre en aktiv næringspolitikk som fremmer konkurranseevnen.

Vi har det beste utgangspunktet: For første gang på over 20 år har vi en flertallsregjering. For næringslivet er dette gode nyheter. En flertallsregjering har en unik mulighet til å føre en forutsigbar politikk.

Næringslivet kan dermed sikres stabilitet og forutsigbarhet for å satse inn i fremtiden.

I tillegg har vi naturressurser, et kompetent næringsliv og godt samarbeid med arbeidslivets organisasjoner. Vi har en velferdsmodell som får flest mulig til å delta i samfunnet. Høy grad av likestilling og en rettferdig sykelønnsordning bidrar til høy deltakelse i arbeidslivet. Som samfunn er vi velorganiserte. Vi har lang tradisjon for å tenke sammen.

Hva vil regjeringen bidra med gjennom en aktiv nærings- og industripolitikk?

Regjeringen vil føre en økonomisk politikk som sikrer stabilitet og forutsigbarhet for næringslivet.

Dette er viktige forutsetninger for å styrke næringslivets internasjonale konkurranseevne. Vi vil føre en finanspolitikk som bidrar til en stabil økonomisk utvikling. Handlingsrommet i budsjettpolitikken vil vi bruke til å styrke sysselsettingen og vekstkraften i økonomien, og til å videreutvikle velferdsordningene. I pengepolitikken skal hensynet til både inflasjon, kronekurs og sysselsetting tillegges vekt. Men det er ikke nok.

Vi vil noe mer.

Vi vil satse på kompetanse, forskning og innovasjon.

Dette er mer enn ord. Kompetanse, forskning og utvikling har vært viktig for industriens utvikling hele veien – og vil i enda sterkere grad bli viktig i tiden som kommer. Dette følger vi opp på nye områder. Vi må satse sterkt på utdanning. Vi har en høyt utdannet befolkning, men det er ikke nok. Tilstrekkelig mange må ha en utdanning som er relevant i forhold til næringslivets behov. Innenfor industrien er det spesielt viktig med kompetanse i realfag. Regjeringen vil styrke realfagene ytterligere. Regjeringen vil også sikre et nytt løft for fagopplæringen.

Forskning er viktig for framtidig verdiskaping i industrien og næringslivet. Regjeringen har i Soria-Moria-erklæringen slått fast at vi vil øke den samlede forskningsinnsatsen til 3 prosent av BNP innen 2010. Vi vil styrke den næringsrettede forskningen og fremme bedre kommersialisering av forskningsresultater.

Dette følges opp i budsjettet for 2006 gjennom en bred styrking av næringsrettet forskning gjennom Norges forskningsråd. Over mitt budsjett for 2006 bevilges det 170 mill. kroner mer til næringsrettet forskning i forhold til 2005 budsjettet. Totalt bevilges det 400 mill. kroner til næringsrettet forskning fra ulike departementer.

Regjeringen styrker virkemiddelapparatet for å fremme næringsutvikling

Som en viktig del av en aktiv næringspolitikk vil vi ha et vi et bredt sett av bedrifts- og bransjerettede virkemidler. Vi må ha virkemidler for å fremme konkurranseevnen i det bestående næringslivet, og virkemidler for å sikre framveksten av nytt næringsliv.

Regjeringen vil ha engasjement for å fremme næringsutvikling. Et bredt engasjement krever en målrettet innsats for å styrke samspillet mellom våre kunnskapsmiljøer, næringslivet og det offentlige virkemiddelapparatet. Som ledd i å målrette innsatsen vil vi utarbeide nasjonale strategier på næringsområder hvor Norge har særlig kompetanse eller fortrinn.

Regjeringen vil legge til rette for mennesker med pågangsmot og skaperevne uavhengig av hvor i landet de befinner seg. Vi vektlegger derfor betydningen av et effektivt og brukervennlig virkemiddelapparat for brukere over hele landet og for brukere i utlandet.

Ulike regioner står overfor ulike næringsmessige utfordringer. En målrettet næringspolitikk krever regionalt tilpassede tiltak. Regjeringen vil legge til rette for at næringsrettede virkemidler kan tilpasses ulike regionale utfordringer.

Regjeringens vilje til å føre en aktiv næringspolitikk vises på flere måter i vårt første budsjettframlegg. Sammenlignet med inneværende års budsjett foreslår vi blant annet å styrke Innovasjon Norge med 307 mill. kroner og SIVA med 30 mill. kroner. Gjennom dette budsjettframlegget har vi lagt et godt grunnlag for en styrket satsing på entreprenørskap, innovasjon og omstilling i norsk næringsliv.

Dette er en viktig og riktig satsing, som regjeringen nå sikrer flertall for.

I tillegg vil vi sikre en god infrastruktur

Lange transportavstander er en vesentlig kostnadsfaktor for mange norske bedrifter. Infrastruktur er viktig for lokalisering av næringsvirksomhet. For å stimulere til næringsutvikling, spesielt i distriktene, er et godt utbygd transportnett en nødvendig forutsetning. Også for å gjøre Norge attraktivt for næringsvirksomhet mer generelt, er dette av vesentlig betydning. Regjeringen vil skape en positiv utvikling i hele landet og vil derfor øke satsingen på samferdsel.

For næringslivet er det viktig at det satses både på stamnettet og det regionale nettet. Regjeringen har foreslått 278 mill. kroner i økte bevilgninger til veiformål i forhold til forslaget til Bondevik-regjeringen.

Og vi satser på bredbånd.

En velutbygget digital infrastruktur er en forutsetning for å kunne ta hele landet i bruk. Om lag 95 prosent av norske bedrifter og husstander vil ha tilbud om bredbånd innen utgangen av 2005. Norge er blant de fremste i verden når det gjelder bredbåndsdekning og antall som har anskaffet bredbånd.

Vi har som mål at alle husstander og virksomheter skal ha tilgang til et fremtidsrettet bredbåndsnett til rimelige og likeverdige vilkår. I statsbudsjettet foreslår vi en økning på tre mill. kroner som skal dekke utgifter til kartlegging av behov, og forberedelser til tiltak, for å gi flere mulighet til å ta i bruk bredbånd.

Vi satser på reiseliv.

Reiseliv er et eksempel på en viktig og konkurranseutsatt næring innenfor tjenesteytende sektor. Reiseliv er et av de områdene hvor vi mener Norge har spesielle fortrinn. Reiselivsnæringene er derfor utpekt som satsingsområde i Soria-Moria-erklæringen.

Reiselivet skal videreutvikles under den nye regjeringen, bli en stor eksportnæring og bidra til at det skapes arbeidsplasser over hele landet. Vi er imidlertid helt avhengige av et godt samarbeid med næringene selv.

Norge kan tilby turistene urørt natur, vakkert kulturlandskap, fartsfylte opplevelser, god mat og spennende kultur.

På Soria-Moria ble vi enige om å utvikle en nasjonal reiselivsstrategi, styrke den internasjonale markedsføringen og innføre en frivillig sertifiseringsordning for bedrifter som vil lansere seg som en del av den norske merkevaren.

Vi er i gang.

I budsjettet for 2006 har vi satt av 172,5 mill. kroner til reiselivssatsing gjennom Innovasjon Norge. Dette er en økning på 70 prosent i forhold til budsjett for 2005!

For industrien – og særlig den kraftforedlende industrien – er rammevilkårene på kraftområdet svært viktige.

Rikelig tilgang på elektrisk kraft var en hovedgrunn til at de kraftforedlende bedriftene i sin tid ble etablert i vårt land. Tenk bare på steder som Årdal og Tyssedal og Rjukan og på bedrifter som Hydro og Elkem.

Tidene har forandret seg. Det har, over en lengre periode, skjedd store endringer i rammene for industriens krafttilgang. Energiloven fra begynnelsen av 1990-tallet endret det generelle kraftmarkedet med priser som i større grad har reflektert kraftens reelle verdi. Norge og Norden var tidlig ute på dette området, og vi har blant annet fått en nordisk kraftbørs.

EUs indre marked og EØS-avtalen har også lagt nye rammer for organisering av kraftmarkedet i Europa og for statlig støtte til næringsvirksomhet.

Nå løper myndighetsbaserte kraftavtaler ut.Statkraft har i dag myndighetsbaserte avtaler med kraftforedlende industri og treforedling på om lag 17 TWh i året. Prisene varierer fra rundt 5 øre/kWh til i overkant av 20 øre/kWh. Disse avtalene er under avvikling. Noen har allerede utløpt. Fram til 2011 vil de resterende avtalene innenfor dette industrikraftregimet fortsette å løpe ut.

Disse forholdene bidrar, sammen med for eksempel klimapolitiske tiltak, til at kraftkostnadene for norsk industri vil øke. Rammebetingelsene svekkes. Store deler av den kraftforedlende industrien i resten av Europa møter en lignende utfordring. Samtidig er det områder i verden som av ulike årsaker fortsatt kan tilby kraft til en lav pris. Og produksjon flyttes dit.

Dette skaper betydelige utfordringer for vår kraftforedlende industri. Regjeringen vil bidra til at disse utfordringene kan møtes.

Vi varsler ny kurs.

Vi vil arbeide aktivt for å finne ordninger som sikrer industrien kraft. Vårt klare utgangspunkt er at vi kan få til dette på måter som ligger innenfor EØS-regelverket. Arbeidet er i gang og har høy prioritet.

Vi vil også styrke den samlede krafttilgangen. Det er et klart behov for ny produksjonskapasitet.

Vi har høye ambisjoner for miljøvennlig kraftproduksjon. Dette gjelder nye fornybare kilder som vindkraft. Men ikke minst gjelder det satsing på miljøvennlig gasskraft.

Økt produksjon av miljøvennlig gasskraft er en viktig del av regjeringens sterke satsing på innenlands bruk av gass. Regjeringens mål et at Norge skal bli verdensledende på miljøvennlig bruk av gass.

For prosessindustrien gjelder denne satsingen ikke bare økt kraftproduksjon. Det er mange spennende muligheter for økt direkte bruk av gass. Naturgass brukes i noen grad i industrien i dag, men det er et betydelig potensial for økt foredling av denne naturressursen i norsk industri.

Regjeringen la i Soria-Moria-erklæringen fram en ambisiøs plan for å realisere CO ₂-håndtering og skape en verdikjede for CO ₂. Realisering av regjeringens målsetning krever betydelig satsing gjennom flere år. Derfor foreslår vi at det bevilges 20 mill. kroner i 2006 til oppstart av tidskritiske prosjekter knyttet til CO ₂-håndtering og verdikjede for CO ₂. Dette forslaget kommer i tillegg til satsingen på teknologiutvikling gjennom Gassnova og forskning på CO ₂-håndtering gjennom Forskningsrådet.

Vi vil også styrke energiforskningen med 15 mill. kroner gjennom Norges Forskningsråd. 10 mill. kroner vil gå til programmet RENERGI og 5 mill. kroner av økningen er rettet mot utvikling av miljøvennlig gasskraftteknologi. Også på dette området viser vi at regjeringen har andre og nye verktøy i næringspolitikken.

Så et par ord om nordområdene

Regjeringen ser nordområdene som Norges viktigste strategiske satsingsområde i årene som kommer.

Utenriksministeren har nylig lansert ”Barents 2020” som er et nytt og omfattende program for utvikling og forskning i nord. Dette programmet skal være et verktøy for å gjøre Norge til den sentrale forvalter av kunnskap og kompetanse om nordområdene. Programmet skal særlig fokusere på petroleumsteknologi og ressurs- og miljøforvaltning. Nordområdene er Europas nye energiregion og vil få stor betydning for norske oljeselskaper og leverandørindustrien framover.

Dette leder meg over til viktigheten av en aktiv eierskapspolitikk.

Staten har et stort engasjement i norsk næringsliv, og statens eierskap i børsnoterte selskaper som Statoil, Hydro, Telenor og DnB NOR, er gode eksempler på at statlig engasjement har bidratt til å utvikle virksomheter på en god måte.

Statlig eierskap sikrer råderetten over våre felles naturressurser og sikrer inntekter til fellesskapet. Statlig eierskap kan være avgjørende for å sikre et nasjonalt eierskap og nasjonal forankring av nøkkelvirksomhet i Norge i årene fremover. Offentlig eierskap er viktig for å sikre viktige politiske mål innenfor distriktspolitikk, transportpolitikk, kulturpolitikk og helsepolitikk.

Regjeringen vil sikre et sterkt offentlig og nasjonalt eierskap. Vi vil føre en aktiv eierskapspolitikk med fokus på verdiskapning og videreutvikling av de bedrifter staten er eier i. Aktivt eierskap betyr blant annet at staten skal være en krevende og profesjonell eier, som har klare forventninger til selskapenes styrer og ledelse, men som også kan stille opp for selskaper når det kreves.

I Soria-Moria-erklæringen slår vi fast at vi vil opprettholde de statlige eierandelene i viktige selskaper som Telenor, Norsk Hydro og DnBNOR.

Statnett og Statskog skal ikke selges eller delprivatiseres, og dagens eierandel i Statoil skal opprettholdes. Statkraft beholdes som et heleid statlig selskap.

I et mangfold av eierskap er statlig eierskap viktig fordi det bidrar til stabilitet og langsiktighet, men det er også behov for privat eierskap, både nasjonalt og utenlandsk. Regjeringen vil vurdere eierandelen i de enkelte selskapene ut fra konkrete situasjoner. Vi har derfor trukket tilbake generelle nedsalgsfullmakter vedrørende BaneTele, Flytoget og Yara - uten at det er tatt noen realitetsvurdering av disse sakene.

Eierskapspolitikken er viktig for regjeringen og vil være høyt oppe på dagsordenen i mitt arbeid.

Regjeringen vil styrke kommunenes innsats overfor lokal næringsvirksomhet

Kommunene har ansvaret for tjenestetilbudet og tilrettelegging for næringsvirksomhet. De kommunene som tar næringslivet på alvor har god mulighet til å beholde og tiltrekke seg næringsvirksomhet. Regjeringen vil at kommunene skal stimulere til næringsutvikling.

Derfor gjeninnfører vi kommunale næringsfond som et viktig virkemiddel for kommunene i dette arbeidet. Regjeringen legger til grunn en samlet ramme på 100 mill. kroner innenfor alle deler av det distriktspolitiske virkeområdet. Vi ser det som positivt at kommunene går sammen om å bygge opp regionale næringsfond.

Vekstkraftige og robuste næringsmiljøer skapes lokalt og regionalt. Regjeringen vil styrke innsatsen overfor lokalsamfunn og regioner. En aktiv og målrettet distrikts- og næringspolitikk skal bidra til verdiskaping, arbeidsplasser og velferd der hvor folk bor .

Vi arbeider med å utrede en ”ny ervervslov”

Jeg varslet tidligere at vi nå er i ferd med å fylle opp verktøykassa med nye og andre verktøy. Ett eksempel er arbeidet med å utrede en ”ny erverslov”. Regjeringen slår i Soria-Moria–erklæringen fast at vi vil innføre en ny og forsterket ervervslov innenfor EØS-avtalens ramme. Arbeidet er i gang.

Og la meg understreke. Målet for en ny lov er ikke først og fremst å kontrollere hvem som er eier, men må ses på bakgrunn av et ønske om å hindre at lønnsomme arbeidsplasser blir nedlagt. Mitt departement ser på hvordan vi kan oppnå dette uten at næringslivet pålegges unødvendige nye kostnader. Jeg vil at et nytt regelverk skal bidra til å etablere en god møteplass mellom myndighetene og kjøperne for konstruktiv informasjon, dialog og påvirkning.

Det er for tidlig å si noe mer konkret om utformingen av loven nå. Det får vi komme tilbake til.

Avslutning

Jeg er opptatt av at vi sammen skal kunne skape verdier til beste for det norske samfunnet. For å få til dette må alle bidra – både bedriftene, arbeidslivets organisasjoner og myndighetene. Regjeringen vil gjennom en aktiv næringspolitikk gjøre sitt for at Norge skal bli et godt land å drive næringsvirksomhet i. Jeg er sikker på at dere i LO vil gjøre et viktig arbeid for nettopp dette.

Takk for oppmerksomheten.