Nærings- og handelsminister Odd Eriksen

Regjeringens næringspolitikk

Innledning på møte i Fellesforbundets forbundsstyre Oslo, 20.12.2005

Takk for invitasjonen! Det er veldig hyggelig å bli invitert til å delta på dette møtet i forbundsstyret i Fellesforbundet.

Fellesforbundet er med sine 140 000 medlemmer det største LO-forbundet innenfor privat sektor. Dere representerer medlemmer innenfor næringer som er viktige bidragsytere til norsk velferd, slik som verkstedsindustrien, byggefag- og byggeindustrien, treforedling, skog og landbruk, oppdrettsnæringen og tekstil- og konfeksjonsbransjen.

Dere legger ned et betydelige arbeid innenfor helse, miljø og sikkerhet, pensjon, kompetanseutvikling, sysselsettings- og næringspolitikk. Gjennom dette arbeidet er dere viktige medspillere til politikkutformingen på mange områder.

Regjeringen vil føre en aktiv næringspolitikk og ønsker et nært samarbeid med næringslivet og partene i arbeidslivet; som dere.

Vårt utgangspunkt er at et konkurransedyktig næringsliv som går godt, er en forutsetning for å styrke, fornye og videreutvikle det norske velferdssamfunnet.

Vi må skape for å dele.

Derfor ønsker vi et nært samarbeid med partene i arbeidslivet; for å videreutvikle næringspolitikken. Vi ønsker å ha nær kontakt med de ulike delene av landet om spørsmål knyttet til verdiskaping og næringsutvikling.

På Soria Moria varslet vi kamp mot arbeidsledighet og for et inkluderende arbeidsliv. Vi er i gang med dette arbeidet.

Vi tar sikte på å gjeninnføre Arbeidsmiljøloven som en vernelov. 1Innstillingen fra sosialkomiteen om denne loven forelå 8.12.2005. Utkastet til lov skal etter planen behandles i Odelstinget 16.12. 2005. Loven vil etter planen bli sanksjonert i statsråd 21.12.2005. Neste år blir det 2000 flere tiltaksplasser enn det Bondevik-regjeringen foreslo. Vi er i gang med å øke fradraget for fagforeningskontingenten. Og sjøfolka er sikret ro og stabilitet ved at nettolønnsordningen nå er på plass.

Jeg er glad for at den nye loven om obligatorisk tjenestepensjon er på plass fra neste år. Dette betyr at over 600 000 arbeidstakerne som i dag ikke har noe tillegg til Folketrygden, skal få det. Pensjonisttilværelsen blir økonomisk tryggere for flere. 2Tallet er hentet fra Ot.prp. nr. 10 (2005-2005) Om lov om obligatorisk tjenestepensjon.

La meg innledningsvis peke på noen utfordringer norsk næringsliv står overfor.

Den økonomiske globaliseringen gir utfordringer og muligheter for konkurranseutsatt næringsliv. Det er sterkere konkurranse i vare- og tjenestemarkedene.

Konkurransen øker også om investeringer innenfor foretak som får stadig mer virksomhet globalt. Sterk vekst i nye regioner og framvekst av nye markeder gir nye muligheter for eksportrettet industri.

Bedriftene opererer i mer globale markeder, og også fagforeningens arena for samarbeid endres.

Jeg har merket meg at Fellesforbundet nylig var med på å danne en ny verdensomspennende føderasjon - Building Wood Workers International - for byggfag, byggeindustri, tre og skog. Dette er spennende.

Det har generelt vært en trend i industrien at sysselsettingen reduseres, men at produktiviteten øker. Sysselsettingen i industri og bergverk i Norge ble vesentlig redusert i to perioder fra 1974 til 1992 og fra 1998 til 2003. 3Kilde: SSB I toppåret 1974 var industrisysselsettingen på 394 000 personer. I 2003 var industrisysselsettingen nede på 264 000.

Ifølge SSB ble produksjonsverdien 4Målt i 1972-priser. for industri og bergverk nær fordoblet fra 158 000 kroner per sysselsatt person i 1972 til 301 000 kroner i 2000. 5Økningen har dels skjedd ved at næringsgrupper med produksjonsverdi under gjennomsnittet er blitt redusert fra 1972 til 2000. Det gjelder næringsgruppene tekstil-, beklednings, lær og lærvarer, trevarer og transportmidler. Dels har økningen også vært et resultat av at produksjonsverdien per sysselsatt har økt betydelig i så å si alle næringsgruppene, mest i petroleums- og kjemiske produkter og metaller. Kilde: SSB

Dette viser at norsk industriaktivitet møter utfordringer og foretar omstilling. Her vil regjeringen spille på lag og møte utfordringene gjennom dialog med dere.

Etter valget fikk vi en flertallsregjering. Dette gjør at vi kan føre en forutsigbar politikk. Dette er viktig for næringslivet. Den nye regjeringen vil føre en god politikk for næringslivet. Vi vil føre en økonomisk politikk som sikrer stabilitet og forutsigbarhet for næringslivet. Dette er viktige forutsetninger for å styrke næringslivets internasjonale konkurranseevne.

Vi vil føre en finanspolitikk som bidrar til en stabil økonomisk utvikling. I pengepolitikken skal vi ta hensyn til inflasjon, kronekurs og sysselsetting. Men dere og vi vet at dette ikke er nok. Derfor vil vi noe mer.

Vi vil satse på kompetanse, forskning og innovasjon. La meg gi dere et eksempel.

Nexans har nylig inngått en milliardkontrakt med Saudi-Arabia og Bahrain. Selskapet skal bl.a. levere 120 kilometer kraft sjøkabler, 24 km jordkabel og 47 km fiberoptisk sjøkabel. Kontrakten er en av de største innenfor bransjen noensinne. Konkurransen om leveranse av sjøkabler er hard. Nexans vant kontrakten fordi selskapet er et av de ledende i verden når det gjelder teknologi, utvikling og produksjon.

Dette eksempelet viser betydningen av spesialisert kompetanse og nyskaping.

Kompetanse, nyskaping og innovasjon har sammen med våre rike naturressurser hele tiden vært et hovedgrunnlag for verdiskapingen i næringslivet. Slik vil det også være framover.

Derfor må vi satse sterkt på utdanning. Vi har en høyt utdannet befolkning, men det er ikke nok. Tilstrekkelig mange må ha en utdanning som er relevant i forhold til næringslivets behov. Regjeringen vil styrke realfagene ytterligere. Regjeringen vil også sikre et nytt løft for fagopplæringen.

Utviklingen av for eksempel Troll-området hadde ikke vært mulig uten forskning! Oljen i feltet var i mange år ikke ansett som utvinnbar, men med Hydro i spissen ble Troll til Norges mestproduserende oljefelt.

Regjeringen har i Soria Moria-erklæringen slått fast at vi vil øke den samlede forskningsinnsatsen til 3 prosent av BNP innen 2010. Vi vil styrke den næringsrettede forskningen og fremme bedre kommersialisering av forskningsresultater.

I budsjettet for 2006 er det en bred styrking av næringsrettet forskning gjennom Norges Forskningsråd. Over mitt budsjett bevilges det 170 mill. kroner mer til næringsrettet forskning i forhold til 2005-budsjettet. 6Midler til næringsrettet forskning i budsjettet for 2006 skal etter planen behandles i Stortinget onsdag 14.12.2005.

Regjeringen vil styrke virkemiddelapparatet for å fremme næringsutvikling.

Som en viktig del av en aktiv næringspolitikk vil vi ha et vi et bredt sett av bedrifts- og bransjerettede virkemidler. Vi vil ha et effektivt og brukervennlig virkemiddelapparat.

Regjeringen vil ha engasjement for å fremme næringsutvikling. Et bredt engasjement krever en målrettet innsats for å styrke samspillet mellom våre kunnskapsmiljøer, næringslivet og det offentlige virkemiddelapparatet.

Regjeringens vilje til å føre en aktiv næringspolitikk reflekteres i vårt første budsjett. Sammenlignet med inneværende års budsjett har vi blant annet styrket Innovasjon Norge med 307 mill. kroner og SIVA med 30 mill. kroner.

Målet med denne store satsingen på forskning og innovasjon, er å utvikle de ressursene vi skal leve av i fremtida, nemlig den rike menneskelige kapitalen vi har her i Norge.

Men – hvis vi virkelig skal få utnyttet potensialet som ligger i befolkningen vår, må vi også være villig til å bryte gamle mønstre. Her tenker jeg særlig på rekrutteringen til næringslivet.

Nylig la Likestillingssenteret frem Likestillingsbarometeret for 2005. Her kom det frem at næringslivet er den sektoren i Norge som er dårligst på likestilling. Kvinner er sterkt underrepresentert både i lederposisjoner og i styreverv. Dette er ikke noe å være stolt av. Det er faktisk flaut.

Regjeringa mener at det er helt nødvendig med et bredt mangfold når man rekrutterer til viktige stillinger i næringslivet. Det er innlysende hvorfor dette er viktig: Hvis man vil sikre seg de beste hodene til sin bedrift, nytter det ikke å bare lete i halvparten av befolkningen. Jeg vil derfor oppfordre næringslivet til å aktivt lete etter de kvinnelige talentene, og ikke bare rekruttere folk som ikke er helt lik seg selv.

Denne høsten har regjeringa satt kvinner i styrer på dagsorden. Vi er opptatt av å bedre kjønnsbalansen i næringslivet. Dette arbeidet vil fortsette.

Bare gjennom en bredere og mer mangfoldig rekruttering til næringslivet kan vi nå målet vårt, nemlig å gjøre næringslivet i Norge konkurransedyktig, innovativt og nyskapende.

Så litt om reiseliv. Vi satser på reiseliv.

Soria-Moria-erklæringen anerkjenner reiselivsnæringene i Norge som viktige for sysselsetting og verdiskaping. Reiseliv er et satsingsområde for regjeringen. Om lag 150 000 mennesker arbeider i reiselivsnæringene. De står for ca. 4 prosent av det norske bruttonasjonalproduktet.

I arbeidet med å fremme Norge som reisemål er myndighetene helt avhengige av et godt samarbeid med reiselivsnæringene.

I budsjettet for 2006 har vi satt av 172 mill. kroner til reiselivssatsing gjennom Innovasjon Norge. Dette er ny rekord i bevilgning for et enkelt år. Gjennom en aktiv markedsføring i utlandet av Norges unike naturkvaliteter skal vi nå målet om 1 million flere ankomster til Norge innen 2010.

For industrien er rammevilkårene på kraftområdet svært viktige.

Rikelig tilgang på elektrisk kraft var en hovedgrunn til at de kraftforedlende bedriftene i sin tid ble etablert i vårt land.

Tidene har forandret seg. Energiloven fra begynnelsen av 1990-tallet endret det generelle kraftmarkedet, slik at prisen på kraft i større grad har reflektert kraftens reelle verdi. Norge og Norden var tidlig ute på dette området. EUs indre marked og EØS-avtalen har også lagt nye rammer for organisering av kraftmarkedet i Europa og for statlig støtte til næringsvirksomhet.

Nå løper de myndighetsbaserte kraftavtalene ut.

Statkraft har i dag myndighetsbestemte kraftavtaler med kraftkrevende industri og treforedling på om lag 17 TWh i året. Disse avtalene er under avvikling. Noen er allerede utløpt.

Sammen med blant annet klimapolitiske tiltak bidrar dette til at kraftkostnadene for norsk industri vil øke. Samtidig er det områder i verden som fortsatt tilbyr kraft til en lav pris. Dette skaper en utfordring for vår kraftforedlende industri.

Regjeringen vil arbeide for å finne ordninger som sikrer industrien kraft. Vi mener at vi skal få til dette innenfor rammen av EØS-regelverket.

Regjeringen vil legge til rette for at en større del av naturgassen som utvinnes på norsk sokkel kan brukes innenlands til industri, energi- og transportformål.

I valgkampen fremmet NHO, LO og Norsk Gassforum et forslag om å opprette et utviklingsprogram for industriell bruk av naturgass i Norge. Både jeg, olje- og energiministeren og kunnskapsministeren er opptatt av vi skal få til en god dialog mellom private aktører, forskningsinstitusjoner og berørte myndigheter om dette.

Økt produksjon av miljøvennlig gasskraft er en annen viktig del av regjeringens sterke satsing på innenlands bruk av gass. Gasskraft vil bidra til en sikrere energiforsyning.

Arbeidet med å realisere CO ₂-håndtering og anvendelse av CO ₂ har startet. I 2006 vil 20 mill. kroner gå til oppstart av dette arbeidet. Denne satsingen kommer i tillegg til satsingen på teknologiutvikling gjennom Gassnova og forskning på CO ₂-håndtering gjennom Norges forskningsråd.

Regjeringen vil bidra til at industrien setter i gang forsknings- og utviklingsprosjekter innenfor CO ₂-håndtering. Som et ledd i denne satsingen har vi økt bevilgningen til energiforskning gjennom Norges forskningsråd med ytterligere 15 mill. kroner i 2006.

Verdens to første gassdrevne passasjerferger ble bygget i Norge.

Fem nye gassdrevne ferger vil trafikkere norske fergestrekninger om et år. Disse fergene er et godt eksempel på vår evne til nyskaping. Derfor er jeg glad for at disse fergene bygges i Norge.

Vi vil erstatte dagens riksvegferger med gassferger. Vi skal fortsette å utvikle og produsere gassdrevne, miljøvennlige skip i Norge. Dette er viktig for å utnytte vår spesielle kompetanse på området, og bringer meg over til et annet satsingsområde for regjeringen.

Vi satser på maritim sektor.

Norge er en ledende maritim nasjon. Nært samarbeid mellom kunder, leverandører og forskningsmiljøer stimulerer til innovasjon og kompetanseutvikling.

Soria-Moria-erklæringen gir viktige holdepunkter for vår maritime politikk. Vi vil blant annet utvide nettolønnsordningen.

Det er vi allerede godt i gang med. I neste års statsbudsjett har vi valgt å utvide nettolønnsordningen for norske sjøfolk fra 1. juli 2006. Dette vil styrke norsk maritim kompetanse og rekrutteringen av norske sjøfolk. Vi gir de norske rederiene bedre rammevilkår.

Vi vil vurdere Rederiskatteutvalgets arbeid, og vi vil vurdere ordninger for modernisering av kystfrakteflåten.

Regjeringen vil satse på maritim utvikling i samarbeid med næringslivet. MARUT-initiativet er en god plattform for dette arbeidet.

Vi satser på marin sektor.

Norge har klare naturgitte fortrinn innenfor marin sektor. Vi har en langstrakt kyst og forvalter havområder som er mer enn seks ganger større enn våre landområder.

De norske havområdene inneholder noen av verdens viktigste fiskebanker.

Jeg har noen tall som illustrerer fiskeri- og havbruksnæringens betydning: Norge er nummer 10 i verden med hensyn til høstet kvantum. 7Tallet er hentet fra en tale som departementsråd Jørn Krog i Fiskeri- og kystdepartementet holdt 20.10.2005. Vår havproduksjon øker hvert år. Vi er verdens tredje største eksportør av sjømat. Vi mener det er et stort potensial for videre vekst i marin sektor.

Så noen ord om nordområdene.

Regjeringen ser nordområdene som Norges viktigste strategiske satsingsområde i årene som kommer. Og her jobber hele regjeringen i lag om satsinger. Barentshavet har også fått økt interesse fra oljeindustrien som følge av at det kan finnes store olje- og gassressurser her. Snøhvit-feltet er under bygging på norsk side. Gazprom har ”shortlistet” selskaper som er med i den videre prosessen om utbygging av Stokhman-feltet. Både Statoil og Hydro er blant disse selskapene.

Snøhvit-utbyggingen innebærer et betydelig løft for regionen. Statoil anslår at anlegget vil gi mellom 400 og 500 nye arbeidsplasser i Hammerfest, hvorav 160 vil bli på LNG-anlegget. Utbyggingen gir en kompetanseoppbygging i regionen og skaper et miljø for høykompetansejobber.

Norsk industri har posisjonert seg godt og vunnet både større og mindre kontrakter i Russland. Gjennom vårt samarbeid med Russland håper vi at norske myndigheter kan legge til rette for økt samarbeid på kommersiell basis mellom norske og russiske selskaper.

Så noen ord om eierskapspolitikken.

Staten har et stort engasjement i norsk næringsliv. Statens eierskap i børsnoterte selskaper som Statoil, Hydro, Telenor og DnB NOR, er gode eksempler på at statlig engasjement har bidratt til å utvikle virksomheter på en god måte.

Statlig eierskap sikrer råderetten over våre felles naturressurser og kan gi ekstra inntekter til fellesskapet. Statlig eierskap kan være avgjørende for å sikre et nasjonalt eierskap og nasjonal forankring av nøkkelvirksomhet i Norge i årene fremover.

Vi vil føre en aktiv eierskapspolitikk med fokus på verdiskaping og videreutvikling av de bedriftene staten er eier i. Aktivt eierskap betyr blant annet at staten skal være en krevende og profesjonell eier som har klare forventninger til selskapenes styrer og ledelse, men som også ”kan stille” opp for selskapene når det kreves.

I Soria Moria-erklæringen slår vi fast at vi vil opprettholde de statlige eierandelene i viktige selskaper som Telenor, Norsk Hydro og DnBNOR.

Statnett og Statskog skal ikke selges eller delprivatiseres, og dagens eierandel i Statoil skal opprettholdes. Statkraft beholdes som et heleid statlig selskap.

I et mangfold av eierskap er statlig eierskap viktig fordi det bidrar til stabilitet og langsiktighet. Men det er også behov for privat eierskap, både nasjonalt og utenlandsk. Regjeringen vil vurdere eierandelen i de enkelte selskapene ut fra konkrete situasjoner. Vi har derfor trukket tilbake generelle nedsalgsfullmakter for BaneTele, Flytoget og Yara - uten at det foreløpig er gjennomført en realitetsvurdering av disse sakene.

Et godt eksempel på hva vi mener med en aktiv eierskapspolitikk er Nammo.

Etter forslag fra regjeringen har Stortinget vedtatt en økning av Statens eierandel i Nammo fra 45 prosent til 50 prosent. Dette skjer i forbindelse med at svenske SAAB selger seg ut av selskapet. Den norske stat blir dermed likeverdig aksjonær med finske Patria.

Dette vet jeg at dere tillitsvalgte har vært svært opptatt av. Noe som ble formidlet til oss på et tidlig tidspunkt.

Det er viktig med et sterkt og aktivt statlig eierskap som kan bidra til å opprettholde både hovedkontorfunksjoner og annen sentral virksomhet på Raufoss. I fremtiden vil Nammo møte store utfordringer i en omstrukturert og i stor grad privatisert europeisk forsvarsindustri. Staten bidrar dermed på en aktiv måte til at selskapet med fortsatt norsk forankring kan lykkes i markedet.

Jeg er også godt fornøyd med at Cermaq ASA er børsnotert, og at transaksjonen er gjennomført med en tilfredsstillende pris for staten. Staten er fortsatt en stor eier, og vil gjennom dette bidra til langsiktighet og en fortsatt nasjonal forankring av selskapet. Selskapet er godt posisjonert til å delta i den industrielle utviklingen av havbruksnæringen.

Eierskapspolitikken er viktig for regjeringen og vil være høyt oppe på min dagsorden. I løpet av våren vil jeg fremme en stortingsmelding om eierskap. Jeg følger opp NOU’en som lå igjen etter den forrige regjeringen. Stortingsmeldingen vil se nærmere på hvordan regjeringens ambisjoner på eierskapsområdet kan omsettes i praktisk politikk.

Vi arbeider for en handelspolitikk som ivaretar næringslivets interesser.

Norge har i dag en av verdens mest åpne økonomier. Vi er svært avhengig av handel med andre land. Vi har et stort, eksportrettet næringsliv. For Norge er det viktig å føre en handelspolitikk som ivaretar næringslivets interesser. Vi ønsker å fremme et godt internasjonalt handelsregime som ivaretar hensyn som er viktige for oss. Vi arbeider aktivt for å oppnå dette gjennom EØS, EFTA og WTO.

EFTAs handelsavtaler er et viktig supplement til WTO for å sikre raskere og bedre markedsadgang i viktige land utenfor Europa. Norge har nylig undertegnet en handelsavtale med Sør-Korea. Avtalen vil bli lagt fram for Stortinget til våren og trer etter planen i kraft 1. juli 2006.

Sør-Korea er Norges 6. største eksportmarked for varer og et land i sterk vekst. 8Alle EU- landene betraktes som ett marked Vi eksporterer i hovedsak industrivarer til Sør-Korea. Disse varene møter i mange tilfeller toll på over 10 prosent. Handelsavtalen innebærer at Sør-Korea vil fjerne tollen for mer enn 99 prosent av alle industrivarer over en periode på syv år.

Norsk laks, vårt viktigste fiskeprodukt, møter i dag tollsatser på 10-20 prosent i landet. Disse tollsatsene vil bli borte når avtalen trer i kraft. Vi har dermed oppnådd bedre betingelser for laks enn vår hovedkonkurrent Chile.

Så vet jeg at dere har jobbet mye med tjenestedirektivet. Nærings- og handelsdepartementet sendte som dere vet utkastet fra Kommisjonen om tjenestedirektivet på en bred høring våren 2004 og har deretter hatt flere møter med partene i arbeidslivet.

I Soria Moria-erklæringen slår vi fast at regjeringen vil arbeide for at EU ikke gjennomfører et tjenestedirektiv som fører til sosial dumping".

Det har vært en viss frykt for at tjenestedirektivet kunne føre til såkalt ”sosial dumping”. Direktivforslaget legger opp til at en tjenesteyter som oppfyller lover og regler i eget land, fritt skal kunne tilby sine tjenester i andre EØS-land uten behov for ytterligere godkjenning. Lønns- og arbeidsvilkår for arbeidstakere som midlertidig skal yte tjenester i et annet land, reguleres imidlertid ikke av tjenestedirektivet men av det såkalte utsendingsdirektivet.

Utsendingsdirektivet gjelder allerede i Norge og sier at det er vertslandets lovfastsatte lønns- og arbeidsvilkår som gjelder for arbeidstakere fra et annet land. I Norge gir lov om allmenngjøring oss hjemmel til å allmenngjøre tariffavtaler.

Det er nå etter Europaparlamentets komitéinnstilling gjort enda klarere at lønns- og arbeidsvilkår ikke skal reguleres av tjenestedirektivet. Det ser i tillegg ut til at det åpnes mer for at vertslandet skal kunne føre tilsyn med utøvelsen av tjenesten.

Det ser således ut til at prosessen med tjenestedirektivet går i riktig retning for forhold til verdigrunnlaget i Soria Moria-erklæringen. Regjeringen vil følge den videre beslutningsprosessen i EU nøye. Vi vil også ha kontakt med relevante aktører i EU og arbeide for at denne forutsetningen opprettholdes.

Jeg legger opp til å holde god kontakt med partene i arbeidslivet om denne saken.

Arbeidet er i gang med å utrede og vurdere forskjellige tiltak mot bedriftsnedlegging.

Målet for våre vurderinger er ikke først og fremst å kontrollere hvem som er eier, men å finne frem til tiltak som kan legge til rette for trygge og gode arbeidsplasser som kan hindre at lønnsomme arbeidsplasser blir nedlagt.

Mitt departement ser på hvordan vi i et samspill mellom bedrifter og det offentlige kan oppnå dette uten at næringslivet pålegges unødvendige nye kostnader. Det er også viktig for meg i det arbeidet som pågår at arbeidstakernes interesser, behov og muligheter vurderes og ivaretas på en best mulig måte.

Jeg vil at nye tiltak skal bidra til å etablere en god møteplass mellom myndighetene, eierne og arbeidstakerne for konstruktiv informasjon, dialog og påvirkning.

Det er for tidlig å si noe mer konkret om utformingen av tiltakene nå. Det får vi komme tilbake til.

Jeg er opptatt av at vi sammen skal kunne skape verdier til beste for det norske samfunnet. For å få til dette må alle bidra – både bedriftene, arbeidslivets organisasjoner og myndighetene.

Regjeringen vil gjennom en aktiv næringspolitikk gjøre sitt for at Norge skal bli et godt land å drive næringsvirksomhet i.

Jeg er sikker på at dere i Fellesforbundet vil gjøre et viktig arbeid for nettopp dette.

Takk for oppmerksomheten.