Statssekretær Karin Yrvin

Regjeringens næringspolitikk – vi fyller verktøykassen!

First Tuesday, mandag 28. november 2005

Kjære alle sammen! Takk for invitasjonen!

IKT-næringene er både betydningsfulle i seg selv, og inngår i et nært samarbeid med andre bransjer av stor betydning for Norge. Og dere fortjener stor oppmerksomhet når vi nå arbeider med å fylle den næringspolitske verktøykassen. Det er derfor svært interessant for meg å møte IKT-næringene på hjemmebane.

Jeg ønsker både å formidle hvordan vi tenker, og å få innspill om det er særskilte utfordringer deres bransje møter, som vi bør ta hensyn til i den videre utformingen av næringspolitikken.

Jeg ser fram til gode innspill!

Først vil jeg si litt om hvorfor Regjeringen er opptatt av IKT-næringene.

• Bruken av internett er utbredt i Norge, og øker kraftig. Norsk næringsliv er i spissen når det gjelder internett-teknologi.
• IKT-næringene er en vekstmotor i seg selv og for mange næringer.
• IKT-løsninger er en nøkkel til videre suksess på de feltene vi er sterkest. Mange av Norges større og mindre IT-eventyr er drevet fram av utviklingen innen tradisjonelle industrier som olje, skipsfart og fiskeri, og bidrar selv til å drive denne utviklingen fram. Disse sektorenes behov for og evne til å skape og betale for teknisk avanserte, kostnadsbesparende løsninger, har ansporet utviklingen av ny programvare og integrerte systemer.

Innen IKT-bransjen finnes nå mange selskaper som levererer programvare- og modulløsninger til praktisk talt alle sektorer både i det private og det offentlige. Tenk bare på Fast Search and Transfer, som leverer løsninger til internasjonale giganter som Dell og amerikanske myndigheter.

IKT-basert medisin er enda et eksempel på områder der norske bedrifter er pionerer. Her om dagen hadde jeg gleden av å operere min første virtuelle galleblære hos bedriften SimSurgery. Tro meg, det er tryggere å øve seg på en virtuell pasient, enn en ekte. Kraftig leverskade ble resultatet. Anledningen var at SimSurgery er nominert til EUs høythengende ” IST Grand Prize 2006”. Produktet er en simulator for trening på kirurgiske operasjoner.

Her ser vi at kombinasjonen av høy kompetanse, et blikk for muligheter, sterk offentlig satsing på helsevesenet og muligheten til å trekke på SINTEFs arbeid med simulatorteknikk for oljenæringen, resulterer i innovative produkter for eksportmarkedet.

Etterspørselen etter avanserte IKT-løsninger hos norske firmaer, og norsk IKT-næring sin evne til å levere disse, gir også uttelling på bunnlinjen.

Norges 500 største IT-selskaper økte driftsresultatet med 70 prosent i fra 2003 til 2004.

Hva betyr så dette for regjeringens næringspolitikk?

Jo, det betyr fire ting:

For det første må de digitale rammebetingelsene være på plass. Få regjeringserklæringer har vært så tydelig på IKT-feltet som Soria Moria-erklæringen. Det skal jeg komme tilbake til.

For det andre må vi ha en forsknings- og kompetansepolitikk som virkelig duger…

… slik vi har vist at vi vil ha det i budsjettet for 2006.

For det tredje må vi identifisere hindringer for vekst og utvikling i IKT-næringene. Her regner jeg med god hjelp fra dere. En av de dimensjonene vi ser på nå, er tjenestesektorene, der IKT er et meget viktig element.

Men det aller viktigste er det fjerde punktet: når IT-næringene henger så nært sammen med andre innovative næringer, er det aller viktigste at rammebetingelsene i nærings- og innovasjonspolitikken er best mulig.

Jeg skal starte bakerst, for så å komme tilbake til de øvrige.

La det ikke være noen tvil, denne regjeringen har høye mål for nærings- og innovasjonspolitikken.

Og i Soria Moria erklæringen sier vi følgende:

Vårt mål er at Norge skal bli en av de ledende, innovative, dynamiske og kunnskapsbaserte økonomier i verden innenfor de områder hvor vi har fortrinn. Norge skal være et godt land å drive næringsvirksomhet i.

Innovasjonspolitikk handler om hvordan vi skal skape verdier, for å ha noe å fordele også i fremtiden.

Evnen til å utvikle og ta i bruk ny kunnskap, ny teknologi, nye produkter og nye organisasjons- og arbeidsformer er avgjørende for veksten i verdiskapingen, og dermed også for hvilket velferdsnivå Norge kan ha.

Tilvekst i verdiskaping bidrar til ”en positiv velferdsspiral”:

Økt verdiskaping fører til økt velstand og bedre offentlige tjenester, som igjen fører til økt verdiskaping på grunn av økt kjøpekraft, bedre helse og økt kunnskapsnivå – og så videre.

Det er gode forutsetninger for verdiskapning i Norge :

• Norge er mulighetenes samfunn.
• Vi har store naturressurser og uberørt natur.
• Vi har lange demokratiske tradisjoner.
• Vi har et høyt utdannings- og kompetansenivå.
• Vi har høy sosial kapital og et av verdens beste velferdssamfunn.

Alt dette er store og viktige konkurransefortrinn.

Det er ikke tilfeldig at Opera Software bruker det norske velferdssamfunnet aktivt som lokkemiddel i rekrutteringsarbeidet.

Det er likevel viktig at vi ikke lener oss tilbake, for Norge har store utfordringer i fremtiden.

Vi har en skjev aldersfordeling i befolkningen, oljen varer ikke evig, og vi har ennå ikke skapt arbeid til alle.

For å møte morgendagens utfordringer vil Regjeringen føre en aktiv næringspolitikk basert på beste tilgjengelige kunnskap for å skape sysselsetting og verdier.

Vår evne til innovasjon og nyskaping påvirkes av mange forhold.

Innovasjon skjer i alle næringer, i nye og eksisterende bedrifter og innenfor alle teknologier.

Skal vi lykkes med vår visjon må vi derfor sørge for at hensynet til innovasjon og verdiskaping ivaretas på en rekke politikkområder – som utdanning, forskning, arbeidsmarkedet, regionalutvikling, infrastruktur osv.

Vi må ha en bred og helhetlig innovasjonspolitikk. Vi mener at innovasjon skjer best i samspill mellom det offentlige og næringslivet. Det offentlige må bidra til at arbeidsplasser og næringsliv bevares og skapes ut i fra langsiktige behov og utfordringer.

Næringspolitikk handler om å ha vilje, og det handler også om ha riktig verktøy.

Det vi gjør nå er å fylle verktøykassen.

I bunn ligger løftene om at regjeringen vil føre en økonomisk politikk som sikrer norsk konkurranseevne. Vi som flertallsregjering har en unik mulighet til å sikre forutsigbarhet og stabile rammebetingelser. Det skal vi utnytte.

Et første felt hvor vi tar grep er å styrke virkemiddelapparatet. Gjennom budsjettet for 2006 har vi lagt et godt grunnlag for en styrket satsing på entreprenørskap, innovasjon og omstilling i norsk næringsliv.

Sammenlignet med inneværende års budsjett foreslår vi blant annet i vårt første budsjettfremlegg å styrke Innovasjon Norge med 307 mill. kroner og SIVA med 30 mill. kroner. Og Stortinget vil levere, for vi har flertallsstøtte.

Et annet felt der vi tar grep er statlig eierskap. Statlig eierskap sikrer råderetten over våre felles naturressurser og sikrer inntekter til fellesskapet. Vi vil føre en aktiv eierskapspolitikk med fokus på verdiskaping og videreutvikling av de bedrifter staten er eier i.

Et tredje felt der vi tar grep er innenlands bruk av gass. Det er regjeringens mål at Norge skal bli verdensledende på miljøvennlig bruk av gass. Vi har allerede vist at vi er villige til å sette av midlene som skal til for å realisere visjonen.

Et fjerde felt hvor vi tar grep er i nord. Regjeringen ser nordområdene som Norges viktigste strategiske satsingsområde i årene som kommer. Utenriksministeren har nylig lansert ”Barents 2020”, som er et nytt og omfattende program for utvikling og forskning i nord. Dette programmet skal være et verktøy for å gjøre Norge til den sentrale forvalter av kunnskap og kompetanse om nordområdene.

Programmet skal særlig fokusere på petroleumsteknologi og ressurs- og miljøforvaltning. Når vi vet hvor viktig energisektoren er som motor for norsk IKT-næring, så er det kanskje ikke så vanskelig å se for seg at First Tuesday avholdes i Hammerfest… en kjølig vintermandag om noen år.

Vi har altså formet nasjonale strategier på mange områder og flere skal det bli.

Jeg sa innledningsvis at vi skal ha en forsknings- og kompetansepolitikk som duger.

IKT-næringene er i likhet med fremtidens velferd helt avhengig av en god utnyttelse av humankapitalen.

Dere har sikkert sett oppslag om at kampen om de beste utviklerhodene i Trondheim har ført til at søkemotorene Google, Fast og Yahoo alle har etablert utviklingsavdelinger i trønderbyen.

Kompetanse, forskning og utvikling har vært viktig for næringslivets utvikling hele veien – og vil i enda sterkere grad bli det i tiden som kommer. Dette følger vi opp på nye områder.

Vi har en høyt utdannet befolkning, men det er ikke nok. Tilstrekkelig mange må ha en utdanning som er relevant i forhold til næringslivets behov. Innenfor industrien er det spesielt viktig med økt kompetanse i realfag. Regjeringen vil styrke realfagene ytterligere gjennom hele utdanningsløpet. Regjeringen vil også sikre et nytt løft for fagopplæringen.

Forskning er viktig for framtidig verdiskaping i industrien.

Forsknings-Norge har fått nye og bedre verktøy i verktøykassen.

Vi har nå for første gang på over 20 år en flertallsregjering. For næringslivet er dette særdeles gode nyheter. En flertallsregjering har handlekraft.

Når vi foreslår et budsjett, er det gjennomførbart. Når vi sier at vi skal satse på forskning og innovasjon, så gjør vi det. Over Nærings- og handelsdepartementets budsjett bevilges det 170 millioner kroner mer til næringsrettet forskning i 2006. Totalt sett øker Regjeringen bevilgningene med nesten 400 mill. kroner, bare til næringsrettet forskning.

Jeg har sett noen hevde at Regjeringen har kuttet i budsjettet i forhold til Bondevik II- regjeringen. Til det er to bemerkninger til ettertanke: den første er at vi ikke har kuttet i budsjettet, tvert i mot har vi økt det. For det andre så ville Bondevik II regjeringen sitt budsjett vært avhengig av opposisjonens stempel. Det vi har sett de senere årene, er at det har vært flyttet på milliardbeløp i stortingsbehandlingen, ofte i samarbeid med Frp. Ingen vet hvor kuttene ville kommet. Å sammenligne denne Regjeringens budsjett med Bondevik II -regjeringens budsjettfremlegg er derfor politisk retorikk, ikke politisk realitet.

I Soria Moria-erklæringen har regjeringen slått fast at vi vil øke den samlede forskningsinnsatsen til 3 prosent av BNP innen 2010. Vi vil styrke den næringsrettede forskningen ytterligere og fremme bedre kommersialisering av forskningsresultater.

IKT-relatert forskning er en viktig komponent i de aller fleste forskningsprogrammer.

Spesielt vil jeg fremheve det store VERDIKT-programmet som har særlig fokus på det trådløse samfunn. Dette programmet har sitt motstykke i Innovasjon Norges vektlegging av trådløs teknologi i sin sektorsatsing på IT – og ikke minst i næringens eget strategiske initiativ – Trådløs fremtid, der Telenor og Abelia og en hel rekke andre er med.

Her har myndigheter og IKT-næringen en arena for felles offensiv i årene som kommer. Bruk den!

Jeg sa innledningsvis at de digitale rammebetingelsene må være på plass

Soria Moria-erklæringen angir de viktigste redskapene i regjeringens digitale verktøykasse.

En viktig del av næringslivets rammebetingelser er en god fysisk og digital infrastruktur.

Vi vil bygge ut gode kommunikasjoner for å utløse det store potensialet for verdiskaping i hele landet.

Norge er blant de fremste i verden når det gjelder bredbåndsdekning og antall som har anskaffet bredbånd. Vi har som mål at hele landet skal ha tilbud om tilknytting til høyhastighetsnett innen utgangen av 2007.

I statsbudsjettet foreslår vi en økning på tre mill. kroner som skal dekke utgifter til kartlegging av behov og forberedelser til tiltak for å gi flere mulighet til å ta i bruk bredbånd.

Vi vil arbeide aktivt for å redusere digitale skillelinjer. En kompetent befolkning med god digital infrastruktur vil skape næringsmuligheter ingen av oss kan forutse.

I Soria Moria-erklæringen har Regjeringen sagt at den vil:

• at det ikke skal være urimelige geografiske prisforskjeller ved tilknytning til bredbåndsnett.
• at det skal brukes offentlige midler for å bidra til å realisere utbygging i områder hvor det kommersielt ikke lar seg gjøre.
• legge til rette for utbygging av mobilnettet i de områder der dekningen i dag er for dårlig.
• stimulere næringsutvikling og offentlig bruk av åpen programvare.
• styrke tilsyn med konkurranse, sikkerhet og personvern innenfor telefoni og elektronisk kommunikasjon.

Vi vil også satse offensivt på å forbedre IT-løsningene som det offentlige tilbyr sine borgere. En viktig del av den digitale allemannsretten er nemlig en velfungerende digital offentlig sektor.

eNorge-planene var en bærebjelke for IT-politikken som ble utmeislet under regjeringen Stoltenberg 1, med tidligere statssekretær Tore Sandvik som primus motor.

Jeg synes det er positivt at Morten Meyer etter hvert satte fart på de sentrale problemstillingene i eNorge. Litt spøkefullt kan jeg si til Erna, som skal snakke senere i kveld, at det var en god ansettelse. Det gjør det enklere for oss å få oppnå målene om en bedre og mer effektiv offentlig sektor.

Det er et viktig konkurransefortrinn for næringslivet å ha en velfungerende offentlig sektor.

Vi vil forbedre, fornye og omstille offentlig virksomhet i samarbeid med de ansatte, slik at tjenestene tilpasses ulike behov. Effektiv og strategisk bruk IT i offentlig sektor gir mer velferd.

Utforming og design av avanserte løsninger gir også næringslivet store muligheter. Gode løsninger kan og bør eksporteres. Det er ingen motsetning mellom forbedret velferd og god business.

Jeg sa innledningsvis at vi sammen må identifisere hindringer for vekst og utvikling i IKT-næringene.

IKT er en viktig innsatsfaktor og premissleverandør for innovasjon i tjenestesektoren. Og tjenestesektoren er spesielt viktig fordi:

• 8 av 10 nye jobber skapes i tjenestesektoren
• All netto tilvekst i sysselsetting i tjenester finner sted her
• 3/4 av arbeidstyrken arbeider i tjenestesektoren
• Også verdiskapingen vokser enormt innen tjenesteyting – langt mer enn i industrien og primærnæringene.

Vi mener at det er et stort behov for kunnskap om hvordan innovasjon og verdiskaping foregår i tjenesteyting.

Selv om tjenesteytende sektor er uhyre sammensatt og omfattende, bør vi ha mer innsikt i hva som skjer i tjenestenæringene. Da kan vi også få grunnlag for å vurdere politiske tiltak.

Det vi vet er at økt etterspørsel, teknologisk utvikling og globalisering er viktige drivkrefter for veksten i tjenestenæringene. Økt internasjonal konkurranse er både en utfordring og en mulighet.

Et globalt innrettet norsk næringsliv har store muligheter for eksport av nyskapende og avanserte tjenester. Ikke minst innenfor de sektorene vi allerede har fortrinn, som energiproduksjon og maritim sektor.

Tenk på Det norske Veritas som leverer tjenester for styring av risiko over hele verden, 24 timer i døgnet. Strategisk bruk av IKT er en viktig forutsetning for at dette har latt seg gjøre.

Når tjenestesektoren er så sammensatt, er det ikke sikkert at én særskilt politikk vil fremme innovasjon i tjenester generelt. Men det betyr at vi skal sørge for å ta hensyn til virkningene for tjenesteutviklingen når vi utformer den fremtidige politikken, uansett område.

I tillegg vet vi at enkelte fagområder skiller seg ut som særlig relevante. Jeg har allerede snakket om forskningspolitikken. Et annet område er bypolitikken.

Virksomheter som tilbyr kunnskapsbaserte tjenester, som forretningsmessig tjenesteyting, finner vi primært i byer. Dette har sannsynligvis konsekvenser for bypolitikken, og dessuten infrastruktur- og kunnskapspolitikken.

Handelspolitikken er en annen innfallsvinkel.

Nærhet til markedet og muligheten for kontakt med kunden fremtrer som et annet viktig forhold for tjenesteinnovasjoner. Innovasjon som følge av menneskelige møter er i utgangspunkt lite influert av offentlig politikk. Likevel kan myndighetene ha en rolle også her.

For eksempel er koordinering av felles markeds­føring på vegne av mange aktører allerede en myndighets­oppgave, for eksempel når norske IT-bedrifter deltar på felles stand i regi av Innovasjon Norge på CEBIT-messen i Frankfurt.

Stadig flere tjenestebedrifter opererer i en internasjonal konkurransesituasjon.

Dermed blir spørsmålet om beskyttelse av immaterielle rettigheter mer påtrengende – ingen vet dette bedre enn IKT-næringene. Bedre sikring av immaterielle rettigheter står høyt på blokka for regjeringen. Vi vil komme tilbake til veien videre i 2006.

La dette avslutningsvis tjene som et godt eksempel på at vår verkøykasse inneholder nye og bedre redskaper.

• Vi setter inn en offensiv næringspolitikk i budsjettet.
• Vi bevilger mer til innovasjon og nyskaping.
• Vi bevilger mer til forskning, mer til SIVA og mer til Innovasjon Norge.
• Vi bevilger mer til samferdsel og til ungt entreprenørskap.
• Vi fyller opp verktøykassa med nye og andre verktøy.
• Vi snur alle steiner.
• Vi vil ha IKT-næringene med på laget, i dialog.
• Vi har endret retningen på næringspolitikken etter at vi tiltrådte.

Nye endringer vil komme. Vi er i gang. Vi skal levere, sammen med dere.

Takk for oppmerksomheten!