Statssekretær Karin Yrvin

Åpning av RFID innovasjonssenter 8. mai

God ettermiddag alle sammen!

La meg takke samarbeidspartnerne bak RFID innovasjonssenter for invitasjonen.

Dataforeningen, SINTEF IKT, GS1 Norway, Den norske emballasjeforening og Handels- og Servicenæringens hovedorganisasjon. Det er da en ganske imponerende lagoppstilling, ikke sant?

Her og nå skal jeg konsentrere meg om tre ting:

Først skal jeg si litt om hvorfor vi i Regjeringen er så opptatt av næringsutvikling. Deretter skal jeg spenne opp det store lerretet av hvordan vi i Norge evner å ta i bruk ny teknologi. Til sist skal jeg si noe om hvordan vi skal jobbe videre for å fremme den typen samarbeid mellom forskningsmiljøer og næringsliv som vi ser et så godt eksempel på i dag.

La meg først si noen ord om hvorfor regjeringen er så opptatt av næringspolitikken.

Det er fordi et konkurransekraftig næringsliv er en forutsetning for å styrke, fornye og videreutvikle det norske velferdssamfunnet.

Vi har viktige helse- og omsorgsoppgaver som må løses i Norge. Disse oppgavene får vi ikke løst uten et næringsliv som går godt. Penger må tjenes før de brukes.

I valgkampen sa vi: denne regjeringen vil føre en aktiv næringspolitikk. Det er en bredt anlagt politikk som omfatter mange innsatsområder. La meg ta tre eksempler:

Et første eksempel er at denne regjeringen bruker mer ressurser på forskning og utvikling i næringslivet enn det har vært gjort noen gang tidligere. Bevilgningene til Forskningsrådet, Innovasjon Norge og SIVA er økt med hele 507 mill. kroner fra saldert budsjett 2005.

Økningen i bevilgningen til Norges forskningsråd betyr at vi nå kan gå inn med mer penger, og i flere prosjekter, og støtte store forsknings- og utviklingsprosjekter i næringslivet. Bedrifter som for eksempel Tomra, Hydro Aluminium Årdal Metallverk og Hydro Aluminium Raufoss er eksempler på bedrifter hvor Forskningsrådet nå går tungt inn med betydelige midler.

La meg ta et eksempel til:

I Soria- Moria -erklæringen sier regjeringen at den vil øke bruken av forsknings- og utviklingskontrakter. I statsbudsjettet for 2006 er bevilgningen til forsknings- og utviklingskontrakter økt med 87,1 mill. kroner i forhold til bevilgningen i 2005.

Et tredje eksempel: regjeringen går nå inn for medlemskap i Den europeiske patentorganisasjonen (EPO). Et slikt medlemskap vil gjøre det enklere for norske bedrifter å sikre sine industrielle rettigheter og dermed også sine verdier. Etter at saken har ligget på flere statsråders bord, skjærer regjeringen igjennom.

Listen er lang og den skal bli betydelig lengre. Slik skal vi stimulere til framtidsrettede arbeidsplasser. Arbeidsplasser som er lønnsomme og gir godt fellesskap og grunnlag for gode liv.

Jeg sa jeg ville snakke om Norges evne til å ta i bruk ny teknologi. Og ikke minst vår evne til å ta i bruk teknologi for å bedre lønnsomheten i de næringene vi har fortrinn.

Vet dere når og hvorfor telegrafen kom til Lofoten?

Da må vi aller først gå langt tilbake i tid: Året er 1859. Generalpostdirektør Motzfeldt skrev i sin beretning om Lofotfisket at utbyttet ville ha blitt 25% større om telegrafledningen hadde blitt lagt ut til fiskeværene. Stortinget bevilget penger til en egen telegraflinje for Lofoten.

I 1861 stod Lofotlinja ferdig – sjøkabler og landlinjer på 170 km utgjorde landets første telegraflinje utenom hovedtelenettet.

Ni fiskevær hadde nå fått telegrafisk forbindelse med hverandre i Lofotsesongen: Skrova, Brettesnes, Svolvær, Ørsvåg, Henningsvær, Steine, Ballstad, Reine og Sørvågen.

I 1868 ble Lofotlinja knyttet til hovednettet for Norge og fra 1873 holdt Sørvågen telegrafstasjon åpent hele året.

Opprettelsen av ”fiskeritelegrafen” økte utbyttet av lofotfisket for både fiskere, handelsmenn og staten, og det skapte mange nye arbeidsplasser i fiskeværene:

• Nå kunne man hurtig få dirigert agnbåtene dit det var mest behov
• Nå kunne man sende ut nyheter om hvor fisket var best
• og ikke minst; nå kunne man varsle om storm og uvær før det var for sent.

Denne typen historier er forklaringen på hvorfor vi har det telenettet vi har i dag. Kanskje det også er litt av forklaringen på hvorfor Telenor er blitt et internasjonalt eventyr?

La meg ta et mer moderne eksempel:

Tenk på hvordan oljeindustrien har tatt i bruk avansert teknologi og videreutviklet den for å analysere reservoarene.

Tenk på hvordan oljeindustrien har utviklet sensorer som kan avdekke mangler og feil slik at store installasjoner kan fjernstyres.

Disse teknologiene må og skal videreutvikles. Men allerede nå ser vi at vi har en kompetanse som etterspørres internasjonalt.

La meg trekke tråden til her vi er i dag:

Det er ingen grunn til at Norge ikke skal kunne lage et liknende eventyr av RFID-teknologien.

Når bransjeforeninger som HSH og forskningslaboratorier som Sintef går sammen om en satsing på effektivisering og omstilling på grunnlag av radiofrekvensidentifikasjon, er jeg overbevist om at dere vil følge i denne tradisjonen.

Norsk varehandel og tjenestesektor har stått for omstilling, modernisering og nyskaping når det gjelder tekniske løsninger, logistikk og konsepter. Internasjonalt er det ofte slik at disse næringene ikke kommer med når man lager statistikk over hvilke land som er mest nyskapende. Det er synd, for historien om norsk varehandel og tjenestesektor på 90-tallet er en historie om vellykket omstilling. Eiere og ansatte har sammen fått til noe som er mangelvare i flere andre europeiske land.

Når viktige bedrifter i disse sektorene nå går sammen med ett av våre fremste forskningsinstitutter, så er jeg sikker på at norske bedrifter vil ligge langt fremme når det gjelder bruk av RFID-teknologi.

­­­­­­­­­­­­­­­­­­Jeg vil si litt mer om denne regjeringens politikk for å fremme samarbeid mellom næringsliv og forskningsinstitusjoner.

I Soria Moria-erklæringen har vi sagt at på enkelte områder skal staten engasjere seg i virkningsfulle enkeltstrategier der det offentlige og det private samarbeider.

Mine beste eksempler er det løftet vi er i ferd med å gjennomføre i nordområdene og den store satsingen på innenlands bruk av gass.

På mange områder skal det være slik at de generelle ordningene for forskningsstøtte fanger opp de gode prosjektene.

Derfor skal vi legge til rette slik at:

• Forskningsinstituttene har en ressurssituasjon som gjør at de kan delta i slike samarbeidsprosjekter - slik som Sintef har gjort her.
• Støtteordningene for brukerstyrt, næringsrettet forskning skal stimulere til samarbeid av den typen som vi ser her.
• De tunge teknologiprogrammene skal være tilstrekkelig finansiert til at spisskompetansen utvikles.
• Satsingen på særlig kvalifiserte klynger – Norwegian Centres of Expertise – skal gjennomføres fullt ut slik at de blir kraftsentre i næringsutviklingen. De seks første klyngene er allerede presentert!

Vi skal dessuten skape et klima der teknologi settes pris på og hvor bedriftene kan beskytte sine verdier. Beslutningen om å gå inn i Den europeiske patentorganisasjonen EPO er første skritt på denne veien.

Vi skal satse på utdanning og kompetanse. Regjeringens realfagsatsing er rett om hjørnet.

Og sist, men ikke minst. Dersom ordningene ikke er gode nok, skal vi være de første til å innrømme dette og forbedre dem.

Jeg snakket om den mulige sammenhengen mellom Lofotfisket og det norske teleeventyret utenlands.

Det er ingen av oss gitt å si hvilke konsekvenser RFID-teknologien har fått om ti år:

• Enkelte peker på store effektiviseringsmuligheter
• Andre peker på personvernutfordringer
• Andre igjen peker på mulighetene for nye produkter og tjenester
• Og atter andre peker på kravene til omstilling.

Det vi vet er at det vil åpne muligheter… og vi vet at norsk næringsliv generelt, og norsk varehandel og tjenestesektor spesielt, har vist at vi kan skape vekst ved å ta i bruk IKT.

Vi vet også at den nye teknologien vil skape utfordringer: Den nye teknologien vil stille nye krav til kunnskap og kompetanse, også for små og mellomstore bedrifter.

Men det vi vet, er at norske bedrifter og deres ansatte er omstillingsdyktige og godt i stand til å møte utfordringer. Det er ingen grunn til å være defensive.

Vi vet også at når norsk næringsliv og forskningsmiljøene løfter sammen, greier vi gjerne å nå nye milepæler.

Når jeg ser det teamet som står sammen om RFID innovasjonssenter, tror jeg at vi har alle muligheter.

Jeg gratulerer med åpningen og ønsker RFID innovasjonssenter lykke til på ferden og gleder meg til å se resultatene om noen år!