Nærings- og handelsminister Dag Terje Andersen

Appell i forbindelse med Telenors handicap-programs markering av FNs dag for funksjonshemmede

5. desember 2006

Kjære alle sammen,

Takk for invitasjonen til å komme og delta i markeringen av FNs dag for funksjons­hemmede. Da FN i 1992 valgte å etablere en slik merkedag, var det for å bidra til en bevisstgjøring om funksjonshemmedes situasjon og for å fremme tiltak for å gi alle like muligheter.

Dermed er markeringen av FN-dagen også en god anledning til å rette oppmerksomheten mot Telenors bidrag i det viktige arbeidet med å hente fram den ubrukte – men betydelige og viktige – ressursen som ligger hos funksjonshemmede.

Jeg synes det er viktig at det er jeg som Næringsminister fra Arbeiderpartiet som står her og holder denne appellen. Arbeiderpartiet har helt siden 1930-tallet hatt som sin hovedparole ”Hele folket i arbeid”. Det er på tide at Aps slagord fra 30-tallet også omfatter arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevne.

I Soria Moria-erklæringen står det at regjeringen vil arbeide for å få til et reelt inkluderende arbeidsliv. Regjeringen anser det å få de mange ufrivillige trygdemottakerne over i arbeid for å være en av de største velferds- og økonomiske utfordringene.

Deltakelse i arbeidslivet er viktig både for den enkelte og for samfunnet.

Gjennom deltakelse i arbeidslivet får den enkelte mulighet til å bedre sin materielle levestandard og til å kunne ta del i den generelle velstandsøkningen i samfunnet.

Arbeid er en viktig kilde til selvrealisering, selvrespekt og sosial status. Det er liten tvil om at for mange fyller arbeidsplassen også en viktig funksjon som sosial møteplass. Denne funksjonen har kanskje aller størst betydning for personer som ellers har liten kontakt med samfunnet for øvrig.

For samfunnets del vil jeg si det så enkelt som at arbeidskraften er vår viktigste ressurs. Her i Norge er vi så raske til å fokusere på rikdommen som følger av de store petroleums­res­sursene. Men de som er flinke til å regne på slikt har anslått at 90 prosent av Norges totale nasjonalformue er det arbeidskraften som står for. - Og det er arbeidskraften som vil være den viktigste faktoren bak den verdiskapingen vi er avhengige av for å kunne holde en høy levestandard også i framtiden.

Velferdsstaten står foran store utfordringer i årene som kommer. Blant annet står vi foran en ”eldrebølge” som innebærer at færre yrkesaktive skal forsørge flere eldre. Det betyr at vi må sette alle kluter til – og da kan vi ikke tillate at ressurssterke, arbeidsvillige mennesker stenges ute fra arbeidslivet.

Ved å få flere bort fra trygd og over i arbeid, oppnår vi tilgang på arbeidskraft, høyere verdiskaping, men også reduserte offentlige utgifter til trygd. Dermed kan vi tillate oss et høyere nivå på offentlige velferdsordninger i framtiden og/eller redusere skattebyrden på dem som er i arbeid.

Som en oppsummering vil jeg si meg enig med Telenor Handicap-programs slagord: å få de funksjonshemmede inn i arbeidslivet er vinn-vinn-vinn

• Vinn, fordi tilbudet av arbeid øker, slik at oppgangen kan vare lenger uten at overoppheting truer.
• Vinn, fordi offentlige utgifter kan kuttes, og besparelsene kan brukes på mer velferd eller skattelettelser.
• Og vinn, fordi flere vil få jobb, personlig utvikling og økt inntekt.

Hva er så regjeringens politikk på dette området? Hvilke grep gjør vi?

I stortingsmeldingen om arbeid, velferd og inkludering, som regjeringen nettopp har lagt fram for Stortinget, har vi ett klart mål: flest mulig i arbeid. Den negative trenden med utstøting fra arbeidslivet skal snus. Vi rydder opp og utvider verktøykassa slik at den enkelte kan hjelpes ut ifra de behovene individet har. Målet er et samfunn der alle kan delta ut fra sin arbeidsevne. Vi legger opp til en storstilt forenkling av dagens mange ordninger, blant annet gjennom å se virkemiddelapparatet i sammenheng og ved etableringen av den nye Arbeids- og velferdsetaten. Vi foreslår å innføre en ordning med varig lønnstilskudd for brukere som har vesentlig og varig redusert arbeidsevne. Ved å gi arbeidstakeren mulighet til å ta med seg trygden som et varig tilskudd til lønna arbeidsgiveren betaler, håper vi flere arbeidsgivere vil tørre å ansette denne gruppen arbeidstakere. Ordningen skal i første omgang prøves ut i noen utvalgte fylker.

Regjeringen vil arbeide aktivt for å bekjempe diskriminering på grunnlag av funksjonsnedsettelse. Syseutvalget, som utredet en styrking av det rettslige vernet mot diskrimi­nering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne, foreslo en egen lov mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven), og regjeringen vil legge fram forslag om en slik lov for Stortinget høsten 2007.

Intensjonsavtalen om inkluderende arbeidsliv – eller IA-avtalen - har tre delmål:

• å redusere sykefraværet,
• å få tilsatt flere arbeidstakere med redusert funksjonsevne
• å øke den reelle pensjonsalderen

I det opplegget som nå ligger til grunn for IA-avtalen for perioden 2006 - 2009, er partene enige om en økt innsats for å rekruttere personer som i dag står utenfor arbeidslivet.

Vi vil:

• redusere andelen personer som går fra arbeid til passive ytelser,
• få flere langtids­sykemeldte inn på yrkesrettet attføring i sykemeldingsperioden og
• øke andelen personer med redusert funksjonsevne som går fra trygd og over til arbeid

Jeg vil også nevne eierskapsmeldingen, der regjeringen blant annet tar opp bedriftenes samfunnsansvar og betydningen av å ha et inkluderende arbeidsliv.

Telenors handicap-program har gjennom sin satsning over de ti siste årene vist at funksjons­hemmede er en ressurs i arbeidslivet. Dere har vist at det nytter hvis vi klarer å rette oppmerksomheten mot den kompetansen den enkelte har. Framfor å se seg blind på ”PROBLEMET” knyttet til behovet for praktisk tilrettelegging, bør vi heller fokusere på å finne løsninger for hvordan vi kan legge til rette for å dra nytte av denne kompetansen.

Et slikt program er avhengig av velvilje fra flere parter for å kunne eksistere. Telenor har gjennom å ta ansvaret for å drive et slikt program spilt den viktigste rollen. Jeg vet at dere også ønsker å fremheve betydningen av at fagforeningen har stilt seg bak programmet – selv i en periode med store nedbemanninger i bedriften. Flere bedrifter deltar også som samarbeids­partnere og gir mulighet for arbeidstrening og eventuell ansettelse. Og på myndighetenes vegne vil jeg si at jeg synes det er positivt at virkemiddelapparatet har vært fleksibelt nok til at dette programmet har kunnet finne sted.

Mitt inntrykk er nemlig at heller ikke arbeidsgivere i offentlig sektor har særlig grunn til å slå seg på brystet når det gjelder viljen til å ansette personer med nedsatt funksjonsevne – snarere tvert imot. Derfor er det desto mer gledelig å kunne drive litt reklame for det nye trainee-programmet i departementene. Programmet tar nettopp sikte på å ansette søkere med høyere utdanning og nedsatt funksjonsevne! Programmet starter opp på nyåret 2007, og skal rekruttere inntil 18 traineer. Selv om det monner lite, er det i alle fall et skritt i riktig retning.

Når vi ser hvor vellykket Telenors handicap-program har vært må jeg bare si at jeg håper flere lar seg inspirere av deres suksess. Jeg synes både private bedrifter og offentlige arbeidsgivere bør ta utfordringen og stille seg mer åpne til å slippe til arbeidssøkere med behov for særlig tilrettelegging.

Jeg er fristet til å avslutte med å stemme i med deres eget slagord:

”Du trenger ikke gå på jobb, bare du kommer."