Nærings- og handelsminister Odd Eriksen

Bruk av naturgass i Norge – Regjeringens opplegg

Innlegg på Gasskonferansen 2006 i Bergen, 3. mai 2006

Kjære alle sammen,

Takk for invitasjonen!

Å diskutere hvordan vi kan få til økt bruk av gass i Norge, er noe som opptar meg som næringsminister. Jeg har også hatt et personlig engasjement i dette spørsmålet også tidligere – ikke minst som styreleder i Norsk Gassforum.

Dere har kanskje sett reklamefilmen som viser hvordan norsk gass har stor betydning for næringsvirksomheten nede i Europa. I filmen ser vi at uten norsk gass slutter bussene i Italia å kjøre, korgutten kommer seg ikke til kirka, pizzaovnene slutter å steke. På kontinentet er mange avhengige av norsk gass.

Men nå er det på tide å også se på muligheten for å bruke gassen her hjemme. Og det er nettopp dette som er tema her i dag.

Det er nå større interesse enn noensinne for hvordan våre gassressurser kan brukes til næringsutvikling og verdiskaping innenlands. Dere har dermed valgt et høyaktuelt tema for konferansen!

I mitt innlegg her i dag vil jeg først se nærmere på noen av mulighetene som ligger i innlands bruk av gass. Så vil jeg snakke om hvordan regjeringa vil legge til rette for dette.

Norge er i dag verdens beste land å bo i. Hvordan har vi klart å oppnå dette?

Jeg vil påstå at nøkkelen til at vi har lykkes med å bygge dagens samfunn, er at vi har evne til å tenke nytt, og evne til å ta i bruk våre enorme naturressurser på stadig nye måter.

Fortsetter vi slik, kan vi også fortsette å styrke og videreutvikle den norske velferdsstaten. Det er dette som er regjeringens mål. Vi må først skape, så dele verdiene.

Vi i Norge bør ha et godt utgangspunkt for å få til ny og spennende næringsvirksomhet med utgangspunkt i gassressursene.

Norge er en stormakt på energiområdet. Gjennom mange årtier har vi skapt store verdier fra våre rike energiressurser. Vi har kompetanse og teknologi i verdensklasse. Vi har sterke selskaper og forskningsmiljøer.

Det kan ligge store muligheter i å ta i bruk gassressursene innenlands. Det gjelder både til industri-, energi- og transportformål. Regjeringens mål er at Norge skal bli verdensledende i miljøvennlig bruk av gass. Dette har vi slått fast i Soria Moria-erklæringen.

Vi er nå i full gang med å følge opp dette på ulike måter!

Kjernen i denne regjeringens næringspolitikk, er at vi vil jobbe i lag og være en partner for næringslivet .

Vi vil ha et nært samspill mellom næringslivet og myndighetene. Staten skal engasjere seg på et bredt felt i næringspolitikken. Slik vil vi bidra til næringsutvikling, nyskaping og et konkurransedyktig næringsliv.

Dette gjelder selvsagt også utvikling av næringsvirksomhet basert på gass.

Det er bedriftene selv som har det grunnleggende ansvaret for å skape lønnsom næringsvirksomhet basert på gass. Det offentlige har en viktig rolle som tilrettelegger og partner.

Det offentlige vil bidra gjennom forskning og innovasjon, aktiv bruk av virkemiddelapparatet, fornuftig infrastruktur, og gjennom reguleringer som på en god og fleksibel måte ivaretar hensynet til både næringsvirksomhet og miljø.

På gassområdet har vi gode eksempler på bruk av alle disse virkemidlene.

Fra nord til sør i landet er det nå stor interesse for økt bruk av gass til næringsutvikling. Stadig flere prosjekter realiseres eller er besluttet iverksatt.

Jeg er sikker på at det vil være mange spennende innlegg om dette på denne konferansen. Både næringslivet og regionale myndigheter har en offensiv holdning til dette.

Vi har allerede stor ressurstilgang gjennom gassforekomstene våre. I tillegg har vi ledende kompetanse innenfor energiteknologi og foredling av energi. Viktige deler av norsk prosessindustri er store og toneangivende på det internasjonale markedet.

Jeg er glad for at vi allerede bruker gass til næringsvirksomhet flere steder i landet.

Vi ser slik næringsvirksomhet ved flere av ilandføringsstedene for gassen fra norsk sokkel. Behandling av gassen for transport og videre salg i Europa, er en viktig virksomhet i seg selv. Her i denne regionen er anleggene på Kollsnes utenfor Bergen er et godt eksempel på dette.

På Tjeldbergodden i Møre og Romsdal prosesseres og foredles gass med Statoils metanolfabrikk som den største industrielle brukeren. Her er gassen i enda større grad tatt i bruk som en innsatsvare i annen industriell virksomhet.

I Møre og Romsdal blir det også en ny og omfattende virksomhet gjennom ilandføring av gassen fra Ormen Lange ved Nyhamna i Aukra kommune.

Ormen Lange er et stort og imponerende prosjekt. Det er, helt riktig, blitt omtalt som et eventyr. Selskapene har klart å møte store naturgitte utfordringer. Brønnene på Ormen Lange feltet blir for eksempel de største dyphavsbrønnene som er boret noe sted. Feltet vil produsere gass tilsvarende 20 prosent av Storbritannias gassbehov.

Aukra kommune legger aktivt til rette for nye næringsetableringer basert på gass. Blant annet etableres et lokalt gassnett som kan forsyne virksomheter. Jeg synes dette er et av flere gode eksempler på at vi må ha flere næringsperspektiver med oss når ny gassvirksomhet etableres:

• For det første er produksjon, prosessering og transport av gass til utlandet en grunnleggende virksomhet i olje- og gassnasjonen Norge.
• For det andre gir anleggsvirksomheten mange oppdrag i den perioden utbyggingen av landanleggene pågår.
• For det tredje bør gassressursene gi grunnlag for virksomheter ved ilandføringsstedene og ellers i landet som bruker og foredler gassen. Det er dette siste perspektivet vi har hovedfokus på i denne konferansen.

Grenland ligger i en annen del av landet og er ikke ilandføringssted for gass fra norsk sokkel. Den petrokjemiske industrien i dette området bruker imidlertid gass som råstoff til produksjon av blant annet plast og råstoffer til plast. Industrien her har stor kompetanse i industriell bruk av denne råvaren. Det er derfor uttrykt betydelig interesse fra denne regionen for å få økt tilgang til gass i større volumer enn hva man kan få i dag.

Dette kommer jeg straks tilbake til.

Nord-Norge og Nordområdene blir en stadig viktigere energiregion. Dette har jeg naturlig nok et særlig nært forhold til. I Soria Moria-erklæringen slo vi fast hvor viktige nordområdene er som strategisk satsingsområde i årene som kommer.

Utnyttelse av energiressursene i regionen står sentralt i nordområdesatsingen. Det er omfattende gassressurser på sokkelen i denne regionen. Dette åpner nye og svært spennende muligheter for behandling og bruk av gass på land.

Ved Hammerfest vil gass fra Snøhvitfeltet snart bli foredlet til flytende nedkjølt naturgass, LNG. Denne gassen skal selges i utlandet i store volumer. Den vil også brukes i Norge.

I forrige uke var jeg med på å åpne Nord-Norges første terminal for mottak og videre distribusjon av flytende gass i Bodø. Terminalen mottar i første omgang gass fra områder lengre sør i Norge. Når produksjonen av Snøhvitgassen kommer i gang, vil terminalen i Bodø motta gass fra anlegget på Melkøya.

Produksjon av gasskraft innebærer bruk av gass i stor skala. Bygging av det første gasskraftverket er i gang på Kårstø i Rogaland. Det vil jeg komme tilbake til.

I Rogaland og Sør-Vestlandet skjer det ellers spennende ting knyttet til gassen. Denne landsdelen må vel kalles et foregangsområde når det gjelder bruk av gass. Her prosesseres gass, og det er etablert distribusjonsnett. Kundene er både industri og husholdninger. Selskaper som Gasnor og Lyse Energi ligger langt fremme på dette området.

I Bergensregionen brukes gass på ulike måter. Det gjelder ikke minst i transportsektoren. Jeg har forstått at Bergen blir den nest største gassbussbyen i Skandinavia. Da er man med på å legge ny grunn for gassbruk i vår del av Europa.

Dette er noen eksempler på hva som allerede er i gang eller som snart vil bli realisert. I tillegg foreligger det mange planer rundt om i bedrifts-Norge.

Flere forhold har innvirkning på mulighetene til å etablere ny næringsutvikling basert på gass.

Det dreier seg her om konkurranseutsatt næringsvirksomhet, så de grunnleggende markedsforholdene er selvsagt viktige. Hvorvidt prosjekter for innenlands anvendelse av gass realiseres eller ikke, avhenger ikke minst av gassprisen. Høy gasspris har gjort det mer lønnsomt å eksportere gassen.

De offentlige rammevilkårene veier også tungt på dette området – kanskje i større grad enn for mye annen næringsvirksomhet i Fastlands-Norge. Dette er vilkår som dekker et bredt felt – fra sentrale miljø- og energipolitiske rammer til virkemidler som skal fremme innovasjon og næringsutvikling.

Dette betyr at myndighetene må ha en klar oppfatning av mulighetene som eksisterer – og vi må ha et langsiktig perspektiv.

La meg derfor si litt om hvordan myndighetene vil bidra.

Innovasjon er avgjørende viktig på dette området som på de fleste andre.

Denne regjeringen ønsker, og vil bidra til, enda bedre samspill mellom myndigheter og næringsliv innenfor forskning og innovasjon.

Den kontinuerlige endringen i norsk og internasjonal økonomi krever høy innovasjonsevne.

Regjeringen vil styrke den overordnede satsingen på forskning og innovasjon. Kompetanse, nyskaping og innovasjon har sammen med våre rike naturressurser vært et hovedgrunnlag for verdiskaping i norsk industri. Slik skal det også være i fremtiden.

Økt kraftproduksjon har stor betydning for næringslivet. Ikke minst gjelder det prosessindustrien. Vi må kunne bruke gassen til kraftproduksjon også i Norge – og ikke bare eksportere den til kraftproduksjon og energiformål i andre land. Men vi skal gjøre det på en miljøvennlig måte. Dette gir spennende utviklingsmuligheter for involverte selskaper og teknologimiljøer.

Regjeringen har ambisiøse mål for å gjennomføre CO2-håndtering i gasskraftverk og etablere en verdikjede for transport og injeksjon av CO2 på norsk sokkel. Vi har satt i gang tre prosjekter for CO ₂-håndtering i gasskraftverk.

Ett av dem omfatter hele CO2-kjeden med fangst, transport og injeksjon av CO2 for å øke oljeutvinning eller deponering.

Et annet prosjekt skal avklare tidsperspektiv og kostnader for etablering av et renseanlegg på gasskraftverket på Kårstø. Byggingen av selve gasskraftverket er godt i gang og vil bidra til ny, viktig kraftproduksjon.

Det tredje prosjektet ser på juridiske og organisatoriske sider ved statlig engasjement i en CO2-kjede.

Det er store utfordringer vi skal møte gjennom prosjektene. Dette gjelder både med hensyn til forsvarlig økonomi og teknologiske løsninger. Perspektivet for denne satsingen er ikke bare knyttet til sentrale energi- og miljøpolitiske mål.

Prosjektet må også ses som muligheter for et stort innovasjonsløft for involverte bedrifter og teknologimiljøer. Derfor er det også næringspolitikk, og et saksfelt som byr på store muligheter for norsk næringsliv.

Prosjektene skal bidra til et solid beslutningsgrunnlag for regjeringens videre arbeid. Over budsjettet til Olje- og energidepartementet for 2006 er det allerede bevilget 20 millioner kroner. Regjeringen vil ut over dette legge fram en stortingsproposisjon med forslag om en tilleggsbevilgning på 60 millioner kroner i inneværende år til dette arbeidet.

Denne innsatsen har høy prioritet.

Gassnova, som ligger i Porsgrunn, skal gi råd i arbeidet, både til Gassco og direkte til myndighetene. Gassnova ivaretar myndighetenes satsing på utvikling av teknologi for rensing av CO2 fra gasskraftverk.

Gassco er statens selskap for forvaltning av infrastruktur på norsk sokkel. Gassco har fått ansvar for å koordinere de innledende forhandlingene mellom kommersielle aktører i en CO2-kjede.

Under ledelse av Olje- og energidepartementet følger en bredt sammensatt statssekretærgruppe dette arbeidet. Her deltar også Nærings- og handelsdepartementet.

Etter at dette arbeidet er påbegynt, har Statoil og Shell lansert sitt prosjekt for fangst og anvendelse av CO2 fra gasskraftproduksjon på Tjeldbergodden. Det er svært positivt at tunge aktører som dette går sammen om et slikt framtidsrettet energi- og industriprosjekt.

Å realisere en verdikjede med CO2-håndtering fra gasskraftproduksjon byr på store teknologiske, økonomiske og industrielle utfordringer. Ingen sier dette er en lett oppgave. Regjeringen har grepet fatt i dette, blant annet gjennom de tre prosjektene som er satt i gang. Vi har statlige institusjoner som er engasjert. Helt sentralt er likevel innsatsen fra selskapene som arbeider på dette feltet.

Initiativet fra Statoil og Shell viser at industrien tar regjeringens politikk om økt gasskraftproduksjon med innovative løsninger for CO2-rensing på alvor.

Vi har også en stor oppgave med å sikre at landet vårt får nok kraft framover.

Kraftsituasjonen i Norge kan bli alvorlig om få år. Og det er i Midt-Norge utfordringen er størst. Ikke minst for industri og næringsliv i regionen er dette et viktig spørsmål.

Det er gjennom for mange år blitt tatt for lite høyde for dette. Og den forrige regjering gjorde ingen verdens ting for å få fram ny kraft i midt-Norge.

Denne regjeringen har et skarpt fokus på kraftsituasjonen i Midt-Norge. Vi vurderer tiltak på et bredt felt for å sikre energiforsyningen i dette området. For å bidra til å bedre kraftforsyningen i regionen har vi blant annet forlenget konsesjonstiden for Industrikraft Midt-Norges varmekraftverk på Skogn.

Ser vi framover i tid, er jeg overbevist om at gass blir en viktig og miljøvennlig kilde til kraftproduksjon i Midt-Norge og andre steder i landet.

Så vil jeg si litt om industriell bruk av gass. Gjennom Norges forskningsråd utreder vi nå behovet for et eget forskningsprogram for industriell bruk av naturgass.

Utgangspunktet var at LO, NHO og Norsk gassforum presenterte et forslag til nytt gassforskningsprogram med tittel Gassmaks for Nærings- og handelsdepartementet, Olje- og energidepartementet og Kunnskapsdepartementet i desember 2005.

Vi synes umiddelbart at dette var interessant, og ba derfor Forskningsrådet om å se nærmere på forslaget.

Utnyttelse av naturgass i en forskningsbasert, verdiskapende, industriell aktivitet bør tilstrebes. Vi har kompetente forskningsmiljøer, men en sterk industriell forankring er helt nødvendig for oppstart av et slikt program.

Regjeringen har gitt 4 mill. kroner til Forskningsrådet nå i år for å få gjennomført en grundigere utredning og starte forprosjekter.

Denne utredningen vil klargjøre forskningsmessige og industrielle utfordringer. Den vil prioritere temaer og områder som det bør fokuseres på. Finansielt omfang og varigheten skal beskrives.

Forskningsrådet har allerede antydet at de ser for seg en varighet på 8-10 år for Gassmaks. Omfanget bør ifølge rådet være på om lag 90 mill. kroner i en oppstartfase, og opp imot 150-200 mill. kroner i driftsfasen hvis satsingen blir vellykket og møter stor interesse fra industrien.

Jeg har betydelige forventninger til dette arbeidet. En foreløpig rapport skal ligge på mitt bord 25. juni, og en endelig rapport skal være klar 15. august.

Vi bor i et langstrakt land hvor god infrastruktur er svært viktig for næringslivet. Samspill mellom myndigheter og bedrifter vil derfor også være viktig når det gjelder løsninger for transport og distribusjon av gass. Dette har vært et av de mest sentrale spørsmålene blant annet når det gjelder økt bruk av gass i Grenland. Det har også vært mye oppmerksomhet om en gassrørledning inn Trondheimsfjorden.

I Grenland synes jeg det er svært positivt at Gassco har fått samlet mange industri- og energiselskaper som aktive deltakere i den videre prosjektutviklingen for en gassrørledning til Øst-Norge – og potensielt videre til Sverige. Den rapporten som Gassco leverte til olje- og energiministeren like før årsskiftet, viser at arbeidet med konkrete rørløsninger er kommet langt.

Det som også gjør dette rørprosjektet unikt, er at industrien i to land går sammen om å utvikle et større infrastrukturprosjekt. Jeg forstår at Gassco selv vil si mer om arbeidet med prosjektet senere i konferansen.

Staten bidrar også gjennom Enova til infrastruktur for distribusjon av naturgass.

Enova har inngått kontrakter med flere selskaper rundt i Norge som driver mottaks- og lageranlegg for LNG. Distribusjon av naturgass som LNG gir økt fleksibilitet. LNG kan fraktes med skip eller tankbiler til mottaksanlegg ulike steder i landet.

Dette betyr at flere bedrifter og husholdninger kan dra nytte av gassen.

Også når det gjelder distribusjon av gassen, søker staten å finne løsninger i samarbeid med private aktører. Som dere ser - vi jobber i lag.

Avslutningsvis vil jeg igjen understreke at regjeringen mener det er gode muligheter for å få til økt verdiskaping og næringsutvikling gjennom økt bruk av gassressursene våre.

Dette kan vi få til i et samspill mellom bedriftenes innsats, gode rammevilkår og aktiv virkemiddelbruk fra myndighetene. Regjeringen har slått dette fast i Soria Moria-erklæringen og arbeider nå med å følge opp i praksis.

På dette området har vi god sammenheng mellom våre mål for næringsutvikling, energiforsyning og miljø!

Vi gjør nå det vi lovet i valgkampen.

• Vi etablerer gode, stabile og forutsigbare rammebetingelser.
• Vi stiller opp med bevilgninger som gir grunnlag for å skape nye lønnsomme arbeidsplasser.
• Vi vil utvikle strategier innenfor de områdene der vi har spesiell kompetanse eller særlige fortrinn. Energi er en av disse.
• Vi satser på forskning og innovasjon og god omstillingsevne i næringslivet.
• Vi utreder mulighetene for økt industriell bruk av gass.
• Vi har satt i gang 3 ulike prosjekter for rensing av CO2 og bevilget ekstra midler til dette.

Vårt land står foran nye spennende muligheter for å utnytte energiressurser til framtidig verdiskaping. Virksomhet skjer i nye geografiske områder. Ny teknologi utvikles og brukes – både knyttet til fornybare og ikke-fornybare ressurser.

Gassen og nye måter å bruke denne på er etter mitt syn noe av det mest spennende vi står foran som energi- og industrinasjon. Jeg er sikker på at innleggene på denne konferansen vil bekrefte dette og gi mange interessante perspektiver.

Takk for oppmerksomheten og lykke til med resten av konferansen!