Nærings- og handelsminister Odd Eriksen

Den nye næringspolitikken – det moderne Nordlands utfordringer

Bodø, 18. januar 2006

Takk for invitasjonen! Jeg har gledet meg til å komme hit for å snakke om regjeringens næringspolitikk.

Det er nå om lag 3 måneder siden regjeringen tok fatt på sin gjerning. Vi er i gang med å utforme en ny næringspolitikk. Vårt første budsjett er vedtatt. I næringspolitikken legger vi rammer som bidrar til høy norsk verdiskaping, høy sysselsetting og høy velferd.

Regjeringen vil føre en aktiv næringspolitikk. Vi vil gi næringslivet gode, stabile og forutsigbare rammebetingelser. Verdiskaping og produksjon er en forutsetning for å kunne fordele.

Vi ønsker et samspill med de ulike delene av næringslivet.

Staten må bidra gjennom forskning og utvikling - i partnerskap og som tilrettelegger, gjennom kapitaltilgang og eierskap. Vi vil fremme en kultur for nyskaping og gründervirksomhet. Vi vil legge til rette for et samspill mellom næringslivet, offentlig sektor og forskningsmiljøene.

Regjeringens næringspolitikk skal fungere godt for hele landet. Jeg er optimistisk på vegne av næringslivet i Nordland. Nordområdene har fått en betydelig nasjonal og internasjonal oppmerksomhet som følge av rikelig tilgang på naturressurser.

Nordland og Nord-Norge er mulighetenes landsdel. Sammen skal vi gripe mulighetene og skape en attraktiv landsdel.

La meg innledningsvis peke på noen utfordringer norsk næringsliv står overfor.

Den økonomiske globaliseringen gir utfordringer og muligheter for konkurranseutsatt næringsliv. Det er sterk konkurranse i internasjonale produktmarkeder. Dette er ikke noe nytt. Men det skjer endringer i internasjonale produksjons- og handelsmønstre som gir oss nye utfordringer.

La meg gi dere et eksempel.

Fiskeforedlingsindustrien i Nordland møter sterkere konkurranse. Dette er utfordrende. Men det er bare en del av bildet. Den økonomiske veksten i Kina betyr også økt etterspørsel etter råvarer og muligheter for eksportrettet næringsvirksomhet. For fiskeoppdrettsnæringen i Nordland åpner økonomisk vekst i Kina et stort marked.

Globaliseringen innebærer behov for omstilling. I Mo i Rana har vi kanskje hatt den største omstillingen i et lokalsamfunn i Norge i nyere tid. Resultatet ser vi nå. I dag har Rana et mer mangfoldig næringsliv enn før omstillingen av Norsk Jernverk. I Mo Industripark jobber det i dag om lag 2 000 personer i 100 bedrifter.

De betydelige investeringene i Elkems og Alcoas aluminiumsverk i Mosjøen er et annet eksempel på tilpasningen til den økte globale konkurransen.

Dette viser at norsk næringsliv møter utfordringer og foretar omstilling. Her vil regjeringen spille på lag og gå i dialog med næringslivet.

Petroleumsaktiviteten byr på nye muligheter for landsdelen. Dette skal jeg komme nærmere tilbake til senere.

Det skjer mye positivt i Nordlands næringsliv. Indeks Nordland 2005 måler pulsen på næringslivet i fylket. Der er konklusjonen klar; ”Nordland er motoren i nordnorsk næringsliv, og for sjette året på rad vokser Nordlands betydning for norsk økonomi. Bedriftene setter ny rekord i omsetning med 78 mrd. kroner i 2004. Dette tilsvarer 57 pst. av omsetningen i Nord-Norge. Nordland forsterker dermed sin rolle som storebroren i nordnorsk økonomi.”

Mange bedrifter gjør det bra i Nordland.

En gasellebedrift er en bedrift som har doblet omsetningen de siste fire årene og har en omsetning på minst 1 mill. kroner. Ifølge Dagens Næringsliv hadde Nordland 73 gasellebedrifter i 2005.

Gasellebedriftene finnes innenfor ulike næringer og kan gi oss en indikasjon på morgendagens næringsliv. I Nordland ble IT-bedriften Aspector Thincom på Ørnes i Meløy kommune kåret til fjorårets gassellevinner. 1Kåringen var høsten 2005. Dagens Næringslivs liste baseres på tallmateriale fra 2004.

Ifølge Indeks Nordland er forretningsmessig tjenesteyting nå en viktig jobbskaper og den mest lønnsomme bransjen i Nordland. For første gang sysselsetter forretningsmessig tjenesteyting flere enn primærnæringene. Tjenestesektoren betyr stadig mer i norsk økonomi. 3 av 4 arbeidstakere arbeider med å tilby tjenester. I 2004 sto tjenester for 64 pst. av bidraget til bruttonasjonalproduktet. Tjenestesektoren blir dessuten stadig mer internasjonalt orientert.

I 2005 har det ifølge tall fra Foretaksregisteret i Brønnøysund vært en positiv utvikling i antall nyregistrerte foretak i Nordland. Samtidig har det vært en betydelig nedgang i antall konkurser sammenlignet med året før. 2Økningen i antall nyregistrete foretak er 12,5 pst. sammenlignet med 2004. Noe av økningen kommer som følge av overgangsordninger knyttet til endringer i skattelovens § 2-38. Antall konkurser i Nordland er redusert med 27,9 pst. i 2005 sammenlignet med året før.

Vi skal glede oss over at det er mye som går bra i næringslivet, men vi skal ikke hvile på laurbærene. Vi har en felles utfordring når det gjelder å sikre konkurransekraften i næringslivet.

Dette er en utfordring bedriftene har et hovedansvar for å møte. Men det er også en utfordring for regjeringen, regionale og lokale myndigheter.

Dette skal vi gjøre gjennom en aktiv næringspolitikk - en bredt anlagt politikk som omfatter mange innsatsområder.

Det konkurranseutsatte næringslivet er avhengig av at det føres en økonomisk politikk som sikrer konkurranseevnen. Gjør vi ikke det, vil konkurranseutsatte nordnorske næringer være blant de første til å merke dette.

Vi vil gi stabile og forutsigbare rammebetingelser. Vi vil føre en finanspolitikk som bidrar til en stabil økonomisk utvikling. I pengepolitikken skal vi ta hensyn til inflasjon, kronekurs og sysselsetting. Men vi vet at dette ikke er nok. Derfor vil vi noe mer.

Vi vil satse på nyskaping og innovasjon i næringslivet.

Vi blir ikke blant de billigste, men vi kan bli blant de beste på innovasjon og nyskaping. Vi er nødt til å være innovative for å henge med i den globale konkurransen.

Regjeringen har satt innovasjon høyt på dagsordenen. I erklæringen fra Soria Moria sier vi; ”Vårt mål er at Norge skal bli en av de ledende, innovative, dynamiske og kunnskapsbaserte økonomier i verden innenfor de områder hvor vi har fortrinn.”

Skal vi realisere vår visjon, må vi derfor sørge for at hensynet til innovasjon og verdiskaping ivaretas på en rekke politikkområder - som utdanning, forskning, arbeidsmarkedet, regionalutvikling, infrastruktur - bare for å nevne noen. Vi må ha en bred og helhetlig innovasjonspolitikk.

I Nordland satses det mye på å stimulere til økt innovasjon. Her finnes mange eksempler på satsing på nyskaping både i bedrifter og hos myndighetene. Senere i dag skal jeg besøke Dips ASA her i Bodø. Bedriften er blant de ledende leverandørene av elektroniske pasientjournaler for sykehus.

I utviklingsprogrammet Nordland (2004-2007) har blant andre fylkeskommunen, Innovasjon Norge, Aetat, LO og NHO gått sammen om å styrke næringsutviklingen. Programmet er et godt eksempel på hvor viktig partnerskap er for å fremme regional innovasjon. 3I tillegg deltar Fiskeridirektoratet, region Nordland og Fylkesmann i Nordland, derfor ”blant andre”.

Nordland fylkeskommune og SIVA samarbeider om å skape en god infrastruktur for nyskaping og innovasjon.

Samarbeidet omfatter blant annet videreutvikling av næringshagene, kunnskaps- og forskningsparkene og inkubatorsatsingen i regionen.

Forskning og innovasjon henger nøye sammen. For å utvikle og ta i bruk nye produkter og teknologier i årene som kommer, må vi satse sterkt på forskning og utvikling som kan anvendes til verdiskapende virksomhet.

Regjeringen vil bidra til økt bruk av forskningsresultater i næringslivet. Vi vil styrke den næringsrettede forskningen, kommersialisering av forskningsresultater og samarbeidet mellom forskning og næringsliv.

Regjeringen har som mål å øke Norges samlede forskningsinnsats til 3 pst. av BNP innen 2010. Målet er ambisiøst, det vet vi. Men denne regjeringen har både vilje og handlekraft til å føre en aktiv forsknings- og innovasjonspolitikk.

En av de største utfordringene blir å legge til rette for at næringslivet investerer mer i forskning og utvikling. Vi har i lagt opp til en styrking av næringsrettet forskning i 2006.

Det bevilges i 2006 i underkant av 300 mill. kroner mer til næringsrettet forskning enn året før. Det meste av denne økningen er til Norges forskningsråd med 170 mill. kroner mer, og til OFU- og IFU-ordningene med 87 mill. kroner mer. 4Resten av økingen fordeler seg på romvirksomhet med 26 mill. kroner, og Norwegian Centre of Expertice med 15 mill. kroner. Regjeringen vil også videreføre SkatteFUNN-ordningen og evaluere den.

Jeg ser at Nordland fylkeskommune tar konsekvensene av at fylket lenge har scoret noe lavt på ”forskningsstatistikken”. For å øke forskningsaktiviteten er det laget en ny ”FoU - strategi for næringsutvikling i Nordland 2006-2013”. Nordland fylke har vært først ute med å etablere partnerskapsavtale med Norges Forskningsråd.

Selv om områdene rundt Oslo og Trondheim har de største industrielle forskningsmiljøene, er det flere gode eksempler fra Nordland om utvikling av nye produkter.

Solcelleindustrien i Norge har hatt sitt utspring i Nordland. Industrieventyret startet med Scanwafers fabrikk i Glomfjord for 10 år siden.

Etablering av SiTech i Glomfjord og ScanCell i Narvik er eksempler på regionale ringvirkninger av solcelleindustrien. NorLense i Hadsel kommune er et annet eksempel. Bedriften har utviklet spisskompetanse på utvikling og produksjon av beredskapsprodukter og har hatt en eventyrlig utvikling. 5Kilde; Nordland fylkeskommune

Vi vil satse på utdannings- og kompetansepolitikken.

Regjeringen har som mål at Norge skal bli en ledende kunnskapsnasjon. Sammenlignet med de aller fleste andre land har Norge et høyt generelt utdanningsnivå.

Realisering av visjonen ”Nordland - mulighetenes fylke” krever at menneskene settes i sentrum.

Hvordan vi forvalter og videreutvikler vår humankapital er avgjørende for hvordan vi utnytter landets samlede verdiskapingspotensial. Vi må legge til rette for å øke utbyttet på kunnskapsinvesteringene.

Skal vi henge med i den raske omstillingstakten i næringslivet, kreves det gode koplinger mellom arbeidsliv og utdanningssystemet.

Det formelle utdanningssystemet er imidlertid kun én av flere arenaer for læring og kunnskapsoverføring - mye læring skjer også i bedriftene. Regjeringen vil derfor øke satsingen på kompetanseutviklende tiltak i arbeidslivet.

Regjeringen vil styrke virkemiddelapparat for å fremme næringsutviklingen i hele landet. Vi må ha virkemidler for å fremme konkurranseevnen i det bestående næringslivet, og virkemidler for å lette framveksten av nytt næringsliv.

Regjeringens vilje til å føre en aktiv næringspolitikk reflekteres i vårt første budsjettframlegg. Sammenlignet med budsjettet for 2005 har vi blant annet styrket Innovasjon Norge med 307 mill. kroner, SIVA med 30 mill. kroner og Norsk romsenter med 26,7 mill. kroner.

For Innovasjon Norge innebærer budsjettet en bred styrking av virkemidlene. Forsknings- og utviklingskontrakter og satsing på reiseliv styrkes. Innovasjonsprogrammer og entreprenørskap styrkes. Finansiering av små og mellomstore bedrifter styrkes. Maritim utvikling får en ny egen bevilgning på 20 mill. kroner.

Ulike regioner står overfor ulike næringsmessige utfordringer. En målrettet næringspolitikk krever regionalt tilpassede tiltak. Regjeringen vil legge til rette for at næringsrettede virkemidler kan tilpasses ulike regionale utfordringer. Det krever at det må stilles krav til samarbeid i de regionale partnerskapene.

For SIVA innebærer budsjettet en styrking av innovasjonsaktivitetene, bl.a. inkubatorvirksomheten ved de sentrale kunnskapsinstitusjonene og nettverksarbeidet. SIVA samarbeider nært med aktører i Nordland om videreutvikling av næringshagene, kunnskaps- og forskningsparkene og inkubatorvirksomhet med sikte på å skape en god infrastruktur for nyskaping i Nordland.

Tilgang på risikokapital er viktig for innovasjon og omstilling. Regjeringen ønsker å styrke tilbudet av risikokapital i Nord-Norge. Det skal etableres et distriktsrettet såkornfond i Tromsø. Fondet i Tromsø kommer i tillegg til fondet i Bodø.

To nye såkornfond i landsdelen gir et godt utgangspunkt for entreprenørskap, innovasjon og omstilling i næringslivet. Dette bør stimulere til økte investeringer i landsdelen i ulike næringer, men også til økte investeringer utenfor de store byene.

Innovasjon, entreprenørskap, omstilling – dette er alle mål som utfordrer vår evne til å tenke nytt. Evnen til å bryte gamle, inngrodde mønstre. Her har næringslivet en stor utfordring. Og da tenker jeg særlig på et område som ligger mitt hjerte nærme, nemlig rekrutteringen til næringslivet.

Vi vet at jenter – det gjelder også jentene her i Nordland – er flinke til å ta høyere utdanning. På universiteter og høyskoler utgjør kvinner nå rundt 60 pst. av de uteksaminerte kandidatene.

Til tross for dette ser vi at næringslivet ikke benytter seg av kompetansen som ligger hos kvinnene. Likestillingsbarometeret for 2005 viser at næringslivet er den sektoren i Norge som er dårligst på likestilling. Kvinner er underrepresentert både i lederposisjoner og i styreverv.

Dette er ikke noe å være stolt av. Det er faktisk flaut.

Regjeringen ønsker å endre denne situasjonen. Vi mener at det er helt nødvendig med et bredt mangfold når man rekrutterer til viktige stillinger i næringslivet.

Det er innlysende hvorfor dette er viktig: Hvis man vil sikre seg de beste hodene til sin bedrift, nytter det ikke å bare lete i halvparten av befolkningen.

Jeg synes det er flott å besøke et fylke som jeg vet arbeider systematisk med å bedre likestillingen i næringslivet. I fylkesplanen for Nordland, som gjelder frem til 2007, er bevisstheten om likestilling tydelig. Blant annet finnes det der et klart mål om å få flere kvinnelige entreprenører.

Regjeringen ønsker å stimulere til økt innovasjon og entreprenørskap blant kvinner. I Soria Moria-erklæringen sier vi at vi skal utvikle en nasjonal handlingsplan for kvinnelige entreprenører. Dette arbeidet er vi også i gang med.

Som nærings- og handelsminister vil jeg se bredere rekruttering til næringslivet, og flere kvinnelige gründere.

Bare gjennom slik nytenkning kan vi nå målet, som er å gjøre næringslivet i Norge konkurransedyktig, innovativt og nyskapende.

Så litt om kommunene.

En sterk og sunn kommuneøkonomi er en forutsetning for et godt velferdstilbud i hele landet. Kommunenes tjenesteproduksjon betyr også mye for næringslivet. En kostnadseffektiv kommunal tjenesteproduksjonen med god kvalitet er viktig for å beholde og tiltrekke seg bedrifter.

I statsbudsjettet for 2006 følger vi opp Soria Moria-erklæringen med en betydelig styrking av kommuneøkonomien. Det blir en vekst i frie inntekter på 5,7 mrd. kroner. Av veksten i frie inntekter går 225 mill. kroner til styrking av regionaltilskuddet som er av særlig stor betydning for distriktene.

Vi vil gi kommunene muligheter til å drive lokalt næringsutviklingsarbeid gjennom kommunale næringsfond. I statsbudsjettet for 2006 er det lagt til grunn en samlet ramme på 100 mill. kroner til gjeninnføring av kommunale næringsfond i det distriktspolitiske området.

Jeg ser at næring og kultur er satt på dagsorden senere i dag. Det er positivt. Et effektivt samarbeid mellom nærings- og kulturlivet kan være et viktig bidrag i realiseringen av visjonen ”Nordland - mulighetenes fylke”.

En undersøkelse som Østlandsforskning har foretatt, viser at kulturnæringene står for en betydelig del av vår verdiskaping. Kulturnæringene sysselsetter om lag 76 000 personer og utgjør om lag 3,5 pst. av vårt bruttonasjonalprodukt. Dette er for eksempel over dobbelt så stort som for jordbruk og skogbruk og like høyt som for verkstedindustrien.

Kulturnæringene synes å være attraktive for unge mennesker. Her er det ofte små, innovative bedrifter som arbeider i nettverk. Lykkes vi med å utløse det kreative potensialet som finnes i skjæringspunktet mellom næring og kultur, kan det bidra til økt verdiskaping og attraktive lokalsamfunn.

Regjeringen vil arbeide videre med å utvikle dette politikkområdet. Jeg tar gjerne imot innspill fra Nordland om hvordan vi kan angripe dette feltet på en god måte.

Nordland har en betydelig prosessindustri. For denne delen av industrien er rammevilkårene på kraftområdet svært viktige. Rikelig tilgang til rimelig elektrisk kraft var en hovedgrunn til at de kraftkrevende bedriftene i sin tid ble etablert i landsdelen.

Tidene forandrer seg.

Energiloven fra begynnelsen av 1990-tallet endret det generelle kraftmarkedet, slik at prisen på kraft i større grad har reflektert kraftens reelle verdi. Norge og Norden var tidlig ute på dette området, og vi har blant annet fått en nordisk kraftbørs. EUs indre marked og EØS-avtalen har også lagt nye rammer for organisering av kraftmarkedet i Europa.

Statkraft har i dag myndighetsbestemte kraftavtaler med kraftkrevende industri og treforedling på om lag 17 TWh i året. Disse avtalene er under avvikling. Noen har allerede utløpt. Det gjelder blant annet flere av avtalene til industrien i Mo i Rana.

Sammen med blant annet klimapolitiske tiltak bidrar dette til at kraftkostnadene for norsk industri vil øke. Samtidig er det områder i verden som av ulike årsaker fortsatt tilbyr kraft til en lav pris. Dette skaper en utfordring for vår kraftforedlende industri!

Jeg synes det er bra at mange kraftforedlende bedrifter i Norge har vært i stand til å inngå nye langsiktige kraftavtaler på forretningsmessig grunnlag. Vi har positive eksempler på dette. Det gjelder også bedrifter i Nordland.

Regjeringen vil imidlertid arbeide for å finne ordninger som sikrer industrien kraft. Vi mener at vi skal få til dette innenfor rammen av EØS-regelverket.

Vi vil også styrke den samlede krafttilgangen. Det er et klart behov for ny produksjonskapasitet. Det er noe industrien har sagt klart fra om. Vi har økte ambisjoner for ny miljøvennlig kraftproduksjon. Dette gjelder nye fornybare kilder som vindkraft. Men ikke minst gjelder det satsing på miljøvennlig gasskraft.

Økt produksjon av miljøvennlig gasskraft er en viktig del av regjeringens sterke satsing på innenlands bruk av gass. Regjeringen har ambisiøse mål for å gjennomføre CO ₂-håndtering på gasskraftverk og etablere en verdikjede for transport og injeksjon av CO ₂ for økt oljeutvinning. Vi har satt av 20 mill. kroner i statsbudsjettet for 2006 til dette arbeidet.

Gassen har også andre spennende bruksområder.

I Nordland har Elkem Aluminium og Gasnor inngått den hittil største kontrakten om bruk av naturgass i norsk industri.

Avtalen innebærer store leveranser av gass fra og med 2007 til aluminiumsverket og den nye anodefabrikken i Mosjøen.

Gassterminalen som skal bygges i denne forbindelse, kan også åpne for gassleveranser til andre brukere i regionen. En nordlig rute for distribusjon av LNG fra Melkøya utenfor Hammerfest åpner for en rekke nye og interessante muligheter. Dette gjelder blant annet mulige LNG- anlegg i henholdsvis Bodø og Narvik.

Så til nordområdene.

Regjeringen ser nordområdene som Norges viktigste strategiske satsingsområde i årene som kommer.

Vi har lansert ”Barents 2020” som et nytt og omfattende program for utvikling og forskning i nord. Dette programmet skal være et verktøy for å gjøre Norge til den sentrale forvalter av kunnskap og kompetanse om nordområdene. Programmet skal særlig fokusere på petroleumsteknologi og ressurs- og miljøforvaltningen.

Regjeringen mener det er viktig at norsk nordområdepolitikk har en sterk nordnorsk forankring.

Petroleumssektoren gir gode jobber og har bidratt til utvikling av nye konkurransedyktige bedrifter. Nå ”flytter” petroleumsvirksomheten gradvis nordover. Nordområdene er Europas nye energiregion. Beslutningene som Norge og Russland fatter om petroleumsvirksomhet i Barentshavet, følges med stor interesse verden over.

Det er et potensial for store ringvirkninger for Nord-Norge. Tromsø-selskapet Barlindhaug har nylig utarbeidet en rapport om utbyggingsperspektiver og ringvirkninger av petroleumsvirksomhet i Barentshavet. Barlindhaug antyder i ett av sine scenarier en sysselsettingseffekt på over 4 300 personer fram til 2025. Dette indikerer at potensialet er stort for økt næringsvirksomhet i landsdelen.

Vi ser av Snøhvit-utbyggingen at ringvirkningene fra petroleumsvirksomheten er store for det lokale næringslivet i Nord-Norge allerede i dag. Så langt utgjør de regionale leveransene fra Nord-Norge 2,3 mrd. kroner. Dette er langt mer enn man regnet med på forhånd.

Med økende aktivitet i nord bør utsiktene til vekst i petroleumsrettet virksomhet i Nordland være betydelige. Industriens vurdering er at letevirksomheten utenfor Nordland de senere år har gitt forholdsvis gode resultater. Likevel er ingenting sikkert før vi har påvist petroleumsressursene og at disse kan utnyttes på en bærekraftig måte.

For regjeringen er det avgjørende at petroleumsvirksomheten skjer i sameksistens med andre brukere av havet og innenfor bærekraftige rammer. I Soria Moria-erklæringen sier vi at det i Nordland VI ikke skal igangsettes petroleumsvirksomhet i denne perioden, dvs. frem til neste valg. Når den helhetlige forvaltningsplanen for havområdene utenfor Lofoten og nordover foreligger, vil det bli tatt stilling til hvordan man vil gå videre med de øvrige havområdene utenfor Lofoten og nordover. Jeg vil ikke legge skjul på at dette blir vanskelige avveininger. Men jeg er overbevist om at nordområdenes betydning som petroleumsregion vil øke i årene som kommer.

En annen viktig næring for Nord-Norge er den marine sektoren.

Norge - og spesielt Nord-Norge - har klare naturgitte fortrinn innenfor marin sektor.

Vi har en langstrakt kyst og forvalter havområder som er mer enn seks ganger større enn våre landområder. De norske havområdene inneholder noen av verdens viktigste fiskebanker. Miljøet er blant verdens reneste. Barentshavet skiller seg ut som et høyproduktivt område for flere større fiskebestander.

I vår erklæring fra Soria Moria har vi lagt stor vekt på at fiskeri- og kystpolitikken skal bidra til langsiktig og miljømessig forsvarlig verdiskaping for hele samfunnet. Samtidig skal politikken bidra til en rettferdig fordeling av ressursene.

Jeg har noen tall som illustrerer fiskeri- og havbruksnæringens betydning: Norge er nummer 10 i verden med hensyn til høstet kvantum. Vår havproduksjon øker hvert år. Omkring 95 pst. av produksjonen eksporteres til om lag 150 land. Vi er verdens 3. største eksportør av sjømat. Norges samlede eksport av sjømat i 2005 utgjorde 31,7 mrd. kroner, hvorav 14,9 mrd. kroner kommer fra fiskeoppdrettsnæringen. Dette er ny eksportrekord for sjømat. 6Tallene vil bli offentliggjort av Eksportutvalget for fisk 9.1.06. Total sjømateksport i 2004 var 28,2 mrd. kroner hvorav 12,5 mrd, kroner fra fiskeoppdrett.

Mye av forventningene til framtidig verdiskaping i marin sektor ligger i muligheten for nye arter i oppdrett.

Oppdrett av torsk kan bli vårt nye eventyr. Gjennom ARENA-programmet Innovasjon Havbruk satses det på oppdrett av artene torsk, steinbit og kveite.

Programmet støttes av Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd, SIVA og Nordland fylkeskommune, og har en god forankring til Nordland.

I 2006 startes et nytt marint innovasjonsprogram som skal administreres av Innovasjon Norge. Markedsrettet utviklingsarbeid og helhetlig verdikjedetilnærming vil være sentrale elementer i det nye programmet.

Det skjer mye spennende innenfor marine næringer her i Nordland. Lakseoppdretter Inge Berg i Nordlaks (Hadsel i Vesterålen) har av bladet Fiskarens og IntraFish fått pris for ”Årets navn” i fiskeri og havbruk. Målrettet satsing på kvalitet gjennom hele verdikjeden er en sentral del av begrunnelsen. 7Bidrag fra Nordland fylkeskommune

En annen interessant bedrift er Maritex på Sortland. Bedriften har utviklet en omega 3-fettsyre som er fri for transmak. Virksomheten er rettet inn mot helsekost og det såkalte ”functional food”-segmentet.

Bedriften er et eksempel på de spennende mulighetene som er knyttet til bioteknologisk produksjon. Dette er et industrimiljø som synes å få stadig større oppmerksomhet her i Nord-Norge.

Så litt om reiseliv. Vi satser på reiseliv.

Soria-Moria-erklæringen anerkjenner reiselivsnæringene i Norge som viktige for sysselsetting og verdiskaping. Reiseliv er et satsingsområde for regjeringens næringspolitikk.

Reiseliv er også et satsingsområde i Nordland. Reiseliv er allerede en milliardindustri i fylket, og Nordland er det største reiselivsfylket i landsdelen.

I budsjettet for 2006 har vi satt av 172 mill. kroner til reiselivssatsing gjennom Innovasjon Norge. Dette er ny rekord i bevilgning for et enkelt år.

Gjennom en aktiv markedsføring i utlandet av Norges unike naturkvaliteter skal vi nå målet om 1 million flere ankomster til Norge innen 2010.

Vi politikere kan legge til rette for lønnsomme reiselivsnæringer gjennom gode rammebetingelser, og vi kan bidra til markedsføringen av Norge i utlandet. Ingen må imidlertid glemme at det turistene møter, er de enkelte regionene, de enkelte reiselivsbedriftene og menneskene som arbeider der.

Jeg vet at arbeidet er godt i gang på tre hovedfelt her i Nordland: Profilering og merkevarebygging av Nordland som reisemål både nasjonalt og internasjonalt, utvikling av reisemål i Nordland og utvikling av kompetansenivået i næringen.

Spesielt merkevarestrategien for Nordland synes jeg er spennende. Reiselivssatsingen har ”Nordland - Opplev verdens vakreste kyst” som et sentralt kundeløfte. Noen vil kanskje si at jeg er noe partisk… , men det er neppe noen tvil om at Nordlands flotte natur virkelig er noe å by turistene. At Vega-øyene nå er på UNESCOS verdensarv-liste vitner også om kulturlandskapets kvaliteter i Nordland.

Hurtigruta er et annet fortrinn for reiselivsnæringene i landsdelen, og noe langt mer enn et transporttilbud. Hurtigruta er viktig for utvikling av nye produkter. Det blir ikke minst spennende å se hvordan satsingen på å få mer ut av vintersesongen faller ut.

Dagens turister ønsker spennende opplevelser og egenaktivitet. Også her har Nordland mye å by på. Utenfor Vesterålen er hvalsafari blitt stadig mer populært, og spekkhoggersafari i Tysfjord etterspørres av stadig flere. Like eksotisk og spennende er muligheten for grottevandring i Rana.

Som dere vet er jeg også handelsminister.

Norge har i dag en av verdens mest åpne økonomier og er svært avhengig av handel med andre land.

I 2005 forventes det en rekordhøy eksport med vel 12 mrd. kroner fra Nordland. 8Ifølge Indeks Nordland 12.1 mrd. kroner i 2005. Sammenlignet med 2003 er dette en vekst med 24 pst. Eksport av metaller utgjør 8 mrd. kroner og fisk 3,7 mrd. kroner. For store deler av næringslivet i Nordland er god markedsadgang avgjørende for å opprettholde arbeidsplassene. Dette gjelder ikke minst for metallindustrien i Rana og Mosjøen og fiskeriene og oppdrettsnæringen langs kysten.

For Norge er det viktig å føre en handelspolitikk som ivaretar næringslivets interesser. Vi ønsker å fremme et godt internasjonalt handelsregime som ivaretar viktige hensyn for oss. Vi arbeider aktivt for å oppnå dette gjennom EØS, EFTA og WTO.

EFTAs handelsavtaler er et viktig supplement til WTO for å sikre raskere og bedre markedsadgang i sentrale markeder utenfor Europa. Vi undertegnet en handelsavtale med Sør-Korea i desember 2005. Avtalen vil bli lagt fram for Stortinget til våren og trer etter planen i kraft 1. juli 2006.

Sør-Korea er Norges 3. største eksportmarked i Asia og et land i sterkt vekst. Handelsavtalen innebærer at Sør-Korea vil fjerne tollen for mer enn 99 pst. av alle industrivarer over en periode på 7 år. Norske lakseprodukter møter i dag tollsatser på 10 - 20 pst. i Sør-Korea. Disse tollsatsene vil bli borte når avtalen trer i kraft. Vi har dermed oppnådd bedre betingelser for laks enn vår hovedkonkurrent Chile har.

Jeg er opptatt av at vi sammen skal kunne skape verdier til beste for det norske samfunnet. For å få dette til må alle bidra – både bedriftene, arbeidslivets organisasjoner og myndighetene sentralt, regionalt og lokalt.

Vi skal lykkes med en næringspolitikk for hele landet. Det er grunn til å være optimistisk og offensiv på vegne av næringslivet i Nordland. Nordland og Nord-Norge er mulighetenes landsdel. Gjennom kunnskap og naturressurser kan Nordland bli ett av Europas mest attraktive områder.

Til slutt vil jeg ønske dere lykke til med resten av konferansen!

Takk for oppmerksomheten.