Nærings- og handelsminister Odd Eriksen

En aktiv nærings- og innovasjonspolitikk

Felles medlemsmøte i Asker og Bærum Næringsråd 31. januar

Innledning

Først vil jeg takke for invitasjonen og muligheten til å komme hit i dag!

Jeg setter pris på å møte så mange representanter for næringslivet i Vestregionen. Med mer enn 100 000 sysselsatte, er dette en viktig region i næringspolitisk sammenheng.

Dere representerer et bredt spekter av bransjer, og vi finner nær sagt alle typer virksomhet her: Kunnskapsintensiv industri – og tjenesteyting, både privat og offentlig, og også innslag av primærnæringene. En interessant og fremtidsrettet regional sammenslutning!

Regional utvikling, vekst og innovasjon henger nært sammen. Dere, og jeg, er grunnleggende opptatt av at verdier må skapes før de kan fordeles. Penger må tjenes før de kan brukes. Og dette er det jeg skal levere på i min rolle som nærings- og handelsminister.

Regjeringen vil føre en aktiv næringspolitikk, i nært samarbeid med næringslivet, forskningsmiljøer og partene i arbeidslivet. Vi vil ha nær kontakt med aktører i alle deler av landet, også her i Vestregionen, om spørsmål knyttet til verdiskaping og næringsutvikling.

Derfor ser jeg frem til å presentere Regjeringens innovasjonspolitikk for dere her i dag. Og til gode innspill og nyttig diskusjon etterpå!

Innovasjon og nyskaping får en stadig viktigere rolle i økonomien, både lokalt, regionalt og nasjonalt. Omstillingstakten øker i alle næringer, og vi er nødt til å være innovative for å henge med i den globale konkurransen. Derfor har Regjeringen satt innovasjon høyt opp på den politiske dagsordenen.

Den globale økonomiske integrasjonen og konkurransen gir oss nye utfordringer. Men også nye markedsmuligheter! For å utnytte disse, må vi bygge ny kunnskap, teknologi, utvikling og design inn i produktene og tjenestene våre.

En bred og aktiv innovasjonspolitikk

Og hvordan vil Regjeringen bidra? Jo - vi har satt oss høye mål for innovasjonspolitikken: Norge skal bli en av de ledende, innovative, dynamiske og kunnskapsbaserte økonomier i verden. Innenfor de områder hvor vi har fortrinn.

For eksempel marin og maritim sektor, energi, miljø og reiseliv. Regjeringen vil også ha fokus på tjenestenæringenes betydning for næringsutviklingen. Vi vil sikre norsk konkurranseevne gjennom gode og stabile rammebetingelser.

Politikk handler i stor grad om fordeling. Innovasjonspolitikk handler om hvordan vi skal skape verdier å fordele i fremtiden. Og hvordan vi kan dyrke frem de gode ideene.

Regionalpolitikk og innovasjonspolitikk henger nært sammen. Regjeringen vil bidra til å utvikle verdiskapingsmiljøer i alle deler av landet, i samarbeid med regionale aktører. Derfor er det spennende å se at Vestregionen har satt næringsutvikling høyt opp på agendaen.

Regjeringen ønsker ikke å bygge ned, men å bygge videre på det gode utgangspunktet vi har i Norge. Vi vil ha økt sosial rettferdighet. Og vi vil styrke det norske velferdssystemet. Da må vi sikre morgendagens verdiskaping og arbeidsplasser. Og da må vi føre en økonomisk politikk som sikrer stabilitet og forutsigbarhet for næringslivet.

Vi må holde budsjettbalansen og hindre for stor bruk av oljepenger. Vi må bidra til fortsatt økonomisk vekst, på en måte som ikke undergraver kommende generasjoners muligheter for å dekke sine behov. Dette krever en ansvarlig økonomisk politikk med en langsiktig forvaltning av petroleumsformuen. Vi må også sikre stabile og forutsigbare rammebetingelser, bl.a. ved å gjennomføre skattereformen.

Også gjennom finanspolitikken vil vi bidra til en stabil økonomisk utvikling. I pengepolitikken skal vi ta hensyn til inflasjon, kronekurs og sysselsetting. Men dere, og vi, vet at dette ikke er nok. Derfor vil vi noe mer. Vi vil satse på forskning, kompetanse og innovasjon.

Dette skal jeg komme tilbake til om et øyeblikk. Norge skal være et godt land å drive næringsvirksomhet i!

Som et av verdens beste velferdssamfunn, har Norge gode forutsetninger. Vi har høy produktivitet og verdiskaping, lav arbeidsledighet, høy yrkesdeltagelse, og høyt utdannet arbeidskraft.

Oppgangen i norsk økonomi er bred, sammenlignet med andre land. Men: Høy verdiskapning i dag betyr ikke at vi er sikret dette også i fremtiden.

Her står vi overfor noen utfordringer. Oljeinntektene kommer ikke til å holde seg på dagens nivå. Og de offentlige pensjonsforpliktelsene kommer til å øke i årene fremover. Derfor må legge til rette for lønnsom nyskaping.

Skal vi oppnå dette, må tilgjengelige ressurser brukes i næringer og bedrifter med god lønnsomhet. Internasjonale økonomiske forhold og rammebetingelser endres raskt. Norske bedrifter må kunne omstille seg. Til varierende etterspørsel, skiftende tilgang på arbeidskraft og kapital, økende internasjonal konkurranse, og en rivende teknologisk utvikling.

Tenk bare på Nokias historie! En tidligere produsent av gummistøvler blir Finlands ledende lokomotiv på teleområdet. Det er viktig at vi har en kultur for nytenkning som bidrar til at slike innovasjoner kan vokse fram.

Også i Norge har vi mange kunnskapsintensive, fremtidsrettede bedrifter og miljøer. Bare her i Vestregionen finner vi mange! Kunnskapssenteret på IT Fornebu og Telenor, bare for å nevne to eksempler. Som næringsminister er jeg i god dialog med IT Fornebu om videre utvikling av senteret.

I likhet med Nokia, er Telenor i verdensklasse blant annet når det gjelder utvikling av trådløs teknologi og mobile tjenester. Her hevder Telenor seg godt i den internasjonale konkurransen, takket være kontinuerlig fokus på nye markeder, forskning og utvikling og utvikling av nye produkter og tjenester.

For et par uker siden etablerte de også selskapet Movation AS sammen med andre ledende IKT-bedrifter, som Birdstep, Fast, Opera og Nera Satcom.

Movation skal være en pådriver og et bindeledd mellom partnerbedriftene, for å få til enda sterkere nyskaping i bruk av trådløs teknologi og mobile tjenester. Dette skal det bli spennende å følge med på!

Innovasjoner oppstår jo ofte i skjæringspunktet mellom ulike typer kompetanse. På samme måte som Movation skal ha en viktig rolle i å få frem denne dynamikken mellom partnerbedriftene, er også virkemiddelapparatet vårt opptatt av å bidra til samspill og nettverk som fremmer innovasjon.

Innovasjon Norge har etablert en rekke møteplasser for å øke kunnskapsoverføring og erfaringsutveksling mellom bedrifter, både internasjonalt, nasjonalt og regionalt. Arenaprogrammet, for eksempel, har som mål å styrke regionale næringsmiljøer gjennom økt samspill med det offentlige og aktuelle kunnskapsmiljøer. Programmet retter seg mot alle deler av landet.

Men – hvis vi virkelig skal få utnyttet potensialet som ligger i den høyt utdannede befolkningen vår, må vi også være villig til å bryte gamle mønstre. Her tenker jeg særlig på rekrutteringen til næringslivet.

Vi vet at jenter - det gjelder også jentene her i Vestregionen - er flinke til å ta høyere utdanning. På universiteter og høyskoler utgjør kvinner nå rundt 60% av de uteksaminerte kandidatene.

Og visste dere at over 65% av deltagerne på masterprogrammet for styreutdanning på BI er kvinner?

Til tross for dette ser vi at næringslivet ikke benytter seg av kompetansen som ligger hos kvinnene. Nylig la Likestillingssenteret frem Likestillingsbarometeret for 2005. Her kom det frem at næringslivet er den sektoren i Norge som er dårligst på likestilling. Kvinner er sterkt underrepresentert både i lederposisjoner og i styreverv. Og – her er ikke Telenor og IKT-bransjen noe bedre enn andre bedrifter.

Dette er for dårlig utnyttelse av humankapitalen her i landet! Regjeringen mener det er helt nødvendig med et bredt mangfold når man rekrutterer til viktige stillinger i næringslivet. Hvorfor? Ja, det er innlysende: Hvis man vil sikre seg de beste hodene, nytter det ikke å bare lete i halve befolkningen.

Kunnskap og kompetanse vil bli en stadig viktigere innsatsfaktor for bedriftene. Det er først og fremst menneskelige ressurser, eller humankapitalen, som gjør Norge til et rikt land. Beregninger av nasjonalformuen viser at olje- og gassreservene utgjorde 12 % av nasjonalformuen i 2004, mens humankapitalen sto for hele 77 %. Hvordan vi forvalter, bruker og utvikler denne viktige kapitalen er derfor avgjørende for hvordan vi klarer å utnytte verdiskapningspotensialet her i landet.

Dette tar vi i Regjeringen alvorlig. Bedriftenes evne til innovasjon og nyskaping påvirkes av mange forhold. Regjeringen vil derfor ha en bred tilnærming til de politikkområdene som påvirker innovasjon og innovasjonsevnen. Og det offentlige virkemiddelapparatet skal styrkes og være en fleksibel partner for bedriftene.

Vi må spørre oss: ”Hva er viktig for bedriftenes evne til innovasjon og nyskaping”? Og vi må føre en helhetlig innovasjonspolitikk. Dette berører mange politikkområder: Utdanning, handel, arbeidsmarkedet, regionalutvikling og infrastruktur, bare for å nevne noen.

Og ikke minst – forskning. Forskning og forskningsbasert kunnskap vil bli stadig viktigere i årene som kommer. Både næringsliv og offentlig sektor har økt behov for kunnskap.

Regjeringen slo derfor fast i Soria Moria erklæringen at vi vil øke den samlede forskningsinnsatsen til 3 % av BNP innen 2010. Den offentlig finansierte forskningen skal styrkes gjennom økte bevilgninger til universiteter, høyskoler og forskningsmiljøer. I tillegg vil regjeringen satse på tiltak som stimulerer næringslivets forskningsinnsats.

Vi vil styrke næringsrettet forskning og bidra til økt kommersialisering av forskningsresultater.

I budsjettet for 2006 følges dette opp. Over mitt budsjett styrkes næringsrettet forskning gjennom Norges forskningsråd med 170 mill. kroner i forhold til budsjettet for i fjor. Og ser vi alle departementene under ett, bevilges det nesten 300 mill. kroner mer til næringsrettet forskning gjennom Forskningsrådet i 2006.

I tillegg bevilger vi mer til SIVA og mer til Innovasjon Norge. Budsjettet til Innovasjon Norge er styrket med 307 mill. i forhold til i fjor, og SIVA er styrket med 30 millioner. Dette innebærer en bred styrking av virkemidlene, og gir dem muligheter til å bidra til økt innovasjon og nye arbeidsplasser over hele landet.

Vi bevilger også mer til samferdsel, og til ungt entreprenørskap. Med andre ord: Vi fyller opp verktøykassen, med nye og bedre verktøy.

La meg så si noen ord om arbeidet vårt videre. For å skape en helhetlig innovasjonspolitikk, er det viktig å styrke kunnskapsgrunnlaget. Vi må få bedre kjennskap til hvordan innovasjon skjer innenfor de viktigste bransjene her i landet. Først da kan vi utnytte fullt ut mulighetene på de områdene hvor vi har fortrinn.

Jeg nevnte tjenestesektoren innledningsvis. Denne sektoren har en stadig viktigere rolle for næringsutvikling og verdiskaping, både i Norge og andre land. Dette ser vi jo også her i Vestregionen, særlig i Asker og Bærum, med en betydelig andel av arbeidsplassene innenfor offentlig eller privat tjenesteyting.

Sammen med tjenesteytere fra Oslo-området, leverer bedrifter fra Asker og Bærum tjenester som bidrar til effektivisering av virksomheter i hele landet. I mitt departement er vi nå i gang med et arbeid for å se nærmere på innovasjon i tjenestesektoren.

Vi trenger også mer kunnskap om hvordan vi måler innovasjon, og om sammenhengen mellom innovasjon og økonomisk vekst. Først da kan vi fullt ut møte utfordringene på innovasjonsområdet.

Jeg kan forsikre dere om at den nye regjeringen er godt i gang med å gi landet en ny politikk. La det ikke være noen tvil om at vi har høye mål for innovasjonspolitikken!

Og dette skal vi klare. For første gang på over tjue år, har vi nå en flertallsregjering i Norge. For næringslivet er dette gode nyheter. En flertallsregjering har handlekraft. Vi skal selvsagt ha respekt for mindretallet på Stortinget. Men en flertallsregjering har en unik mulighet til å føre en forutsigbar politikk.

Budsjettet for 2006 viser at regjeringen har vilje – og evne – til å føre en aktiv næringspolitikk. Vi har styrket satsingen på entreprenørskap, innovasjon, og omstilling i norsk næringsliv. Disse endringene varslet vi i Soria Moria erklæringen. Nå gjennomfører vi dem.

Regional verdiskaping og Vestregionen

Regionene i landet vårt står overfor en spennende tid. En viktig utfordring fremover blir å styrke regional nyskaping og innovasjon. Jeg er glad for å se at mange regioner satser for fullt på dette. Det foregår nå en aktiv konkurranse mellom regionene i Europa om å tiltrekke seg kompetanse, arbeidskraft og internasjonale investeringer.

Her har Vestregionen og hovedstadsområdet gode muligheter for å posisjonere seg. Som jeg nevnte har dere et mangfoldig næringsliv, med svært mange kunnskapsintensive bedrifter.

Mangfoldet innad i regionen representerer et viktig fortrinn, men kan også være en utfordring. Asker og Bærum, og også Drammen, er vertskommuner for noen av landets største, forskningsintensive bedrifter. Mange store, internasjonale aktører, i verdensklasse på sine områder, er lokalisert her. Eksempler er Veritas, Eltek, Wilhelmsen, Tomra og Nera Satcom, i tillegg til Telenor.

Her i Asker og Bærum finner vi også langt flere arbeidsplasser enn i kommunene i Buskerud, både i absolutte tall, og i forhold til antall innbyggere.

Og befolkningen er høyere utdannet, ja, som de eneste kommunene i landet har mer enn 40% av befolkningen fullført universitets- eller høyskoleutdanning. I andre deler av Vestregionen er andelen med høyere utdanning mye lavere. I Øvre og Nedre Eiker er den nede i 15%, og i Ringerike 17%, bare for å nevne noen eksempler. Her finner vi et annet arbeidsmarkeded og en annen type næringsliv.

Disse ulikhetene gir dere et godt utgangspunkt for kompetanseoverføring og spredningseffekter internt i regionen. Men også utfordringer når det gjelder å få til et varig og godt regionalt samarbeid, som bidrar til vekst og utvikling i alle deler av Vestregionen.

Samtidig skal vi jo ikke glemme at vi her er i landets tettest befolkede område. Mulighetene for nettverksbygging og kunnskapsoverføring er særdeles gode. Dette virker det som dere er flinke til å dra nytte av.

Samarbeidsalliansen Osloregionen er veldig spennende! Etter det jeg forstår, deltar alle kommunene i Vestregionen i dette samarbeidet.

Og her har vi virkelig en slagkraftig regional allianse – Osloregionen har til sammen 1,6 millioner innbyggere, og noen av landets sterkeste forsknings- og kompetansemiljøer. Mange av næringsklyngene i området er sterke i internasjonal sammenheng, for eksempel IKT, maritim industri, medisin og bioteknologi. For ikke å snakke om design, media og arkitektur.

Osloregionen er også svært innovativ. Ja, faktisk blant de 10 mest innovative regioner i Europa! Oslo Innovation Scoreboard, utarbeidet av NIFU Step, viser at Osloregionen er på 6. plass blant europeiske regioner når det gjelder innovasjon. Indikatorene som er brukt er bl.a. andel av befolkningen med høyere utdanning, sysselsatte i høyteknologisektoren, innovative bedrifter, patenter, og investeringer i forskningsaktiviteter blant myndigheter og bedrifter. Innovasjonsscoringen sier noe om potensialet for økonomisk vekst i de ulike deler av Osloregionen. Her har dere gode forutsetninger!

Jeg nevnte at både Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA har fått styrket sine budsjetter i år. Det gleder meg at så mange bedrifter, fra hele Vestregionen, har inngått fruktbare partnerskap med myndighetene og virkemiddelapparatet.

Totalt ble det inngått 20 OFU - og IFU – samarbeids-prosjekter i denne regionen i perioden 2003-2005, med en total bevilgning på ca. 38,5 millioner kroner. Eksempler på bedrifter som har dratt nytte av disse ordningene er NorChip fra Hurum, Harald Benestad fra Lier, Clavis Holding AS fra Øvre Eiker og Abletec AS fra Ringerike.

Tilgang til risikokapital er særlig viktig for bedrifter i en tidlig fase. Men markedet for risikokapital er ikke så godt utviklet i Norge. Derfor er de landsdekkende og regionale såkornfondene etablert, for slik å legge til rette for nyskaping og næringsutvikling i alle deler av landet.

Disse fondene omfatter også Vestregionen. Bedriften IntelliSearch i Bærum er blant de som har fått støtte. Visste dere at denne bedriften fikk bladet PC Worlds pris for årets dataprodukt i 2004?

IntelliSearch leverer teknologi for søking og gjenfinning av informasjon på Internett. Løsningen finner ikke bare ekstern informasjon, men kan også gjøre intelligente søk i informasjon som ligger lagret internt i bedriften, i ulike databaser, på nettverksservere, e-postservere osv.

Det er gledelig at våre virkemidler kan bidra til slik nyskapende produktutvikling!

Også når det gjelder Skattefunnordningen, er bedriftene i Vestregionen aktive. I perioden 2002-2005 ble det etablert 641 Skattefunn-prosjekter til sammen i denne regionen. I nesten alle kommunene i Vestregionen (med unntak av Jevnaker, Sande og Svelvik) finner vi brukere av denne ordningen. Hovedtyngden finner vi blant bedrifter i Drammen, Asker og Bærum, men også Lier, Ringerike og Øvre Eiker har en betydelig andel.

Dette er eksempler på at virkemidlene våre er nyttige for bedriftene, og jeg har stor tro på hva vi skal få til gjennom budsjettet for 2006. I alle deler av landet!

La meg til slutt si noen ord om regionalpolitikken. Dette er et høyt prioritert område for Regjeringen.

Som dere vet, har vi styrket kommunens frie inntekter med 5,7 milliarder kroner i 2006. Dette vil gi bedre kommunale tjenester i hele landet, noe som også skal komme næringslivet til gode.

Regjeringen er opptatt av å støtte opp under regionenes innovative innsats. Næringsutvikling og vekst kommer i stor grad nedenifra. Regjeringen vil derfor legge til rette for å utnytte potensialet for økt verdiskaping og vekst i alle deler av landet. Blant annet gjennom den budsjettøkningen i virkemiddelapparatet som jeg har vært inne på.

Samferdsel og kommunikasjon er også viktig for bedriftenes konkurranseevne. Av betydning for Vestregionen, kan jeg nevne at investeringer som øker kapasiteten i infrastrukturen på jernbanen er prioritert i Nasjonal transportplan 2006-2015. Dette gjelder utbygging av Lysaker stasjon og dobbeltspor på strekningen Lysaker - Sandvika.

Akershus fylkeskommune har også vedtatt en løsning med automatbane fra Fornebu til Lysaker. Etter det jeg vet, arbeider fylkeskommunen nå med å gjennomgå prosjektet, for å få et oppdatert kostnadsoverslag og skisse til finansieringsplan. Denne baneløsningen er også omtalt i Nasjonal transportplan 2006-2015.

En eventuell utbygging av E18 Vestkorridoren diskuteres nå lokalpolitisk i Oslo og Akershus. Regjeringen, ved samferdselsministeren, følger arbeidet, og er i god dialog med de berørte partene.

Gode rammebetingelser og sektorpolitikk henger altså nøye sammen med en helhetlig og aktiv innovasjonspolitikk. En regionalt tilpasset næringspolitikk er viktig, i Vestregionen, som i resten av landet. Derfor vil Regjeringens innovasjonsarbeid skje i nært samarbeid med viktige aktører som kommuner, fylkeskommuner, partene i arbeidslivet, næringslivet og forskningsmiljøer.

Alle skal være med, og alle må bidra!

Som en innledning til diskusjonen etter innlegget mitt har jeg lyst til å utfordre dere: Hvordan kan vi sammen bidra til at Norge oppnår en ledende posisjon på de områder hvor vi har særlige fortrinn?

Hvordan vil dere videreutvikle Vestregionen som et kraftsentrum for innovativ næringsvirksomhet – og på en måte som inkluderer alle deler av regionen?

Avslutning

La meg avslutte med å understreke nok en gang at Regjeringen vil arbeide for en aktiv næringspolitikk og en bred og helhetlig innovasjonspolitikk.

Vi vil sikre bedre utnyttelse av verdiskapningspotensialet i ulike bransjer, både industri og tjenester. Det er ingen tvil om at globaliseringen og stadig sterkere internasjonal konkurranse betyr nye utfordringer for norske bedrifter. Vår evne til å være innovative og omstille oss er avgjørende for suksess i fremtiden.

Jeg er opptatt av at vi sammen skal kunne skape verdier til beste for det norske samfunnet. For å få til dette må alle bidra – bedriftene, kommunene, arbeidslivets organisasjoner og myndighetene.

Myndighetene kan legge til rette, men alle aktørene må ta ansvar.

Regjeringen vil gjøre sitt for at Norge skal bli et godt land å drive næringsvirksomhet i. Staten kan bidra gjennom forskning og utvikling - i partnerskap og som tilrettelegger, gjennom kapitaltilgang og eierskap.

Vi vil fremme en kultur for nyskaping og gründervirksomhet. Vi vil legge til rette for et samspill mellom næringslivet, offentlig sektor og forskningsmiljøene.

Jeg er optimistisk på vegne av næringslivet her i Vestregionen, og jeg er sikker på at dere har mange gode innspill å komme med, om hvordan vi sammen kan nå det ambisiøse målet: Å gjøre Norge til en av de ledende, innovative, dynamiske og kunnskapsbaserte økonomier i verden på de områder hvor vi har fortrinn.

Takk for oppmerksomheten!