Statssekretær Karin Yrvin

En enklere hverdag for bedriftene

NHOs lanseringsseminar 4. mai 2006

Først, takk for at jeg fikk komme på dette arrangementet.

Det er noen som har sagt at når byråkraten rydder opp i arkivet sitt, tar han kopi av alle dokumentene før han ødelegger dem. Og det er nok det mentale bildet som mange har av norsk byråkrati.

Samtidig vil jeg minne om en artikkel som jeg har lagt meg på minne, fra Dagens Næringsliv, som med krigstyper skrev: ”Norge, et paradis for næringslivet!” Artikkelen henviser til en rapport som viste at det er lite byråkrati, lovene er gode og skjemaveldet er mindre enn i andre land.

Når det er sagt mener jeg at selv om vi har grunn til å være stolte, har vi mye igjen før vi er fornøyde. Det er for mange kompliserte og kostnadskrevende regelverk. et har vi tenkt å gjøre noe med.

En god, effektiv offentlig sektor, fører til bedre konkurranseevne for næringslivet. Både når det gjelde effektiviteten i økonomien og når det gjelder offentlig sektor sin rolle som krevende kunde og som marked.

Vi har felles sak!

Det med konkurranseevne er jeg svært opptatt av.

Den nordiske modellen anses av mange økonomer for baktung. De hevder at dersom en har en stor offentlig sektor, som det er kostbart å finansiere, så klarer en ikke samtidig å ha et dynamisk næringsliv, og god konkurranseevne. Erfaring viser at disse økonomene tar feil.

De nordiske landene har høy økonomisk vekst og høye plasseringer på en rekke konkurranse-evneindekser, samtidig som de har en stor velferdsstat og et relativt høyt skattenivå.

En kan sammenligne den nordiske velferdsstatene med en humle. Teoretisk sett skal den ikke kunne fly, men den flyr allikevel.

Fortsatt vet teoretikerne for lite om hva slags faktorer som konkret som fører til koblingen mellom en positiv vekst og velferd. Dette skyldes muligens modellens kompleksitet.

Noen faktorer er allikevel tydelige. Vi har en liten, åpen økonomi og et omstillingsdyktig næringsliv. I Norge er det en godt utbygd infrastruktur og en høyt utdannet befolkning, hvilket også kommer næringslivet til gode.

Arbeidslivet er hensiktsmessig regulert, og vi har en god kombinasjon mellom nødvendig fleksibilitet og trygghet, både for å ha arbeid og for at sikkerhetsnettet vil ta vare på den enkelte dersom samfunnsendringer krever omstilling.

Samtidig har vi en rekke utfordringer.

• Mangel på relevant arbeidskraft
• Hvordan benytter vi våre menneskelige ressurser
• Hvordan møte lavkostnadslandens konkurranse
• Å hele tiden ikke bli tungrodd, men klare å være i forkant av samfunnsutviklingen; For eksempel når det gjelder regelverk.

Dette er oppgaver som Regjeringen arbeider med.

Vi sier i Soria Moria at offentlig sektor ikke skal være et byråkrati for næringslivet, men en aktiv støtte og hjelper. Dette er høyt prioritert fra oss. Derfor er vi svært glade i dag for å kunne komme med våre første kommentarer til NHOs rapport ”En enklere hverdag for bedriftene”.

Arbeidet for forenkling og tilrettelegging for næringslivet er viktig for at den enkelte bedrift skal kunne bruke mest mulig tid på produksjon og innovasjon, og minst mulig tid på administrasjon.

Vi må legge til rette for et ukomplisert, lite kostnads­krevende regelverk, og for gode offentlige tjenester. Forenklingsarbeidet skal i tiden fremover brukes aktivt for å få økt verdiskaping i bedriftene og til å styrke norsk økonomi.

Vi ser gode resultater av det pågående forenklingsarbeidet. Det er gledelig.

Belastningstallene fra Oppgaveregisteret viser at næringslivet bruker mindre tid på utfylling og innsending av skjemaer.

Men forenklingsarbeid dreier seg om mye mer enn skjemaer. Tjenestetilbudet fra det offentlige kan og må forbedres, og fullverdig elektronisk kommunikasjon er et av de viktigste verktøyene for å gi brukerne bedre tjenester.

Regjeringen tar nå et krafttak for å finne ut hvilke deler av regelverket som er unødvendig tid- og kostnadskrevende for næringslivet å etterleve. Målet er å gjennomføre forenklingstiltak som virkelig merkes i bedriftene.

Vi har startet arbeidet med en kartlegging av hvor mye tid bedriftene bruker på å oppfylle myndighetenes krav om informasjon. Alt regelverk som berører bedriftene skal gjennomgås.

For tiden kartlegges kravene til informasjon ved ansettelser av arbeidstakere, og hvilke krav en liten transportbedrift må etterleve for å holde en lastebil på veien i ett år. Dette er del av en OECD-undersøkelse som nå gjennomføres i 13 land. Slik blir det mulig å sammenligne norsk regelverk med andre land, og hente ideer til forenklinger fra andre land.

Nederland, Danmark og Storbritannia har kartlagt alt regelverk, og er nå i gang med å gjennomføre tiltak for å redusere bedriftenes administrative kostnader.

Kartleggingsarbeidet skal være ferdig i løpet av høsten 2007. Parallelt med at resultatene fra kartleggingene kommer, så setter vi i gang arbeidet med forenklingstiltak for bedriftene.

Dette prosjektet skal bidra til at vi holder oss i det internasjonale tetsjiktet i forenkling for næringslivet.

Et annet område jeg vil nevne spesielt er brukervennlige elektroniske tjenester rettet mot næringslivet, som bidrar til å forenkle bedriftenes hverdag på en rekke områder. Dette vil bedre samspillet mellom privat og offentlig sektor og frigi tid til verdiskaping i bedriftene.

Altinn er en spydspiss i arbeidet med brukerretting og fornying av offentlig sektor. Mange bedrifter er i dag kjent med Altinn som innrapporteringskanal, og bruken av Altinn i 2005 har vært svært god.

I løpet av 2008 skal Altinn bli næringslivets inngangsportal til alle offentlige tjenester. Her skal bedriftene få en kanal for å finne informasjon om rettigheter og plikter, om offentlige krav og tilbud, og nødvendige elektroniske skjemaer for søknader og lovpålagte skjema med mer.

I arkivet kan bedriftene på en enkel måte finne igjen all sin kommunikasjon med det offentlige, dette tilbudet er der alt i dag. Svar på søknader og annet som i dag kommer i posten skal bedriftene kunne velge å få tilsendt elektronisk via Altinn.

Så noen første kommentarer til selve rapporten fra NHO.

Vi vil snart sende ut invitasjon til møte i Regjeringens kontaktforum for forenkling for næringslivet. Jeg ser det som naturlig at vi kommer nærmere tilbake til rapporten på dette møtet.

Jeg er glad for å kunne fastslå at NHO og vi i Næringsdepartementet er enige om målsettingene: Vi må skape en enklere hverdag for bedriftene. Jeg tror jeg kan si, uten å ta munnen alt for full, at vi er enige i alle målsettingene. Videre er det avgjørende, som dere peker på, at vi har en helhetlig tilnærming til forenklingsarbeidet.

Dette er ikke minst et godt utgangspunkt for å få til en annen felles målsetting: Det er nødvendig med større forståelse og økt samarbeid mellom politikere, forvaltning, næringslivsorganisasjoner og bedrifter.

Derfor er da også brukermedvirkning et av fokusområdene våre. Vi registrerer at NHO mener at dagens brukermedvirkning ikke er god nok. Dette må vi selvsagt se nærmere på med det første, i samarbeid med dere.

Vi er også helt enige om at ”jobben er ikke gjort” (overskrift i rapportens kap. 1.6). Forenklingsarbeidet blir aldri helt ferdig. Vi kan alltid bli bedre. Det er, som dere påpeker, behov for et kontinuerlig trykk.

NHO tar opp spørsmål rundt etterlevelse av regelverk, og peker på behov for brukermedvirkning i forkant, av å ha gode konsekvensvurderinger, og at det i arbeidet med regelverksendringer vurderes om regelverket faktisk kan overholdes og om det er mulig å forstå regelverket og formålet med det. Dette er viktige spørsmål, og spørsmål vi i Næringsdepartementet er opptatt av.

Jeg merker meg ellers at alle eksemplene i pkt 4.1 på dårlig regelverk kommer fra skatteområdet. Ja, vi har utfordringer der, det er det ikke tvil om. Alt jeg kan si i dag er at vi merker oss disse, og at vi vil ha kontakt med Finansdepartementet fremover.

NHO etterlyser bedre måling av resultatene av forenklingsarbeidet. Ja, det ønsker vi oss også.

Jeg har tidligere nevnt en del om storsatsingen på kartlegging av de administrative byrdene. Et viktig formål med det arbeidet er, i tillegg til å finne de gode forenklingstiltakene, nettopp å kunne måle næringslivets administrative byrde – og utviklingen i disse.

Til sist en liten kommentar om Altinn: Altinn er spydspissen i arbeidet vårt for bedre offentlige tjenster, og jeg er svært glad for at vi alle er enige både i denne prioriteringen og i hvordan Altinn skal videre­utvikles. Jeg kan love at vi vil satse sterkt på Altinn fremover.

Da har jeg brukt opp tiden min og vel så det, jeg vil avslutte med å si takk for meg, og at vi ser frem til et godt og tett samarbeid med NHO og næringslivet for øvrig fremover for å nå våre felles mål: nemlig god konkurranseevne og at folk skal ha det godt her i landet.