Nærings- og handelsminister Odd Eriksen

Hvordan skal kommunen tiltrekke seg innbyggere og næringsliv?

Kommunedagene 2006, Radisson SAS Scandinavia Hotel, Oslo 24.3.2006

God morgen alle sammen! Takk for invitasjonen!

Det er hyggelig å være her. Jeg har sett frem til å komme hit og treffe dyktige folk fra hele kommune-Norge.

I dag vil jeg snakke om næringsutvikling i kommunene. Dette er en høyt prioritert oppgave for regjeringa. Regjeringa skal gjøre det vi kan for at kommunene skal stå godt rustet for å tiltrekke seg både innbyggere og næringsliv.

Jeg har selv vært fylkesråd for næring i Nordland fylkeskommune. Jeg vet at det er i kommunene at verdiene skapes! Dette er en erfaring som jeg nå har tatt med meg inn i jobben som næringsminister.

Dere har allerede sett at denne regjeringa satser på kommunene. Noe av det første vi gjorde da vi overtok i oktober, var å øke bevilgningen til kommunene med 5,7 mrd. kroner. Dette er en økning som monner!

Samtidig er det en helt nødvendig forutsetning for å skape et godt velferdstilbud og for legge til rette for næringsutvikling i hele landet.

Men – i dag vil jeg ikke bare snakke om hva regjeringa gjør for kommunene. Vi har også noen forventninger til dere! Forventninger til hva dere skal gjøre for næringslivet i deres egne kommuner.

Kommunene har en viktig rolle i å legge til rette for verdiskapingen i Norge. Dette må skje i nært partnerskap med næringslivet.

Hva kommunene selv kan gjøre for å tiltrekke seg næringsliv

Vi hører stadig at bedriftene etterlyser næringsvennlige kommuner. Hva mener de med en næringsvennlig kommune?

Jo, en næringsvennlig kommune må ha som ambisjon å bli et konkurransefortrinn for bedriftene. Bedrifter skal ønske seg til nettopp denne kommunen, på grunn av de gode betingelsene den finner her. Fordi denne kommunen yter gode tjenester og service til næringslivet.

På denne måten vil bedriftene oppleve kommunen som en aktiv partner og medspiller. Kommunen vil på sin side stå bedre rustet i konkurransen med andre kommuner om nye bedriftsetableringer. Næringsvennlighet vil være en fordel både for næringsliv, kommune og innbyggere.

Hvordan skaper man en næringsvennlig kommune? Her vet dere sikkert mer enn meg, men jeg har også gjort meg noen tanker:

Kommunene bør gi rask respons på henvendelser fra næringslivet og aktivt bruke forhåndskonferanser. Det kan bidra til en mer forutsigbar og enklest mulig saksbehandling.

En effektiv saksbehandling gjør at bedriftene bruker tiden til det de er best til, nemlig å skape nye arbeidsplasser – de slipper å bruke unødig tid på et omfattende byråkrati. Spesielt i plansaker bør dere ha en ambisjon om rask og smidig saksbehandling.

For bedrifter som planlegger å etablere seg i kommunen er planavdelingen ofte et av de første møtene med kommuneforvaltningen. Hvilket servicenivå bedriften møter her, kan gi en pekepinn på kommunens serviceinnstilling på andre områder.

En ny bedrift som vil etablere seg i kommunen har en forretningsidé den vil gjennomføre. Ofte en er det en liten bedrift med vekstpotensial. Denne bedriften representerer en ressurs som kommunen må ta godt vare på.

Holdningen i kommunen bør være: Hvordan kan vi legge best mulig til rette for at denne bedriften kan utvikle seg og skape arbeidsplasser?

Kommunen må være fleksibel og serviceinnstilt for å få dette til. Den må ha god kunnskap om næringslivets behov og utfordringer. Dette fordi bedriftene har forskjellige behov for informasjon, kunnskap og hjelp.

Næringslivet bør trekkes inn som en aktiv medspiller i planarbeidet i kommunen. På denne måten kan næringsliv og kommune sammen legge opp langsiktige utviklingsstrategier som grunnlag for verdiskaping, bosetting og velferd.

Kommuneplanen og strategisk næringsplan kan være gode arenaer for utvikling av partnerskap. Det er en stor utfordring å organisere gode planprosesser som legger til rette for næringslivsdeltakelse.

Samhandlingen med næringslivet må utvikles over tid, og resultatene kommer ikke nødvendigvis med en gang.

Det viktigste er at bedriftslederne og kommuneorganisasjonen opplever å arbeide mot de samme målene med de samme hovedprioriteringene. Derfor er det viktig å legge til rette for at næringslivet deltar i politisk virksomhet i kommunene og får representasjon i offentlige utvalg, styrer og råd.

Dette kan bidra til felles problemforståelse av de utfordringer som både kommunen og næringslivet står overfor.

Et godt eksempel på samarbeid mellom det offentlige og næringslivet, finner vi i et prosjekt som startet i Vestfold i år 2000. Prosjektet var et samarbeid som begynte ved at 9 statlige etater gikk sammen for å effektivisere offentlig sektor og bedre dialogen mellom det offentlige og næringslivet.

Målet med prosjektet var å skape konkurransefortrinn for bedriftene i Vestfold. Etter de tilbakemeldinger jeg har fått, er det i Vestfold blitt en mer effektiv saksgang overfor næringslivet, og partene er svært fornøyd med samarbeidet. Dette er et eksempel til etterfølgelse for andre fylker.

Etter min mening vil dette prosjektet kunne ha overføringsverdi også til kommunene.

Det er også viktig å se kommunens primæroppgaver som en del av næringspolitikken. Mitt inntrykk er at måten kommunene løser primæroppgavene på påvirker bedriftenes oppfatning av områdets næringsvennlighet. Finnes det gode skoler og barnehager i kommunen? Ja, da vil kommunen bli mer attraktiv for småbarnsforeldre, som kanskje vil ta med seg bedriftsideen sin på flyttelasset.

Dere skjønner, å bygge barnehager er også god næringspolitikk! Dere får ta det som en utfordring.

Jeg ser flere kjente fjes her i salen i dag. Jeg har allerede fått gleden av å bli kjent med mange ordførere rundt i landet, og sett hvilken flott jobb dere gjør, hver dag.

I Sogn og Fjordane jobber det to ordførere som har imponert meg i det siste, og som jeg vil gi en spesiell honnør til. De har taklet omstillingene i sine kommuner med pågangsmot og iherdig innsats. Det er ordførerne i Årdal og Høyanger.

Etter at det ble klart at Hydro ville stenge Søderberg-ovnene, har disse to ordførerne hatt en god og konstruktiv dialog med Hydro. Nå er det klart at Hydro oppretter et betydelig omstillingsfond i kommunene. Fondet vil gå til næringsutvikling og omstilling – til nye arbeidsplasser. Dette er god næringspolitikk, og god kommunepolitikk.

Jeg gleder meg til å følge utviklinga i Årdal og Høyanger videre.

Nå har jeg gitt dere noen utfordringer som jeg håper dere tar med dere hjem fra denne konferansen.

En aktiv næringspolitikk

Men jeg har ikke tenkt å overlate hele jobben til dere.

Også regjeringa skal legge godt til rette for næringsutvikling i hele landet. Denne regjeringa vil møte framtida med en offensiv næringspolitikk. Ny teknologi og ny kunnskap vil forandre behovene framover.

Hva skal vi leve av i Norge i fremtida? Har dere noen gang lurt på det?

Noen sier at det er oljen og gassen som gjør Norge til et rikt land. Er det slik? Nei.

Det er først og fremst de menneskelige ressursene, eller humankapitalen, som gjør Norge til et rikt land.

Beregninger av nasjonalformuen viser at olje- og gassreservene utgjorde 12 % av nasjonalformuen i 2004, mens humankapitalen utgjorde hele 77 %.

Hvordan vi forvalter, bruker og utvikler denne viktige kapitalen er derfor avgjørende for hvordan vi klarer å utnytte verdiskapingspotensialet her i landet. Det er hodene våre vi skal leve av i fremtida.

Dette tar regjeringa alvorlig. Et mangfold av skapende og kreative mennesker gir grunnlag for et livskraftig og rikt samfunn.

Regjeringa har som mål at Norge skal bli en ledende kunnskapsnasjon. Sammenlignet med de aller fleste andre land har Norge et høyt generelt utdanningsnivå. Dette er en fordel for oss i konkurransen med andre land.

Forskning og forskningsbasert kunnskap vil bli stadig viktigere i årene som kommer. ”Kunnskap er næring for sjelen”, sa Platon. Både næringsliv og offentlig sektor har økt behov for kunnskap. Kunnskap er nemlig også næring for næringslivet. Dette har regjeringa tatt konsekvensen av.

Derfor bruker vi mer ressurser på forskning og utvikling i næringslivet enn det har vært gjort noen gang tidligere. Vi vil øke forskningsinnsatsen til 3 pst. av BNP innen 2010.

Den offentlig finansierte forskningen skal styrkes gjennom økte bevilgninger til universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter. Dette legger grunnlag for fremtidig næringsvirksomhet.

Regjeringa vil også satse på tiltak som direkte stimulerer næringslivet til å forske mer. Vi vil styrke den næringsrettede forskningen og fremme bedre kommersialisering av forskningsresultater.

Regjeringa har som mål at Norge skal bli en av de ledende, innovative, dynamiske og kunnskapsbaserte økonomier i verden innenfor de områder hvor vi har et fortrinn. Innovasjon og nyskaping får en stadig viktigere rolle i økonomien. Omstillingstakten øker i alle næringer, og vi er nødt til å være innovative for å være med i den globale konkurransen.

Derfor bevilger vi mer til forskning, mer til SIVA og mer til Innovasjon Norge. Dette vil komme hele landet til gode.

For å skape vekst er vi avhengig av at nyskapende ideer munner ut i nye virksomheter og erstatter virksomheter som blir nedlagt. Entreprenørskap er den sentrale drivkraften i å opprettholde denne dynamikken.

I Soria Moria-erklæringen sier regjeringa at ”Vi vil fremme en kultur for nyskaping og gründervirksomhet.” Nyetablering av bedrifter er avgjørende for å skape flere nye arbeidsplasser i kommunene.

Følger dere med på serien ”Skaperen” på TV2?

Her ser vi mange kreative entreprenører med gode ideer. Som næringsminister gleder jeg meg over at det nå har blitt ”kult” å være gründer.

Dette TV-programmet kan være med på å legge til rette for en entreprenørskapskultur i Norge. Skal vi fremme en kultur for nyskaping og gründervirksomhet, må vi starte med dem som er unge.

Jeg har allerede nevnt at regjeringa i år har bevilget ekstra midler til Innovasjon Norge og til SIVA. Nå har jeg også lyst til å gi dere et eksempel på hvordan disse midlene brukes.

Er det noen ordførere fra Finnmark her i dag?

Jeg har lyst til å fortelle dere om en liten bedrift i Finnmark.

Når jeg tenker på Finnmark, så tenker jeg på flott natur, gass, reindrift, midtnattsol – men jeg tenker ikke på Afrika.

Men faktisk så finnes det en bedrift i Vadsø, Gecko heter den, som har klart å skape arbeidsplasser i Vadsø gjennom medarbeidernes store kunnskap om Afrika.

Gecko har etablert seg i Vadsø med etablererstipend fra Innovasjon Norge. De holder til i en næringshage som er støttet av SIVA. Herfra arrangerer de kulturreiser for ungdom til land som Tanzania og Namibia. Målet er å gi norsk ungdom større forståelse for andre kulturer og mulighet til å lære fremmede språk.

Gecko er en bedrift som viser meg at globaliseringa kan skape muligheter i distrikts-Norge, bare vi tør å tenke nytt.

Slik nyskapning vil jeg gjerne se mer av! Og vi i regjeringa skal hjelpe til:

Vi vil gi kommunene muligheter til å drive lokalt næringsutviklingsarbeid gjennom kommunale næringsfond. I statsbudsjettet ligger 100 millioner kroner som kan brukes til gjeninnføring av kommunale næringsfond i det distriktspolitiske området.

Dette vil gi resultater for nyskapingen i det lokale næringslivet!

Jeg vet også at tilgang til risikokapital er særlig viktig for bedrifter i en tidlig fase.

Men regjeringa mener at markedet for risikokapital ikke er godt nok utviklet i Norge. Derfor er de landsdekkende og regionale såkornfondene etablert, for å legge til rette for nyskaping og næringsutvikling i alle deler av landet.

Jeg regner med at de landsdekkende såkornfondene vil være operative innen utgangen av 2006. Det samme vil være tilfellet for de to fondene i Nord-Norge. Fondet i Bodø kan være operativt allerede til sommeren.

Dette vil komme både næringslivet og kommune-Norge til gode.

Til slutt litt om et tema som engasjerer meg veldig, både som menneske og som næringsminister.

Tidligere denne måneden feiret vi 8. mars, den internasjonale kvinnedagen. Likestillinga mellom menn og kvinner har kommet langt i Norge. Det skal vi være stolte av.

Men - vi vet at det finnes områder i samfunnet hvor vi enda har en lang vei å gå. Dessverre er næringslivet en av disse. Jeg er bekymret over at vi har få kvinner i ledende stillinger i norsk næringsliv.

Kvinner er en stor ressurs i samfunnet. Omtrent like mange kvinner og menn har høyere utdanning i dag. Nesten like mange kvinner som menn er yrkesaktive. Det bør derfor være en bedre fordeling av kvinner og menn i lederstillinger. Dette må det gjøres noe med.

Vi jobber aktivt med dette fra regjeringas side.

Det gjør vi gjennom å implementere loven om 40% kvinnerepresentasjon i styrer. Gjennom å øremerke Innovasjon Norge-midler til kvinnelige gründere. Og i mitt departement utarbeider vi nå en egen handlingsplan for å øke antallet kvinnelige entreprenører.

Om noen få år skal mine egne to døtre ut i arbeidslivet. Jeg både håper og tror at næringslivet er et mer likestilt sted innen den tid.

Likestilling er også et spørsmål som angår dere i kommunene. Det er viktig at kommunene legger til rette for arbeidsplasser for både menn og kvinner. Det vil gi mer robuste og velfungerende lokalsamfunn.

Som nordlending husker jeg godt den store omstillingen i Mo i Rana. Omstillingen av dette samfunnet viste hvor viktig det var å legge til rette for arbeidsplasser både for kvinner og menn. Her var det før omstillingen en stor overvekt av menn. I omstillingen ble det lagt vekt på å få til nye arbeidsplasser også for kvinner. Og man har lyktes! Dagens velfungerende Ranasamfunn viser dette.

Jeg håper at dette er et perspektiv som ordførerne i nord vil ha med seg når vi nå får full fart i olje- og gassutvinninga.

Husk på at i 2002 var bare 15% av de sysselsatte i norsk petroleumsvirksomhet kvinner. Her har man åpenbart en jobb å gjøre.

La meg oppsummere.

Den nye regjeringa fører en aktiv næringspolitikk. Dette er en regjering som vil noe. Vi vil passivitet og den såkalte næringsnøytraliteten til livs. Her ser vi forskjellene mellom høyre- og venstresiden i norsk politikk.

Vi gjør nå det vi lovet i valgkampen:

Vi etablerer rammebetingelser og stiller opp med bevilgninger som gir grunnlag for å skape nye lønnsomme arbeidsplasser. Vi satser der vi har gode muligheter for å lykkes, som på reiseliv og i maritim sektor. Vi fører en aktiv eierskapspolitikk. Vi bidrar aktivt for ulike småsamfunn når arbeidsplasser blir lagt ned. Vi kan bare lykkes fullt ut med det om næringslivet, kommune og de ansatte spiller på lag.

Vi bruker mer ressurser på forskning og utvikling i næringslivet enn det har vært gjort noen gang tidligere.

Den forrige regjeringen fikk aldri vedtatt i nærheten av så mye midler i Stortinget.

Vi satser på nye områder, og nye virkemidler.

Vi gir bare i år en halv milliard mer til samferdsel. Dette er et godt bidrag til næringslivet.

Og så skal vi føre en god økonomisk politikk med orden i økonomien, stø kurs i budsjettpolitikken, stabil kronekurs og lave renter.

Regjeringa har sagt at vi skal skape en ny kurs for næringspolitikken. Vi har en 4-årsplan. Målet er en aktiv næringspolitikk som bidrar til å sikre norsk verdiskaping i årene som kommer og velfungerende kommuner.

Jeg er opptatt av at vi sammen skal kunne skape verdier til det beste for det norske samfunnet. For å få dette til må alle bidra – bedriftene, arbeidslivets organisasjoner og myndighetene. Og ikke minst dere – kommunene.

Jeg er sikker på at dere vil gjøre et viktig arbeid for å få til nettopp dette.

Lykke til med resten av konferansen!

Takk for oppmerksomheten.