Statssekretær Karin Yrvin

Innovasjon og næringsrettet design

Innlegg holdt på "Formgi fremtiden". Konferanse om teknologi i videregående opplæring

Takk for invitasjonen. Det er satt et meget viktig og grunnleggende tema på dagsorden her. Det er helt nødvendig å gjøre noe for å bøte på en utfordring som bare øker i styrke: Vi har ikke nok teknologikompetanse i arbeidslivet nå, og interessen for fagene tyder på at vi også vil få en utfordring i framtiden. En tilleggsutfordring er den svake rekrutteringen av kvinner til teknologifagene. Regjeringen ønsker å snu utviklingen, og det er dere lærere som er våre spydspisser i arbeidet for å styrke rekrutteringen til fagene.

Jeg vil bruke anledningen til å snakke om hvorfor denne regjeringen satser på nyskaping og innovasjon. Deretter vil jeg relatere design til nyskaping og innovasjon. Det tredje jeg vil snakke om er teknologifagenes betydning for samfunnet.

Hvorfor er denne regjeringen så opptatt av å satse på nyskaping og innovasjon?

Norge er et godt land å bo i dag – kanskje verdens beste. Det er mange årsaker til det, men det har i alle fall sammenheng med at vi har en samfunnsmodell som fungerer relativt bra.

Denne samfunnsmodellen består av en rekke elementer som henger sammen. Vi har et samfunn med godt utbygde velferdsordninger. Sammenlignet med mange andre land er vi en befolkning med høy utdannelse. En stor andel av disse igjen er i produktivt arbeid – og tilsvarende, relativt få er arbeidsledige.

Vi har en unik samarbeidstradisjon i norsk arbeidsliv som blant annet kommer til utrykk i det inntektspolitiske samarbeidet. Dette samarbeidet utgjør en sentral del av den økonomiske politikken.

Og så går da også norsk næringsliv så det suser. Det er høy produktivitet og verdiskaping i norsk økonomi, og vi har et konkurransedyktig næringsliv.

Regjeringen ønsker å bygge videre på dette gode fundamentet. Vi arbeider for økt sosial rettferdighet. Vi vil styrke det norske velferdssystemet. Men dersom vi skal få gjort det må vi sikre morgendagens verdiskaping og arbeidsplasser.

Optimismen i norsk økonomi som vi nå opplever er gledelig. Men – det at vi har en høy verdiskaping i dag betyr ikke at vi er sikret dette i framtida. Vår samfunnsmodell står overfor en rekke utfordringer.

Vi vet at oljeinntektene ikke vil holde seg på dagens nivå. Samtidig vil pensjonsforpliktelsene øke. Den demografiske utviklingen vil føre til behov for mer arbeidskraft – fordi andelen folk i arbeid sett i forhold til antall pensjonerte reduseres. Å finansiere framtidas velferdssamfunn vil bli en krevende oppgave.

Etter min mening handler innovasjonspolitikk om hvordan vi skal skape verdier for å kunne fordele goder i framtida. Skal vi makte å utvikle og styrke det norske velferdssystemet må vi også skape verdier. Vi må legge til rette for lønnsom nyskaping.

Vi må dyrke frem de nye, gode ideene. Samfunnet utvikles på basis av gode ideer. Vi kjører ikke lenger hest og kjerre. Og tenk hvor annerledes hverdagen vår var før mobiltelefonenes og pc’enes tid.

Det norske bedrifter tjener penger på i dag er ofte et resultat av langvarig og tøff konkurranse med bedrifter i land med lavere produksjonskostnader og mindre krav til for eksempel miljøsikkerhet. I denne konkurransen har nettopp kunnskap og kompetanse blitt vårt viktigste kort på hånden.

Dette handler på den ene siden om den kunnskapen og kompetansen norske arbeidstakere tilegner seg gjennom utdanning og i jobbsammenheng. På den andre siden handler det også om å satse på forskning og utvikling – og evnen til å nyttiggjøre seg av de forskningsresultater som har et potensial.

En rekke norske suksessbedrifter bygger på forskning drevet frem ved forskningsinstitusjoner som universiteter, høyskoler og sykehus. Ta for eksempel det norske oljeeventyret. Norge er i dag verdensledende innenfor olje- og gassteknologi. Dette er ingen selvfølge. Vår posisjon på teknologifronten er resultat av en målbevisst politisk satsing fra det norske oljeeventyrets opprinnelse. Det er klart at den forskningsinnsatsen som blant annet har vært nedlagt ved NTNU over mange år har vært med å drive denne utviklingen.

For å oppsummere så langt:

Den norske samfunnsmodellen har en rekke styrker, men vi står også ovenfor noen store utfordringer. For å kunne styrke velferdssystemet i årene som kommer må vi satse på nyskaping og innovasjon – både lokalt, regionalt og nasjonalt. Vi må skape for å kunne dele.

Dette er bakgrunnen for at regjeringen satte seg følgende mål i Soria Moria-erklæringen:

Norge skal bli en av de ledende, innovative, dynamiske og kunnskapsbaserte økonomier i verden innenfor de områder hvor vi har fortrinn.

Design

Jeg er opptatt av design fordi det er en viktig konkurransefaktor for bedriftene. Regjeringen styrket bevilgningen til Norsk Designråd med 48 % i budsjettet for 2006.

Bevilgningen til Designrådet skal vi bruke til å iverksette den næringsrettede designpakken som vi lovet i Soria Moria-erklæringen. Den planlegger vi å legge fram før sommeren.

Design kan vidt forstås som alt som er menneskeskapt. Vi tenker på design som en metode som gjør at kundens behov settes i sentrum for et produkts eller en tjenestes utforming. Design betyr også mye for det estetiske inntrykket.

Design vil ofte være et viktig element i et produkt eller en tjeneste med høyt teknologisk innhold. Bare tenk på en internettside for en nettbank. Dette er i bruk av svært mange og ofte. De som har laget det tekniske innholdet vil ofte ha høy teknologikompetanse. En sikkerhetsmessig god behandling av konfidensiell informasjon er blant de tekniske krav som må tilfredsstilles. Jeg setter selvfølgelig stor pris på det, men min bank skal også være enkel å bruke – og er ikke alene om det. Jeg tror for eksempel Skandiabanken er populær fordi det meste er enkelt og det som er komplisert er godt forklart. Det er ikke sikkert at det er en designer som har gjort dette, men brukeren har vært i sentrum.

Et godt eksempel på at industridesign er en konkurransefaktor er Laerdal Medicals silikonmaske til bruk ved blant annet gjenoppliving. Masken leveres i dag i én mot tidligere fem deler. Den er gjennomsiktig slik at brukeren kan observere pasientens leppefarge. I tillegg er materialforbruket redusert med 33 % og produksjonskostnadene med 75 %.

God design kan også være noe så enkelt som å sørge for at produktet har riktig størrelse til å utnytte plassen til hylla på Rimi. Odelias design gjør også transporten fra lager til butikk mest mulig effektiv.

Opinion har på oppdrag fra Norsk Designråd gjennomført en undersøkelse blant 1200 norske næringslivsledere.

80 % av disse sier at det er en positiv sammenheng mellom design og lønnsomhet. 86 % mener at Norge bør satse mer på å utnytte designkompetanse. Det er næringslivets ansvar å sørge for utviklingen av egen bedrift. Vi har rollen som starthjelpere.

En dansk undersøkelse viser at bedrifter som bruker design har nesten dobbel så høy eksportandel (34% mot 18%), betydelig større bruttoresultat (22%), og over dobbelt så rask utvikling i antall arbeidsplasser som ikke designbrukere. Undersøkelsen viser også at det er de mest avanserte designbrukerne som gjør det best.

En noe tilsvarende britisk undersøkelse viser at over 10-årsperioden 1994-2003 økte børsverdien av 63 bedrifter som er systematiske brukere av design, med 200% i forhold til økningen i de 100 største selskapene på den engelske børsen (FTSE 100 indeksen).

Vi tenker langs fire hovedlinjer i utviklingen av designpakken.

For det første: Designpakken skal være næringsrettet.

Det vil si at den, i tråd med NHDs generelle designinnsats, skal bidra til å fremme design som et verktøy for å øke lønnsomheten i norsk næringsliv. Hovedfokus vil følgelig ligge på hvordan design kan styrke norsk næringsliv generelt, og ikke på designere som gruppe.

Utfordringen for bedriftene er ofte å integrere design i bedriftens andre arbeidsoppgaver. Design er nemlig ikke noe man klatter på etterpå for å sikre en ”stilig” finish. Det har betydning for valg av materialer, produksjonsprosesser og markedsføring. Kort sagt – design er viktig for alle faser.

For det andre: Designpakken vil fokusere på aktuelle næringer og industrimiljøer. Regjeringen vil satse spesielt innen de områder hvor Norge har kompetanse eller særlige fortrinn, som marin sektor, energi, miljø og reiseliv. Strategisk bruk av design utgjør et kjempepotensial for nyskaping og økt lønnsomhet innen alle disse områdene.

Spesielt innen feltet maritim innovasjon har vi lyktes godt med å kombinere det ypperste av teknologi med funksjonell og nyskapende design.

Dette er ofte en form for ”usynlig” design. Et godt eksempel er Ulsteins revolusjonerende ankerhåndteringsfartøy, som ble kåret til årets teknologibragd i 2005.

Båten med sin omvendte baug er oppsiktsvekkende nok, og på ingen måte usynlig! Men det krever et trenet øye for å oppdage noen av de viktigste designdrevne innovasjonene på dette skipet.

Ofte betyr god design at du ikke merker at den er der. Dårlig design, derimot, merkes veldig godt. Selve teknologien knyttet til håndtering av de svære ankrene kan være et eksempel på dette. Her betyr god design mer effektiv ankerhåndtering og dermed mindre risiko for ulykker.

For det tredje: Designpakken vil ha et internasjonalt aspekt.

Økt lønnsomhet handler om reduserte produksjonskostnader, økt salg eller begge deler. Designkompetanse bidrar til dette fordi det fokuseres på å løse behov, på brukervennlighet, og på identitet og særpreg. Det gir et bilde av hva produktet står for. Dette er hva merkevarebygging handler om. Og gode merkevarer har suksess – men suksess i Norge er ikke nok.

Design skal bidra til at norske produkter lykkes internasjonalt, både ved å gjøre dem konkurransedyktige på pris, og ved å bygge inn unike egenskaper som gjør dem attraktive i markedet.

For det fjerde: Designpakken vil omfatte både rådgiving og utdanning.

Designrådets undersøkelse viser som sagt at 80 % av norske ledere sier at det er en positiv sammenheng mellom design og lønnsomhet, og 86 % mener at Norge bør satse mer på å utnytte designkompetanse.

Vi trenger næringslivsledere som kan mer om design og om hvordan designkompetansen kan integreres i bedriftens strategier. Det er derfor viktig at design er et tema i de institusjonene som utdanner norske ledere.

Hvordan kan design motivere til å studere teknologifag?

Design er ”in” og vil sannsynligvis forbli det, selv om hva som er ”in” skifter. Moderne design har vært en del av vellykkede markedsføringsopplegg siden 1920-tallet. General Motors skjønte at de kunne utkonkurrere Ford om de produserte noe mer spenstig enn sorte T-Ford, selv om teknologien i høy grad var den samme. Jeg tror design kan gjøre teknologifag mer motiverende fordi det er praktisk.

Det praktiske elementet er tydelig i faget Design og Teknologi på Sykkylven videregående skole som vi skal få høre mer om i ettermiddag. Samarbeid med næringslivet er et bærende element i faget.

Mine kamerater på naturfaglinjen på slutten av 80-tallet så ikke alltid relevansen av å regne på vektorer og høyde for geostasjonære satelitter. Det er ikke tvil om at vi også trenger personer som kan disse tingene, men vi må innse at slike utfordringer ikke alltid er like tiltrekkende.

Jenter kan som gruppe være mindre interessert i den rene teknologien enn gutta. En del studieretninger kan rett og slett virke avskrekkende og ha for høy terskel. Det blir ofte for smalt og abstrakt. Design setter produktutviklingen inn i et videre perspektiv fordi det også fokuserer på tjenesten eller produktets samspill med mennesker.

Det betyr ikke at vi ikke har bruk for jenter i teknologifag. Det har vi nemlig. Vi utgjør 50 % av verdens potensielle kundegrunnlag og kan bidra til at de riktige spørsmålene blir stilt når produkter og tjenester utvikles. Det er en grunn til at det i stor grad er slutt på unisex friluftsutstyr – jentene er blitt tatt på alvor. Utstyret designes nå spesifikt for oss. Jeg er eksempelvis svært glad for å få kjøpt tilpassede telemarksklær. For 10 år siden var alternativet en omvendt sekk med hette og armer i rødt eller blått.

Tall fra NTNU viser at 47 % av studentene på Industriell design er jenter. Det tilsvarende tallet for de andre studentene på Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi er 25 %. Opptakskravene på denne linja er svært høye og på linje med industriell økonomi. Tall fra Høgskolen i Ålesund viser også at interessen for maskin- og skipsingeniørutdanning blant jenter har steget betraktelig etter at man kalte linja produktutvikling og design.

Likevel, vi skal ikke kalle alt design bare fordi det trekker nye grupper. Fagene skal ha navn etter innholdet. Utfordringen er kontinuerlig å gjøre innholdet relevant.

Teknologifagenes betydning

Uten teknologikompetanse kan vi ikke drifte det næringslivet vi har i Norge i dag. Uten en kontinuerlig kompetanseutvikling kan vi ikke skape framtidens konkurransekraft. En stor del av vårt næringsliv har sitt opphav i geografiske eller naturgitte forutsetninger. Fiskeri og havbruk, kraftkrevende industri, maritim virksomhet, olje og gass er alle eksempler på næringsvirksomhet som betydelig realfagskompetanse i arbeidsstokken. I dag er vi for eksempel ledende på høyteknologisk produksjon av skipsutstyr. Regjeringen legger til rette for at vi fortsatt skal være der gjennom en økt satsing på maritim utvikling på 50 mill. kroner i 2006.

Realfagene har stor betydning for tjenestesektoren. Faktisk viser en undersøkelse at 80 prosent av naturvitenskap- og teknologiyrkene i Europa finnes innenfor tjenestenæringene. I Norge i 2005 jobbet 38 prosent av sivilingeniørene og andre med høyere naturvitenskapelig utdanning innenfor finansiell og forretningsmessig tjenesteyting. Til sammenligning arbeidet 15 prosent av sivilingeniørene innenfor industrien.

Vi ser i dag en formidabel vekst i kunnskapsintensive tjenester. Størst verdiskaping fra kunnskapsintensiv tjenesteyting har vi fra teknologiområdene telekommunikasjon og utvikling av programvare.

Flere nystartede norske bedrifter har gjort seg internasjonalt bemerket innenfor programvare – som Opera Software og FAST Search & Transfer.

Fellesnevneren for å drive teknologiutviklingen videre på disse områdene jeg nå har nevnt, og mange flere, er – ja nettopp: teknologi- og realfagskompetanse. Vi trenger mer teknologi- og realfagskompetanse til næringslivet. Vi trenger teknologi- og realfagskompetanse som er relevant, og vi trenger teknologi- og realfagskompetanse av høy kvalitet.

Hvordan skal vi få mer verdiskaping ut av våre investeringer i utdanning?

Få land kan skilte med høyere investeringer i utdanning enn Norge. Resultatet er at vi i dag har en høyt utdannet befolkning. Utfordringen fremover er å få mer tilbake for disse investeringene i form av økt verdiskaping.

Et kunnskapssamfunn trenger mangfold. Bekymringen melder seg når det blir alt for lite av én utdanningsretning - slik som for realfagene.

I dag er det i stor grad studentstrømmene som avgjør produksjonen av kandidater fra utdanningsstedene. Men utdanningstrender hos elever og studenter samsvarer så absolutt ikke alltid med virkeligheten i næringslivet – og det er mange grunner til dette.

Ett poeng er at virkeligheten i næringslivet også forandrer seg. Men er det riktig å la studentstrømmene styre produksjonen fra utdanningen? Hvordan kan næringslivet være med å påvirke produksjonen?

Det er en komplisert oppgave å få til et bedre samsvar mellom det utdanningssystemet produserer av kandidater, og den kompetanse næringslivet har behov for. Derfor skal realfagstrategien for 2006 ha en utvidet dimensjon:

Vi skal vurdere teknologikompetansen i en bredere sammenheng – fra grunnopplæringen til sluttbruker i næringslivet. Jeg vil oppfordre alle aktører fra utdanning og arbeidsliv til å til å bruke dette initiativet til samarbeid om en felles målsetting om å styrke realfagene.

I Dagens Næringsliv 6. mars kunne man lese at Rogaland alene mangler over 1000 ingeniører i olje- og gassindustrien.

Hvis det er så lett å få seg jobb for ingeniørene kan man jammen undres over hvorfor ikke flere velger denne studieretningen. Er vi flinke nok til fortelle elevene og studentene dette? Hvordan kan vi gjøre kommunikasjonen mellom næringsliv og elever mer effektiv?

Nylig fikk jeg høre om et tiltak for å øke rekrutteringen av elektroingeniører, et tiltak som flagges under navnet ”Y-veien”:

Søkere med yrkesfaglig studieretning elektro kan søke seg direkte til 3-årig ingeniørutdanning ved Høgskolen i Telemark; søkere som tidligere måtte gå veien om forkurs eller fagskole. Resultatene står i sterk kontrast til myten om umotiverte yrkesskoleelever:

Studentene med fagbrev oppnår både bedre karakterer enn studentene som har kvalifisert seg direkte til studiene, og de er mer attraktive for næringslivet.

Og hvorfor tror dere studentene med fagbrev er mer attraktive for næringslivet? Jeg tror at svaret ligger i at praksis og teori begge er viktige og uerstattelige ingredienser i teknologikompetansen.

Kompetanse uten forankring i praksis er kanskje like uinteressant for næringslivet som en Subaru uten firehjulstrekk for Petter Solberg. Derfor skal vi arbeide målbevisst for å øke praksisinnholdet i utdanningen; fra grunnskole til høyere utdanning. Innføring av design i undervisningen vil være en metode for å nå dette målet.

La meg oppsummere: Teknologi er nyttig og avgjørende for vår velferd. Vår historie er beviset for dette. Hest og kjerre er som nevnt ikke lenger det mest aktuelle fremkomstmiddelet her til lands. Vi kan likevel ikke bare lene oss tilbake og tenke at det har gått bra hittil på tross av dystre spådommer. Heller ikke den gledelige økningen i søkere til ingeniørstudiene for 2006 tilsier at vi kan slappe av. Industrisamfunnet trengte en type kompetanse, informasjonssamfunnet et annet. Vi skal skape forutsetningene for at elever og studenter velger å skaffe seg rett kompetanse.

Med disse ordene vil jeg oppfordre dere til å forsette langs de kreative banene denne konferansen legger opp til – og løfte teknologifagene til den plassen de fortjener, øverst på ønskelisten for elever og studenter.