Nærings- og handelsminister Odd Eriksen

Kina – et av våre viktigste markeder i øst

Svar på interpellasjon fra Jan Tore Sanner (H) 4. mars 2006

President,

Interpellanten tar opp en av de viktige næringspolitiske utfordringer vi står overfor, nemlig Kinas integrasjon i internasjonal økonomi.

La meg først få understreke at den enorme økonomiske veksten Kina har opplevd de siste 25 år, først og fremst er meget positiv.

Takket være denne utviklingen er millioner av mennesker i Kina løftet ut av fattigdom. Utviklingen har også hatt positive konsekvenser for verdensøkonomien, spesielt ved at mange typer forbruksvarer er blitt langt billigere for mennesker over store deler av verden.

Det er ingen tvil om at Kina også fortsatt har store utfordringer, spesielt knyttet til demokrati, menneskerettigheter, miljø, bekjempelse av forskjeller og integrering av innlands-Kina i kystområdenes økonomiske vekst. Det vises i den forbindelse til interpellasjonen tirsdag 28. mars om den norsk-kinesiske menneskerettighetsdialogen.

Kinas vekst har i stor grad vært eksportdrevet. Kina er blitt en stor aktør i internasjonal handel, men har fortsatt ikke en økonomisk posisjon som fullt ut reflekterer landets andel av verdens befolkning. Det er ingen grunn til å tro at vi har sett slutten på veksten i Kinas handel.

Kinas nye rolle i verdensøkonomien utfordrer etablerte strukturer. Kinas store tilgang på arbeidskraft fører til at arbeidsintensiv industri over hele verden nå utsettes for et kostnadspress som for få år siden var ukjent.

Kinas økende rolle som leverandør fremholdes som en vesentlig forklaring på hvorfor Europa og USA, til tross for stigende råvarepriser, har opplevd lav og stabil inflasjon de siste årene.

Samtidig har Kina, i kraft av sin størrelse, ressurser til å utfordre allerede industrialiserte land også på andre områder. Man må forvente at Kina i årene fremover blir en stadig viktigere leverandør av egne merkevarer, av kapitalintensive varer og av høyteknologi.

Hva betyr så Kinas nye rolle for Europa, og da spesielt for Norge?

Det betyr tilgang på mer konkurransedyktige varer, særlig konsumvarer.

Det innebærer også at det har åpnet seg et nytt eksportmarked for europeiske produkter. Samtidig betyr det at særlig arbeids­intensiv industri utsettes for sterkere konkurranse.

Kinas økonomiske utvikling gir med andre ord muligheter, men også betydelige utfordringer.

Hvordan skal vi så jobbe inn mot markeder som Kina? Hva bør ligge i bunnen?

Vi må følge en todelt strategi i denne sammenheng. For det første må vi føre en aktiv og forutsigbar næringspolitikk i Norge.

Vi kan ikke konkurrere på tilgang til billig arbeidskraft.

Vi må konkurrere på de fordeler vårt høye utdanningsnivå og vår godt utbygde offentlige sektor gir oss. Vi må satse på kunnskap, på forskning og utvikling, og vi må satse på områder vi har spesielle fortrinn. Og vi må føre en stabil økonomisk politikk og en aktiv næringspolitikk.

Derfor har regjeringen økt bevilgningene til innovasjon og forskning med en halv milliard kroner fra 2005 til 2006. Og vi satser på norske sjøfolk, på infrastruktur og en ny patentpolitikk for å nevne noe.

En aktiv næringspolitikk handler om tiltak hjemme, men også ute. Økt internasjonalisering av næringslivet er en naturlig del av dette, og er en prioritert oppgave for regjeringen.

Det andre leddet i vår strategi er å utvikle et velfungerende økonomisk og handelsmessig samkvem med Kina, og å støtte norsk næringsliv i deres innsats inn mot det kinesiske markedet.

President,

Det bilaterale økonomiske og handelsmessige samarbeidet mellom Norge og Kina er godt, og preget av økt aktivitet på nærmest alle områder.

Kina er nå vår største handelspartner i Asia.

Som interpellanten er inne på, har vi et betydelig underskudd på handelsbalansen med Kina.

At vi har et underskudd i vår handel med Kina gir i seg selv ikke grunn til bekymring, i og med at vi har et svært stort overskudd i vår samhandel med resten av verden. Dette betyr ikke at vi ikke skal ta Kinas økonomiske vekst på alvor, og søke å utnytte dette mest mulig.

Samtidig er det viktig å påpeke at norsk eksport til Kina har økt med hele 149 % de siste fem årene.

Kina er Norges nest største eksportmarked i Asia, bare slått av Japan. Fiskeeksporten, som er vår største eksportvare til Kina, økte med hele 30 % i 2005.

Importen fra Kina har også økt de siste årene. I 2005 med 14 %.

Det er viktig å være klar over at tallene for handelsbalansen ikke tar hensyn til betydelige norske tjenesteleveranser til Kina, blant annet knyttet til skipsfart og reiseliv.

Vi er alt i alt utvilsomt inne i en positiv utvikling.

President,

Totalt er omtrent 200 norske selskaper engasjert i Kina. Mulighetene er store for salg til det kinesiske markedet, men også for salg til andre internasjonale markeder. Virksomheten i Kina bidrar til å styrke mange norske bedrifters aktiviteter og lønnsomhet i Norge.

Kina er fortsatt et marked som krever tett oppfølging på myndighetssiden. Jeg legger derfor vekt på å opprettholde en nær kontakt med kinesiske myndigheter.

Samtidig jobber Innovasjon Norge aktivt for norske interesser i Kina. Dette gjør de gjennom sine kontorer i Beijing og Shanghai og gjennom nettverket av kontorer i Norge.

WTO er det viktigste handelspolitiske verktøyet for å sikre forutsigbare rammebetingelser for næringslivet.

Kinas medlemskap i WTO er derfor viktig for norsk handel og norske investeringer i Kina. Kina har allerede åpnet betydelig for import som et resultat av forpliktelser i WTO. Det betyr økte muligheter for norsk eksport.

Der WTO ikke gir tilfredsstillende løsninger for markedsadgang, arbeider regjeringen aktivt med inngåelse av frihandelsavtaler gjennom EFTA. Vi prioriterer dette høyt, og er i dialog med Kina om å innlede drøftingen om en avtale.

At næringslivet hjemme og ute tar samfunnsansvar, vil være bestemmende for om man skal lykkes i å utvikle et rettferdig, humant og bærekraftig arbeids- og næringsliv i andre deler av verden. I kontakter og samarbeid med Kina vil derfor området arbeidstakeres rettigheter og bedrifters samfunnsansvar bli tillagt økende vekt.

I det bilaterale arbeidet er den økonomiske samarbeidskommisjon vi har med Kina, av stor betydning. Her løses konkrete saker knyttet til rammevilkårene for næringsvirksomhet i Kina og Norge.

I år utvider vi dette samarbeidet gjennom etablering av en bilateral arbeidsgruppe for å fremme investeringer i Kina og Norge. Dette initiativet er et viktig bidrag i regjeringens arbeid med å styrke samhandelen mellom Norge og Kina.

President,

Alt i alt anser jeg utviklingen av det norsk-kinesiske økonomiske samkvemmet som positiv, og mulighetene for ytterligere forbedring og videreutvikling er så absolutt til stede, selv om dette vil kreve målrettet innsats og stor evne og vilje til nyskapning og utvikling fra både norsk næringsliv og norske myndigheter.

I så måte, President, er interpellantens bidrag av vesentlig betydning.