Statssekretær Karin Yrvin

Mangfold i styre og ledelse – verdiskaping eller likestilling?

Frokostseminar om mangfold som innovasjonsdriver, arrangert av Nordisk Innovasjonssenter 4. april 2006

Først vil jeg takke for invitasjonen!

Det er en stor glede for meg som representant for regjeringen å komme her og få snakke om mangfold og verdiskaping – et tema som er blant mine favoritter.

Jeg vil berømme Nordisk Innovasjonssenter for deres initiativ til å sette mangfoldsperspektivet i næringspolitikken på plakaten. Jeg ser fram til å få mer innsikt i funnene til Randøy og Thomsen – det kommer til å bli lærerikt.

Jeg skal snakke om viktigheten av å se mangfold og innovasjon i sammenheng.

Og om hvorfor god mangfoldspolitikk også er god næringspolitikk.

Regjeringen vil at Norge skal være et godt land å være annerledes i. Denne regjeringen tror rett og slett at mangfold gjør Norge til et rikere samfunn.

Det handler nemlig om frihet og trygghet til å skape. Det være seg sitt eget liv, en ny idé, eller en ny bedrift. Dette er sentralt for næringspolitikken. Vi må skape for å dele!

Regjeringen har som overordnet mål for næringspolitikken at Norge skal bli et av de

ledende, innovative, dynamiske og kunnskapsbaserte land i verden innenfor de områder hvor vi har fortrinn.

Norge skal være et godt land å drive næringsvirksomhet i. For å nå dette målet må vi innrette oss slik at vi gjør bruk av hele humankapitalen.

For regjeringen er mennesket målet. Dette er selve grunnsteinen i Soria Moria-erklæringen.

Vi vil derfor føre en politikk som styrker den enkeltes personlige trygghet og frihet.

Personlig frihet bygges best på respekt for andre, på toleranse og mangfold, på åpenhet og raushet. Frie og trygge mennesker er skapende og kreative mennesker. Et mangfold av skapende og kreative mennesker gir grunnlag for et livskraftig og rikt samfunn.

Mer mangfold i næringslivet kan begrunnes i hovedsak ut fra to hensyn: Rettferdighet og nytte. Og den gode nyheten er at man kan få i pose og i sekk: Ønsket om menneskeverd, integrering og likestilling gir grunnlag for økt innovasjon, verdiskaping og lønnsomhet.

Mangfold, det være seg i alder, kjønn, sosial identitet, etnisk eller kulturell bakgrunn, er i seg selv et konkurransefortrinn. Mennesker med ulik bakgrunn ser ulike utfordringer og ulike muligheter. Mangfold bidrar til meningsbryting, variasjon og nyskaping.

Og som kjent: Innovasjon går ut på å skape noe nytt - gjerne på tvers av det etablerte.

For å skape noe nytt eller endre etablert praksis må man stikke hodet frem. Innovasjon går ut på å tenke annerledes. Og innovasjoner er gjerne avvik fra den etablerte normalen.

Gevinstmulighetene forbundet med mangfold er særlig store nå som vi lever i en globalisert verden. Eksport og import av varer og tjenester utgjør en stor andel av norsk økonomi. Den internasjonale handelen er essensiell for vår velferd.

Å forstå hvilke mekanismer som gjelder i de internasjonale markedene er derfor viktig. En god forståelse kan vi oppnå gjennom å trekke veksler på den ulike kompetansen som mangfold gir opphav til.

At mangfold er en kilde til økt verdiskaping er ikke bare basert på tro. Vi får også støtte av forskningen.

Mange vil nok forbinde denne type tankegang med den amerikanske økonomen Richard Florida. Han har gjort seg kjent for spennende teorier om forholdet mellom mangfold, kreativitet og økonomisk vekst. Mest kjent er han for å sette andel homofile i befolkningen i sammenheng med innovasjonsevnen gjennom ”The Gay Index”. Dette er den tabloide versjonen av Florida. Men det ligger mye seriøs tenkning og analyse bak.

Også Florida setter mennesket i sentrum. For Florida er humankapitalen grunnpilaren for innovasjon og økonomisk vekst. Og han fokuserer på lokaliseringen av den kreative arbeidskraften: Kvaliteter ved steder har stor betydning for hvor humankapitalen bosetter seg.

Med Floridas egne ord: Stedet er vår tids grunnleggende økonomiske og sosiale enhet.

Den mest kreative humankapitalen blir tiltrukket av steder som har klart å utvikle toleranse, mangfold og åpenhet for variasjon og nytenkning. Slike mennesker drar dit de har mulighet for å leve og uttrykke seg fritt. Og bedriftene må finne seg i å flytte etter. Dermed setter humankapitalen premissene for finanskapitalen, og ikke omvendt.

Logikken er enkel og besnærende: Tolerante steder tiltrekker seg ressurspersoner og gründere.

Disse produserer ny kunnskap, nytt næringsliv, nye arbeidsplasser og verdier. Herav Floridas tre T-er: Toleranse tiltrekker seg Talent som igjen skaper ny Teknologi.

Florida har gjort undersøkelser både i USA og Europa, og funnet sterke sammenhenger mellom de tre T-ene. Årsakssammenhengen og visse deler av testingen kan riktignok diskuteres. Men at det er en sammenheng der, viser datamaterialet tydelig.

Poenget er: Steder, land og organisasjoner som gir rom for et mangfold av livsformer, gir også rom for nye ideer og innovasjoner.

Mangfold som en innovasjonsdriver på bedriftsnivå er også et spennende forskningsfelt. Randøy og Thomsen vil i neste innlegg presentere sine funn på dette området.

Jeg har vært så heldig å få noen smakebiter. Jeg skal ikke ta poengene fra de neste presentasjonene, men jeg vil si at det gleder meg å få bekreftet at selvrekrutterende styrer – hvilket ”gutteklubben grei” er et eksempel på – har en begrensende effekt på innovasjonsevnen. Bedrifter som har et mangfold i styret oppnår derimot en høyere verdivurdering. Dette understreker viktigheten av å satse på mangfold som en ressurs.

Ressurser må som kjent forvaltes godt. Det holder ikke å ha mangfold, det må brukes. Positive økonomiske effekter av mangfold kommer ikke av seg selv. De må skapes aktivt.

Skal Norge kunne utvikle seg økonomisk og sosialt, må vi evne å utnytte de ressursene som våre innbyggere av ikke-vestlig opprinnelse utgjør. Deres deltagelse i arbeidslivet bredt sett, vil være en lakmustest i så måte.

Regjeringen har som mål å føre en aktiv integreringspolitikk overfor alle innvandrere. Slik sikrer vi at de raskest mulig kan bidra med sine ressurser i arbeidslivet – og samfunnet for øvrig.

På bakgrunn av dette opprettet regjeringen i januar Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. La meg sitere Bjarne Håkon Hanssen, som i forbindelse med åpningen av direktoratet sa at:

Arbeid er nøkkelen til inkludering. Arbeid gir inntekt og dermed innflytelse over eget liv. Arbeid skaper møteplasser og kontakt. Arbeid gir respekt.

Dessverre vet vi at mange innvandrere sliter med å få arbeidsoppgaver og posisjoner som står i forhold til den kompetansen de har. Dette handler nok mye om fordommer.

Vi må bli flinkere til å synliggjøre at innvandrere representerer en verdifull ressurs.

Vi må bli flinkere til å trekke frem de gode eksemplene. De gode forbildene.

Vi er heldigvis på god vei.

Arbeids- og integreringsdepartementet har nylig offentliggjort Top 10, en kåring som synliggjør innvandrere som er fremragende på sine fagfelt.

Flere er store ledertalenter, noen innen akademia, andre innen kunst og kultur. Formålet med kåringen er å øke synligheten og fremme anerkjennelsen i norsk arbeidsliv av kompetansen og ferdighetene blant personer med innvandrerbakgrunn - særlig personer fra ikke-vestlige land.

Kandidatene utgjør også gode rollemodeller for unge med innvandrerbakgrunn.

Et annet konkret tiltak regjeringen har iverksatt, er opprettelsen av Norsk senter for flerkulturell verdiskaping i Drammen. Ved å arbeide for flere nyetableringer blant ikke-vestlige innvandrere, mobiliseres et verdifullt verdiskapingspotensial.

Men vi vet at innvandrere møter flere barrierer enn nordmenn i det norske arbeidslivet, også når de skal etablere en bedrift.

Ved å legge til rette for verdiskaping og innovasjon blant ikke-vestlige gründere, kan dette senteret bidra til økonomiske og sosiale gevinster både for gründerne og for samfunnet som helhet. Det vil ikke gjøre det lett å etablere lønnsomme bedrifter og gode arbeidsplasser.

Men det vil i det minste bidra til at de unødvendige barrierene reduseres.

Entreprenørskap er dessuten en vei til lederstillinger, styreverv og andre maktposisjoner hvor innvandrere fortsatt er sørgelig underrepresentert. På denne måten kan senteret bidra til større mangfold og økt lønnsomhet i norsk næringsliv i en videre kontekst.

Ifølge FN er vi verdens mest likestilte land. Det er vi selvsagt stolte av. Men Likestillingsbarometeret for 2005 viser at næringslivet er den sektoren i Norge som er dårligst på likestilling. Kvinner er underrepresentert både i lederposisjoner og i styreverv.

Dette er ikke noe å være stolt av. Det er faktisk flaut.

Regjeringen ønsker å endre denne situasjonen. Vi mener at det er helt nødvendig med et bredt mangfold når man rekrutterer til viktige stillinger i næringslivet.

Derfor trådte reglene om kjønnsrepresentasjon i allmennaksjeselskapene (ASA) i kraft fra 1. januar i år. Dette vil innebære økt likestilling og demokrati og en styrking av ledelsen i næringslivet og bedriftenes konkurransekraft.

I tillegg har vi øremerket 10 mill. kroner av bevilgningen til Innovasjon Norge til en egen entreprenørskapssatsing på kvinner. Gjennom denne øremerkingen blir virkemiddelapparatet en aktiv partner i vårt arbeid for et mer mangfoldig næringsliv. Ikke minst for distriktenes fremtidige vekst er det avgjørende å kunne utnytte de ressursene som kvinnene utgjør også for å utvikle næringslivet.

Jeg vil også nevne at regjeringen nettopp har vedtatt å utarbeide en nasjonal handlingsplan for kvinnelige entreprenører. Gjennom denne skal vi finne ut hvor skoen trykker. Dette gjør oss i stand til å sette i gang hensiktsmessige tiltak for å løse barrierene som eksisterer.

Kvinners posisjon i næringslivet bør og skal bedres!

Avslutningsvis vil jeg understreke at mangfold i næringslivet i hovedsak handler om to hensyn: menneskeverd og god ressursbruk.

Disse henger sammen og må behandles deretter.

Frie og trygge mennesker er skapende og kreative mennesker.

Et mangfold av skapende og kreative mennesker gir grunnlag for et livskraftig og rikt samfunn.

Mangfoldet representerer et stort verdiskapingspotensial.

Kort sagt: Mangfoldet må brukes - det holder ikke å ha det.

Takk for oppmerksomheten!