Nærings- og handelsminister Odd Eriksen

Næringspolitikken som støttespiller for industrien

Framtida for norsk treforedlingsindustri, 25. januar 2006

Takk for invitasjonen og mulighetene for en dialog med dere her i dag!

Noen av dere har jeg truffet allerede, mens andre vil jeg se mer til i tiden fremover, ved reiser og møter rundt om i landet.

For meg som næringsminister er det alltid spesielt å komme til en forsamling som til daglig er opptatt av å skape.

Dere vet at vi må skape for å ha noe å dele.

Min tid i Elkem ga meg verdifulle erfaringer både som industriarbeider og fagforeningsmann. I Elkem lærte jeg at verdiskaping og produksjon er en forutsetning for å kunne fordele. Pengene må tjenes før de kan brukes. Dette tar jeg med meg i arbeidet som nærings- og handelsminister.

Så er det ekstra hyggelig å møte en vital norsk treforedlingsindustri, som i mange år har møtt store utfordringer. Mange husker vel når Internett kom for fullt, for ca 10 år siden - da trodde man at dette ville bli døden for papirbøker og papiraviser. At alt ville skje elektronisk heretter.

Slik ble det heldigvis ikke.

Fremdeles slenger vi oss ned på sofaen og kjenner tynne fine avissider mellom fingrene. Eller koser oss med frokost og søndagsavisen. Det ville ikke blitt helt det samme med en PC ved frokostbordet. Å lese aviser både informerer og underholder leseren. Å få flere til å lese aviser, styrker også demokratiet.

At man klarer å holde liv i den sterke tradisjonen for avislesning, er sikkert en viktig grunn til at papiravisen har overlevd. Etterspørsel etter avispapir bidrar til flere arbeidsplasser i treforedlingsindustrien her hjemme. Dette er positivt på alle måter.

I 1850 var papirproduksjonen per person i verden om lag 100 gram. I dag skal dette være rundt 30 kilo per person - og folketallet i verden har jo økt noe siden 1850. Så jeg tror ikke vi skal bekymre oss for noen umiddelbar etterspørselssvikt for papir!

Men treforedlingsindustrien møter andre store utfordringer, som vi skal diskutere her i dag,

Og la meg slå fast. Jeg – og hele den nye regjeringen – er opptatt av industrien og industriens rammevilkår. Industrien er en viktig bidragsyter til norsk verdiskaping, sysselsetting og velferd.Derfor ønsker vi et nært samarbeid med dere for å videreutvikle næringspolitikken.

På Soria Moria varslet vi kamp mot arbeidsledighet og for et inkluderende arbeidsliv. Vi er i gang med dette arbeidet.

Vi har gjeninnført Arbeidsmiljøloven som en vernelov. 1 Den nye loven trådte i kraft 1.1.2006.<br > I år blir det 2000 flere tiltaksplasser enn det Bondevik-regjeringen foreslo i sitt budsjett for 2006. Og vi har økt fradraget for fagforeningskontingenten.

Jeg er også glad for at vi har fått på plass en lov om obligatorisk tjenestepensjon. Dette betyr at over 600 000 arbeidstakere som ikke har hatt noe tillegg til Folketrygden, nå vil få det. Pensjonisttilværelsen blir økonomisk tryggere for flere. 2Tallet er hentet fra Ot.prp. nr. 10 (2005-2005) Om lov om obligatorisk tjenestepensjon. Den nye loven trådte i kraft 1.01.2006.

På Soria Moria varslet vi også en aktiv næringspolitikk. Vi er i gang. Vi fyller opp verktøykassa med nye og bedre verktøy.

Treforedlingsindustrien, som dere representerer, er en betydelig bidragsyter til norsk verdiskaping. Navn som Norske Skog, Borregaard og Peterson er vel kjent for de fleste av oss. Den gir arbeid til 60.00 personer og eksporterer for over 11 milliarder kroner årlig. Og, som jeg var inne på, produksjonen i treforedlingsindustrien har økt sterkt de senere årene, mens produksjonen konsentreres om færre fabrikker. På 60-tallet hadde vi over 100 fabrikker. I dag er det 23. Dette innebærer at produksjonen pr. fabrikk har økt, men også produksjonen pr. ansatt har økt sterkt.

Men til tross for et godt utgangspunkt, er det ikke tvil om at treforedlingsindustrien står overfor betydelige utfordringer. La meg innledningsvis peke på noen utfordringer som norsk næringsliv - og ikke minst norsk treforedlingsindustri - står overfor.

Den økonomiske globaliseringen gir utfordringer og muligheter for konkurranseutsatt næringsliv. Det er sterkere konkurranse i vare- og tjenestemarkedene. Konkurransen øker også om investeringer innenfor foretak som får stadig mer virksomhet globalt.

Bedriftene opererer i mer globale markeder, og også fagforeningens arena for samarbeid endres. Jeg har merket meg at Fellesforbundet nylig var med på å danne en ny verdensomspennende føderasjon - Building Wood Workers International - for byggfag, byggeindustri, tre og skog. Dette er spennende.

Globaliseringen har fått konsekvenser for treforedlingsindustrien. Norske bedrifter har gått utenfor landets grenser, og vi har fått større innslag av utenlandske eiere i norske selskaper. Denne utviklingen har blant annet sammenheng med sterkere spesialisering og dermed smalere produktspekter hos den enkelte produsent.

Dette har medført at treforedlingsindustrien i større grad har blitt avhengig av markedene ute, og i mindre grad kan basere seg på hjemmemarkedet. Internasjonal konkurransekraft er derfor viktigere enn noen gang.

Vi står overfor betydelige utfordringer for å sikre økt konkurransekraft i treforedlingsindustrien. Bedriftene har et hovedansvar for å møte dette. Men, dette er også en utfordring regjeringen må møte gjennom en aktiv næringspolitikk. Her vil vi spille på lag med næringslivet og møte utfordringene gjennom dialog med dere.

Det konkurranseutsatte næringslivet er avhengig av en økonomisk politikk som sikrer konkurranseevnen, og en finanspolitikk som bidrar til en stabil økonomisk utvikling. I pengepolitikken skal vi ta hensyn til inflasjon, kronekurs og sysselsetting. Dette er viktig for treforedlingsindustrien. Men dere, og vi, vet at dette ikke er nok. Derfor vil vi noe mer. Vi vil føre en politikk for nyskaping og innovasjon i industri og næringsliv.

Kompetanse, nyskaping og innovasjon har sammen med våre rike naturressurser hele tiden vært et hovedgrunnlag for verdiskaping i industrien. Birkeland og Eydes banebrytende virksomhet for 100 år siden var et av de mest framtredende eksemplene på innovasjon vi har hatt. Kompetanse, forskning og utvikling har vært viktig for industriens utvikling hele veien – og vil i enda sterkere grad bli det i tiden som kommer.

Det er en betydelig kompetanse som ligger i de ulike delene av norsk industri. Det skjer mye spennende forsknings- og utviklingsvirksomhet.

Treforedlingsindustrien er også en viktig kunnskapsnæring i Norge. Kunnskap og kompetanse blir stadig viktigere for omstillingsevnen og den framtidige konkurransekraften.

Bedriftenes evne til innovasjon og nyskaping påvirkes av mange forhold. Vi vil derfor ha en bred tilnærming til de politikkområdene som påvirker innovasjon og innovasjonsevne. Vi må spørre – hva er viktig for bedriftenes evne til nyskaping og videreutvikling?

Vi vil satse sterkt på kunnskap og utdanning. Vi har en høyt utdannet befolkning, men det er ikke nok. Tilstrekkelig mange må ha en utdanning som er relevant i forhold til næringslivets behov. Regjeringen vil styrke realfagene ytterligere. Regjeringen vil også sikre et nytt løft for fagopplæringen.

Innovasjon, entreprenørskap, omstilling – dette er alle mål som utfordrer vår evne til å tenke nytt. Evnen til å bryte gamle, inngrodde mønstre. Her har næringslivet en stor utfordring. Og da tenker jeg blant annet på et område som ligger mitt hjerte nær, nemlig rekrutteringen til næringslivet.

Vi vet at jenter er flinke til å ta høyere utdanning. På universiteter og høyskoler utgjør kvinner nå rundt 60 pst. av de uteksaminerte kandidatene. Til tross for dette ser vi at kvinner er sterkt underrepresentert både i lederposisjoner og i styreverv i næringslivet.

Regjeringen ønsker å endre denne situasjonen. Vi mener at det er helt nødvendig med et bredt mangfold når man rekrutterer til viktige stillinger i næringslivet.

Vi vil bruke virkemiddelapparatet for å legge til rette for et mer mangfoldig næringsliv. Vi har sørget for at det finnes rom for dette i bevilgningen til Innovasjon Norge, gjennom en egen entreprenørskapssatsing for kvinner.

Som nærings- og handelsminister vil jeg se bredere rekruttering til næringslivet, og flere kvinnelige gründere. Gjennom slik nytenkning kan vi nå målet, som er å gjøre næringslivet i Norge konkurransedyktig, innovativt og nyskapende.

Forskning er viktig for framtidig verdiskaping i industrien. Vi styrker nå næringsrettet forskningen og bedrer kommersialisering av forskningsresultater. I tillegg styrker vi virkemiddelapparatet for å fremme næringsutvikling. Og dette er mer enn ord.

Vår vilje til å føre en aktiv næringspolitikk reflekteres i vårt første budsjett. Sammenlignet med budsjettet for 2005 har vi blant annet styrket Innovasjon Norge med 307 mill. kroner og SIVA med 30 mill. kroner.

Så litt om tilgangen på kraft.

Treforedlingsindustrien er en stor forbruker av kraft. Derfor er rammevilkårene på kraftområdet svært viktige. Rikelig tilgang til rimelig elektrisk kraft var sammen med våre rike skogressurser viktig for framveksten av denne industrien i landet vårt.

Tidene har forandret seg.

Energiloven fra begynnelsen av 1990-tallet endret det generelle kraftmarkedet, slik at prisen på kraft i større grad har reflektert kraftens reelle verdi.

Norge og Norden var tidlig ute på dette området, og vi har blant annet fått en nordisk kraftbørs. EUs indre marked og EØS-avtalen har også lagt nye rammer for organisering av kraftmarkedet i Europa og for statlig støtte til næringsvirksomhet.

Nå løper de myndighetsbaserte kraftavtalene ut.

Statkraft har i dag myndighetsbestemte kraftavtaler med kraftkrevende industri og treforedling på om lag 17 TWh i året. Prisene varierer fra rundt 5 øre/kWh til i overkant av 20 øre/kWh. Disse avtalene er under avvikling. Noen er allerede utløpt. Fram til 2011 vil de resterende avtalene innenfor dette industrikraftregimet fortsette å løpe ut.

Sammen med blant annet klimapolitiske tiltak trekker dette i retning av økte kraftkostnader for norsk industri. Store deler av prosessindustrien i resten av Europa møter en lignende utfordring. Samtidig er det områder i verden som fortsatt tilbyr kraft til en lav pris. Dette skaper en utfordring for vår kraftforedlende industri. Det er bra at mange bedrifter med høyt kraftforbruk har vært i stand til å inngå nye langsiktige kraftavtaler på forretningsmessig grunnlag.

Regjeringen vil arbeide for å finne ordninger som sikrer industrien kraft. Vi mener at vi skal få til dette innenfor rammen av EØS-regelverket.

Vi vil også styrke den samlede krafttilgangen. Det er et klart behov for ny produksjonskapasitet.

Vi har økte ambisjoner for ny miljøvennlig kraftproduksjon. Dette gjelder nye fornybare kilder som vindkraft. Men ikke minst gjelder det satsing på miljøvennlig gasskraft.

Økt produksjon av miljøvennlig gasskraft er en viktig del av regjeringens sterke satsing på innenlands bruk av gass. Vi har blant annet bevilget 20 mill. kroner i 2006 til oppstart av nye prosjekter knyttet til CO ₂-håndtering og anvendelse av CO ₂. Regjeringen har igangsatt et større arbeid for å gjennomføre CO ₂-håndtering i gasskraftverk og etablere en verdikjede for transport og injeksjon av CO ₂. Tre konkrete prosjekter er startet i første omgang. I arbeidet med CO ₂-håndtering er det lagt vekt på å involvere selskaper sammen med offentlige aktører.

Regjeringen opprettholder de eksisterende gasskraftkonsesjonene. En av disse gjelder kraftvarmeverket som vurderes på Skogn. Gjennom Norske Skog er treforedlingsindustrien tungt involvert i dette prosjektet. Så langt er man ikke i gang med prosjektet, men på Kårstø i Rogaland er byggingen av det første norske gasskraftverket startet.

Økt anvendelse av gass til kraftproduksjon og til andre industrielle formål er viktig for hele prosessindustrien i Norge!

Så et par ord om arbeidet med å utrede og vurdere forskjellige tiltak mot bedriftsnedlegging.

Målet for våre vurderinger er ikke først og fremst å kontrollere hvem som er eier, men å finne fram til tiltak som kan legge til rette for trygge og gode arbeidsplasser.

Mitt departement ser på hvordan vi i et samspill mellom bedrifter og det offentlige kan hindre at lønnsomme arbeidsplasser blir lagt ned uten at næringslivet pålegges unødvendige nye kostnader. Det er også viktig for meg i det arbeidet som pågår at arbeidstakernes interesser, behov og muligheter vurderes og ivaretas på best mulig måte.

Jeg vil at nye tiltak skal bidra til å etablere en god møteplass for konstruktiv informasjon, dialog og påvirkning mellom myndighetene, eierne og arbeidstakerne. Det er for tidlig å si noe mer konkret om utformingen av tiltakene nå. Det skal vi komme tilbake til.

Som dere vet er jeg også handelsminister. Det vil jeg løfte høyt.

Jeg vil arbeide for en handelspolitikk som ivaretar industriens interesser.

Norge har i dag en av verdens mest åpne økonomier. Vi er svært avhengig av handel med andre land. Vi har et stort, eksportrettet næringsliv.

Treforedlingsindustrien har en høy eksportandel. For Norge er det viktig å føre en handelspolitikk som ivaretar næringslivets interesser. Vi ønsker å fremme et godt internasjonalt handelsregime som ivaretar hensyn som er viktige for oss. Vi arbeider aktivt for å oppnå dette gjennom EØS, EFTA og WTO.

EFTAs handelsavtaler er et viktig supplement til WTO for å sikre raskere og bedre markedsadgang i viktige land utenfor Europa. Norge har nylig undertegnet en handelsavtale med Sør-Korea. Avtalen vil bli lagt fram for Stortinget til våren og trer etter planen i kraft 1. juli 2006.

Jeg er opptatt av industrien og industriens rammevilkår. Industrien er en viktig bidragsyter til norsk verdiskaping, sysselsetting og velferd. Jeg er opptatt av at vi sammen skal kunne skape verdier til beste for det norske samfunnet. For å få til dette må alle bidra – både bedriftene, arbeidslivets organisasjoner og myndighetene.

Regjeringen vil gjennom en aktiv næringspolitikk gjøre sitt for at Norge skal bli et godt land å drive næringsvirksomhet i. Jeg er sikker på at dere i Fellesforbundet vil gjøre et viktig arbeid for nettopp dette. Derfor seg jeg fram til en dialog med dere nå.

Jeg ønsker dere lykke til med resten av konferansen!

Takk for oppmerksomheten