Nærings- og handelsminister Odd Eriksen

Regjeringens industri- og næringspolitikk

Innlegg Sillongen, 23. februar 2006

Takk for invitasjonen!

Jeg setter stor pris på å komme hit og møte representanter fra ulike deler av samfunns- og næringslivet i Gjøvik-regionen.

Jeg har gledet meg til å snakke med dere om den nye industri- og næringspolitikken.

Det er nå mer enn 100 dager siden den rød-grønne regjeringen rykket inn i regjeringskontorene. Arbeidet med utforming av en ny næringspolitikk pågår for fullt.

Regjeringen vil føre en aktiv næringspolitikk. Og vi vil gi næringslivet gode, stabile og forutsigbare rammebetingelser.

Jeg vil gjerne begynne med å fortelle dere litt om min egen bakgrunn.

Jeg har min yrkesbakgrunn fra Elkem Aluminium i Mosjøen. Her var jeg også tillitsvalgt.

Jeg har trukket mange lærdommer av tida i Elkem. Spesielt tenker jeg på en ting som den tidligere fagforeningslederen min, Audun Almås, pleide å si.

Han sa alltid at pengene må tjenes før de kan brukes. Ønsker man å fordele godene, må man først sørge for at det finnes goder å fordele. Denne leveregelen har jeg tatt med meg i arbeidet som nærings- og handelsminister.

Mitt utgangspunkt er at et konkurransekraftig næringsliv som går godt, er en forutsetning for å styrke, fornye og videreutvikle det norske velferdsamfunnet.

Verdiskaping og produksjon er en forutsetning for å kunne fordele. Derfor ønsker vi et nært samspill med de ulike delene av næringslivet. Staten må bidra gjennom forskning og utvikling, og staten vil i partnerskap med næringslivet legge til rette for vekst i økonomien.

Vi vil fremme en kultur for nyskaping og gründervirksomhet. Vi vil legge til rette for et samspill mellom næringslivet, offentlig sektor og forskningsmiljøene.

La meg innledningsvis peke på noen utfordringer norsk næringsliv står overfor.

Den økonomiske globaliseringen gir utfordringer og muligheter for konkurranseutsatt næringsliv. Det er sterk konkurranse i internasjonale produktmarkeder.

Dette er ikke noe nytt. Men det skjer endringer i internasjonale produksjons- og handelsmønstre som gir oss nye utfordringer.

Vi ser i stadig større grad at konkurransen om investeringer øker innenfor foretak som har produksjon i flere land og verdensdeler.

Dette er utfordringer som dere er godt kjent med. Gjøvik- regionen har mange teknologibedrifter som opererer i krevende globale markeder. Vi kan lære mye fra næringslivet i denne regionen.

La meg gi dere et eksempel.

Verdens største pressverk for aluminiumsprofiler er på Raufoss. Som dere vet, snakker jeg om Hydro Aluminium Profiler AS.

Hydro har i dag om lag 950 ansatte på Raufoss. Et av hovedproduktene er støtfangere til biler. Kjente bilmerker som BMW, Audi og Volkswagen, Saab, Opel, Volvo, Mercedes, Porsche og Toyota benytter støtfangere fra Raufoss. I fjor ble det eksportert om lag 4,5 millioner støtfangere fra Raufoss.

Hydro Aluminium Profiler opererer i et internasjonalt marked. For å lykkes har selskapet satset betydelig på å effektivisere produksjonen gjennom bruk av høyteknologi og robotisering. Selskapets fortrinn er blant annet god teknologisk innsikt og et sterkt industrielt kompetansemiljø på Raufoss.

Omstillingsevne er avgjørende for bedriftenes konkurranseevne. Det innebærer at industrien må foreta løpende omstillinger og til enhver tid se mulighetene i markedet.

På Raufoss har vi hatt en av de største omstillingene i et lokalsamfunn i Norge i nyere tid. Resultatet ser vi nå.

I dag har Raufoss et mer mangfoldig næringsliv enn før omstillingen av Raufoss ASA. Det er i dag om lag 3 000 ansatte i ca. 35 virksomheter i Raufoss Industripark.

Dette viser at norsk næringsliv møter utfordringene og foretar omstilling.

Industrien har lange tradisjoner og står sterkt i Gjøvik-regionen. Regionen har om lag 60 pst. av industrisysselsettingen i Oppland. 1Kilde: Hjemmesiden til Næringsrådet i Gjøvik-regionen. I Vestre Toten kommune med tettstedet Raufoss utgjorde industriens andel av sysselsettingen 41 pst. i 2004. 2Kilde: Prosjektet ”Vellykkede Omstillinger – eksempler fra Kongsberg, Horten og Raufoss” (ECON). Dette er en langt større industriandel enn kjente industristeder som Kongsberg og Grenlandsregionen. 3Tilsvarende tall for hele landet var 11,8 pst.

Norsk økonomi viser en positiv utvikling med økt sysselsetting og lavere ledighet. 2005 ble et godt år for norsk industri.

Medlembedriftene i Norsk Industri melder om at både omsetning og eksport har økt i 2005. De er optimister for 2006. 4Kilde: Norsk Industri – Konjunkturrapport 2006.<br >

I gjennomsnitt tror lederne i medlemsbedriftene på vekst i omsetningen og eksporten på 8 pst. i år sammenlignet med 2005. Hver tredje bedrift har planer om å investere mer i år enn i fjor.

Mange bedrifter gjør det bra i Oppland.

En gasellebedrift er en bedrift som har doblet omsetningen de siste fire årene og har en omsetning på minst 1 mill. kroner. Ifølge Dagens Næringsliv hadde Oppland 65 gasellebedrifter i 2005.

Gasellebedriftene finnes innenfor ulike næringer og kan gi oss en indikasjon på morgendagens næringsliv. Selv om industrien står sterkt i denne regionen, er det verdt å merke seg at gasellebedrifter finnes i mange næringer og ikke minst innenfor tjenestesektoren.

NHO har både i 2004 og 2005 utarbeidet en næringslivsindeks om hvilke regioner i Norge som har prestert best i næringsutvikling. 5Nærings-NM 2005 – Topp og bunn i regional næringsutvikling. Undersøkelsen er basert på en næringslivsindeks hvor en tar hensyn til lønnsomhet, vekst, nyetableringer og næringslivets størrelse. Totalt er 81 regioner med i undersøkelsen. For Gjøvik-regionen går det stadig bedre. I 2005 var regionen på sjette plass og opp fra femtende plass i 2004.

Det er også gledelig at det var en betydelig reduksjon i antall konkurser i Oppland i fjor. 6Kilde: Foretaksregisteret i Brønnøysund. Reduksjonen var på hele 28 prosent sammenlignet med året før. Samtidig var det en positiv utvikling i antall nyregistrerte foretak i Oppland både i 2004 og 2005.

Vi skal glede oss over at det er mye som går bra i næringslivet, men den globale konkurransen innebærer at vi ikke kan tillate oss noen ”hvileskjær”. Vi har en felles utfordring når det gjelder å sikre konkurransekraften i næringslivet.

Dette er en utfordring bedriftene har et hovedansvar for å møte. Men det er også en utfordring for regjeringen og regionale og lokale myndigheter.

Vi må sammen bidra til en konkurransedyktig industri med stor verdiskapings- og omstillingsevne. Dette skal vi gjøre gjennom en aktiv industri- og næringspolitikk: En bredt anlagt politikk som omfatter mange innsatsområder.

Etter valget fikk vi en flertallsregjering. Det gjør at vi kan føre en forutsigbar økonomisk politikk.

Det konkurranseutsatte næringslivet er avhengig av at vi fører en økonomisk politikk som sikrer konkurranseevnen. Gjør vi ikke det, vil konkurranseutsatte næringer i denne regionen være blant de første til å merke dette.

Vi vil gi stabile og forutsigbare rammebetingelser. Vi vil føre en finanspolitikk som bidrar til en stabil økonomisk utvikling. For industrien er det avgjørende at pengepolitikken bidrar til en kronekurs og en inflasjon som den kan leve med. Men vi vet at dette ikke er nok. Derfor vil vi noe mer.

Vi vil satse på nyskaping og innovasjon i næringslivet.

Vi blir ikke blant de billigste, men vi kan bli blant de beste på innovasjon og nyskaping. Vi er nødt til å være innovative for å henge med i den globale konkurransen.

Regjeringen har satt innovasjon høyt på dagsordenen. I erklæringen fra Soria Moria sier vi:

”Vårt mål er at Norge skal bli en av de ledende, innovative, dynamiske og kunnskapsbaserte økonomier i verden innenfor de områder hvor vi har fortrinn.”

Skal vi realisere vår visjon, må vi sørge for at hensynet til innovasjon og verdiskaping ivaretas på en rekke politikkområder – som utdanning, forskning, arbeidsmarkedet, regionalutvikling og infrastruktur – bare for å nevne noen. Vi må ha en bred og helhetlig innovasjonspolitikk.

Forskning og innovasjon henger nøye sammen. For å utvikle og ta i bruk nye produkter og teknologier i årene som kommer, må vi satse på forskning og utvikling.

Vi vil bidra til at bedriftene kan få bedre avkastning av de innovasjonene som bringes på markedet. Ved å sikre seg patenter, design og bygge opp sterke varemerker, vil bedriften stå sterkere i den globale konkurransen.

Regjeringen vil forbedre norsk patentpolitikk slik at vi kan sikre patentrettigheter på linje med våre konkurrentland.

Myndighetene har et ansvar på forskningsområdet. Men vi skal ikke glemme at det er næringslivsaktørene, kunnskapsinstitusjonene og offentlige myndigheter som sammen må gjøre en jobb.

En av de største utfordringene blir å legge til rette for at næringslivet investerer mer i forskning og utvikling. Vi har økt støtten til den næringsrettede forskningen gjennom Norges forskningsråd med 170 mill. kroner i år sammenlignet med 2005.

Jeg vet at bedriftene i Gjøvik-regionen er opptatt av langsiktighet når det gjelder satsing på næringsrettet forskning. Det er derfor gledelig at Norges forskningsråd nylig har stilt til disposisjon vel 27 mill. kroner til prosjektet ”Intelligent og tilpasningsdyktig produksjon av aluminiumbildeler”, AluPart.

Dette gir et godt grunnlag for konkurransedyktig produksjon av bildeler av aluminium i Norge. Prosjektet er et resultat av et nært og langsiktig samarbeid mellom industrimiljøet på Raufoss og virkemiddelapparatet. 7Kilde Norges forskningsråd ved spesialrådgiver Sven Samuelsen og Per Holdo, Hydro – Raufoss. Med virkemiddelapparatet siktes her til Norges forskningsråd, NTNU og Sintef. Denne typen samarbeid ønsker jeg meg mer av.

Regjeringen vil videreføre og evaluere SkatteFUNN-ordningen.

Opplands utnyttelse av ordningen er lavere enn landgjennomsnittet. 8Andelen av bedrifter i fylket som er SkatteFUNN-bedrifter utgjør 0,6 pst. Dette er blant de laveste andelene på fylkesnivå i landet. Antall godkjente prosjekter i fylket har imidlertid en klar positiv utvikling.

Jeg har også merket meg at Høgskolen i Gjøvik i 2004 var med på 9 SkatteFUNN-prosjekter, og kom dermed på fjerdeplass blant de regionale høgskolene. Dette er bra.

Det nye programmet Norwegian Centres of Expertise skal bidra til å styrke de viktigste næringsklyngene i Norge gjennom å fremme samarbeid mellom aktørene i klyngen. Programmet er et viktig satsingsområde.

Nærings- og handelsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet har satt av 35 mill. kroner til programmet i 2006.

Raufoss har vært pilot i dette prosjektet med utgangspunkt i lettmetallmiljøet. Sammen med to andre klynger i Kongsberg og Horten, har Raufossmiljøet bidratt til utvikling av konseptet. Jeg vet at dere ser med forventning fram mot den endelige utvelgelsen. Avgjørelsen vil bli tatt i løpet av våren.

Vi vil satse på utdannings- og kompetansepolitikken.

Det er viktig at næringslivet får tak i den kompetansen det trenger. En god utdannings- og kompetansepolitikk krever gode koplinger mellom arbeidsliv og utdanningssystemet.

Det er en utfordring å få et godt samsvar mellom arbeidslivets etterspørsel og uteksaminerte kandidater fra utdanningssystemet. Dette tar regjeringen på alvor.

Det formelle utdanningssystemet er imidlertid kun én av flere arenaer for læring og kunnskapsoverføring. Mye læring skjer også i bedriftene.

Vi fører en aktiv næringspolitikk. Regjeringens vilje til å føre en aktiv næringspolitikk reflekteres i vårt første budsjett. Sammenlignet med budsjettet for 2005 har vi styrket Innovasjon Norge med 307 mill. kroner over mitt budsjett.

For å lykkes med nyskaping må det offentlige og næringslivet spille på lag. I 2006 er bevilgningen til Innovasjon Norges OFU/IFU-ordninger økt med 87 mill. kroner til knapt 245 mill. kroner. Jeg vet at industrimiljøet her i regionen er opptatt av disse ordningene.

SIVAs rolle som tilrettelegger av innovasjonsaktiviteter skulle være godt kjent. Selskapet gikk i 2003 sammen med SINTEF inn på eiersiden i innovasjonsselskapet Raufoss Technology and Industrial Management AS. Gjennom Gjøvik Kunnskapspark er SIVA også medspiller i inkubatoren inne på industriområdet. SIVAs innovasjonsaktiviteter styrkes med 30 mill. kroner over mitt budsjett i 2006.

Romvirksomhet er et område som åpner for muligheter for norske bedrifter til å utvikle og levere avansert teknologisk utstyr. Totale bevilgninger til romvirksomhet over mitt budsjett i 2006 er på 310,8 mill. kroner. Dette inkluderer deltakelse i ESAs programmer.

Bruk av næringsrettet design i utviklingen og markedsføringen av norske produkter og tjenester styrker norske bedrifters konkurranseevne. Raufossbedriften Ragasco og deres utvikling av en ny type propanbeholder, er et eksempel på betydningen av god design i industrien.

I år har vi økt bevilgningen til Norsk designråd med vel 8 mill. kroner. I en aktiv næringspolitikk må vi satse på entreprenørskap.

For å skape vekst er vi avhengig av at nyskapende ideer munner ut i nye virksomheter og erstatter ulønnsomme virksomheter.

Entreprenørskap er den sentrale drivkraften i å opprettholde denne dynamikken. I Soria Moria-erklæringen sier regjeringen at; ”Vi vil fremme en kultur for nyskaping og gründervirksomhet.”

Entreprenørskap dreier seg om å gjøre gode ideer til handling. Barn og unge er nysgjerrige, undrende, interesserte og fulle av initiativ. Med ”entreprenørskap i skolen” ønsker vi å stimulere disse egenskapene.

Hvorfor det?

Jo, fordi det er dagens elever som skal skape framtidens bedrifter. Det er dagens unge som kan bringe med seg de gode holdningene og gjøre dem om til et konkurransefortrinn for morgendagens næringsliv. Derfor satser vi på entreprenørskap i skolen og gir støtte til Ungt Entreprenørskap.

Regjeringen vil stimulere til økt innovasjon og entreprenørskap blant kvinner. Dette arbeidet er vi i gang med. Vi har øremerket 10 mill. kroner av bevilgningen til Innovasjon Norge til en egen entreprenørskapssatsing for kvinner.

Kvinnerepresentasjonen i næringslivet er for øvrig noe som opptar meg veldig. Vi vet at næringslivet er den sektoren i Norge som er dårligst på likestilling. Dette må vi gjøre noe med.

Tenk bare på hvor viktig det har vært å få kvinner inn i arbeidslivet, det har betydd enormt mye for norsk verdiskaping. Nå vil vi ha kvinner inn i styrer og ledende stillinger.

Dette arbeidet er i gang. Det vil merkes.

Tilbake til regjeringas satsing på innovasjon:

Dialogen mellom partene i arbeidslivet er også viktig for å stimulere innovasjonsevnen.

Vi tror at medarbeidere som møtes med tillit og som har omsorg for egen bedrift, har størst interesse av at bedriften er nyskapende og konkurransedyktig. Det er en av årsakene til at forskningsprogrammet Verdiskaping 2010 er viktig.

Denne modellen bør videreutvikles.

Vi vil bestrebe oss på å ha nær kontakt med arbeidsgiverne og arbeidstakernes organisasjoner.

Noe av det som er så bra med Verdiskaping 2010, er at det baserer seg på partssamarbeid på enkeltbedriftene med:

• bred medvirkning fra alle ansatte som arbeidsform,
• aktive arbeidslivsparter i nettverksarbeid og partnerskap for regional næringsutvikling og
• sterk binding til forsknings og kompetansemiljøer.

Lettmetallklyngen på Raufoss har vært en aktiv deltaker i Verdiskaping 2010, og er et godt eksempel på hvordan et samarbeid kan gjennomføres i praksis.

Så noen ord om eierskapspolitikken

Staten har et stort engasjement i norsk næringsliv. Statens eierskap i børsnoterte selskaper som Statoil, Hydro, Telenor og DnB NOR, er gode eksempler på at statlig engasjement har bidratt til å utvikle virksomheter på en god måte.

Statlig eierskap sikrer råderetten over våre felles naturressurser og kan gi ekstra inntekter til fellesskapet.

Statlig eierskap kan være avgjørende for å sikre nasjonalt eierskap og nasjonal forankring av nøkkelvirksomhet i Norge i årene framover.

Vi vil føre en aktiv eierskapspolitikk med fokus på verdiskaping og videreutvikling av de bedriftene staten er eier i. Aktivt eierskap betyr at staten skal være en krevende og profesjonell eier som har klare forventninger til selskapenes styrer og ledelse, men som også ”kan stille” opp for selskapene når det kreves.

I et mangfold av eierskap er statlig eierskap viktig fordi det bidrar til stabilitet og langsiktighet. Men det er også viktig med et aktivt privat eierskap. Omstillingen på Raufoss er et godt eksempel på at nye private norske og utenlandske eiere har tilført industriutviklingen ny dynamikk og åpnet for nye muligheter.

Samtidig illustrerer Raufoss hva vi mener med en aktiv eierskapspolitikk.

Etter forslag fra regjeringen har Stortinget vedtatt en økning av Statens eierandel i Nammo fra 45 pst. til 50 pst. Den norske stat blir dermed likeverdig aksjonær med finske Patria.

Det er viktig med et sterkt og aktivt statlig eierskap som kan bidra til å opprettholde både hovedkontorfunksjoner og annen sentral virksomhet på Raufoss.

I framtiden vil Nammo møte store utfordringer i en omstrukturert og i stor grad privatisert europeisk forsvarsindustri. Staten bidrar dermed på en aktiv måte til at selskapet med fortsatt norsk forankring kan lykkes i markedet.

Industrimiljøet på Raufoss ble bygd opp på leveranser til Forsvaret allerede fra 1890-årene. Senere gjenkjøpsavtaler har betydd mye for utviklingen av høyteknologisk kompetanse i regionen.

NAMMO har levert komponenter til den norske Penguin-raketten, og er sentrale i utviklingen av neste generasjons sjømålsmissil (NSM).

Anskaffelsen av nye kampfly er et sentralt prosjekt for Forsvaret i årene framover. Regjeringen vil legge stor vekt på at denne investeringen skal gi gevinster for norsk industri.

Gjenkjøpsavtaler skal brukes strategisk for å utvikle norske bedrifter og skape høyteknologiske arbeidsplasser.

Miljøet på Raufoss vil være viktig i denne sammenhengen

Arbeidet er i gang med å utrede og vurdere forskjellige tiltak mot bedriftsnedlegging.

Målet for våre vurderinger er ikke først og fremst å kontrollere hvem som er eier, men å finne fram til tiltak som kan legge til rette for trygge og gode arbeidsplasser som kan hindre at lønnsomme arbeidsplasser blir nedlagt.

Mitt departement ser på hvordan vi i et samspill mellom bedrifter og det offentlige kan oppnå dette uten at næringslivet pålegges unødvendige nye kostnader. Det er også viktig for meg i det arbeidet som pågår, at arbeidstakernes interesser, behov og muligheter vurderes og ivaretas på en best mulig måte.

Jeg vil at nye tiltak skal bidra til å etablere en god møteplass mellom myndighetene, eierne og arbeidstakerne, for konstruktiv informasjon, dialog og påvirkning.

Det er for tidlig å si noe mer konkret om utformingen av tiltakene nå. Det får vi komme tilbake til.

Jeg er opptatt av næringslivets rammevilkår. Vi må sammen skape verdier til beste for det norske samfunnet. For å få dette til må alle bidra – både bedriftene, arbeidslivets organisasjoner og myndighetene sentralt, regionalt og lokalt.

Vi skal lykkes med en næringspolitikk som er bra for næringsmiljøet i Gjøvik-regionen. Gjennom kunnskap og framtidsrettet bruk av teknologi har næringslivet i regionen gode muligheter for fortsatt å være ledende innenfor sin nisjer i den krevende globale konkurransen. Jeg er optimistisk på deres vegne.

Takk for oppmerksomheten.