Nærings- og handelsminister Odd Eriksen

Regjeringens plan og satsinger på nordområdene

Næringslivsdagene 2006 i Tromsø 22. mars 2006

Kjære alle sammen,

Først og fremst: Takk for invitasjonen! Det er jo alltid kjekt å være i Tromsø. Men det er spesielt kjekt å være her i dag, fordi regjeringen har utpekt nordområdene som vårt strategiske satsningsområde.

Det er ikke lenge siden jeg kunne sittet her i salen selv. Med store forventninger til hva en statsråd fra sør hadde å si om nordområdene. Jeg ville ønsket å høre visjoner for utvikling av Nord-Norge og nordområdene. Og jeg ville ønsket å høre om konkrete tiltak for å følge opp disse visjonene. Noen av de forventningene skal jeg forsøke å besvare. Hvilke visjoner regjeringen har, hvilke konkrete planer vi har, og hvordan vi kan jobbe bedre sammen for å nå disse visjonene.

For Tromsøfolk er vel jeg – som helgelending – strengt tatt for søring å regne. Selv regner jeg meg for nordlending! Og så har jeg brukt mye av mitt politiske liv til å reise i nettopp denne landsdelen, både som stortingsrepresentant, som fylkesråd for næring og samferdsel i Nordland, og nå som statsråd.

Jeg har blitt invitert i dag for å snakke om Nordområdene. Riksmedia ser ofte ut til å tro at ”nordområdene” betyr havområdene nordvest for Finnmark. Det er i beste fall bare halve sannheten. Definisjonen av Nord-Norge og nordområdene favner så mye, mye mer, som vi får anledning til å komme inn på i dag.

Dere vet like godt som jeg at for å fornye og videreutvikle velferdssamfunnet, må vi ha et konkurransedyktig næringsliv. Derfor er dere som representerer næringslivet umåtelig viktige. Men - vi må jobbe i lag.

Det er kun i felleskap vi kan skape et konkurransedyktig næringsliv med stor verdiskapings- og omstillingsevne. Derfor vil Regjeringen og ikke minst jeg som næringsminister ha tett kontakt med alle deler av landet om spørsmål knyttet til verdiskaping og næringsutvikling.

Soria Moria-erklæringen er det kartet vi styrer etter, vår ledestjerne. Den forventer jeg at dere alle har på nattbordet, slik at dere er oppdatert på hva som skal skje i norsk politikk de kommende årene. I Soria Moria-erklæringen slo vi fast at nordområdene er Norges viktigste strategiske satsingsområde i åra som kommer.

Jeg tør påstå at denne regjeringen har etablert nordområdene som et begrep! I dag kan du knapt åpne en avis uten at ordet nordområdene lyser mot deg. Visste dere at antallet presseoppslag om nordområdene faktisk er mer enn firedoblet de fem siste månedene sammenlignet med tilsvarende periode i fjor. Firedoblet. Og de som var på NHOs årskonferanse i Oslo i januar husker stemningen i salen da vi diskuterte nordområdene.

Bakgrunnen for en slik prioritering fra regjeringens side er selvsagt at rammene for norsk nordområdepolitikk har gjennomgått en grunnleggende forandring i løpet av få år. Hovedutfordringen nå er kanskje å omstille perspektivet vi er vant med å ha på nordområdene: Fra de historiske, sikkerhetspolitiske begrensningene til de framtidige, økonomiske mulighetene.

Havområdene nord for det norske fastlandet inneholder betydelige ressurser, både fornybare fiskeressurser og fossile energiressurser. Disse representerer enorme økonomiske muligheter. Disse mulighetene må vi gripe, og vi må gripe dem nå.

Arbeidet med nordområdene var noe av det første vi satte i gang i høst. Statsministeren har satt ned et eget regjeringsutvalg for nordområdene. Utvalget ledes av utenriksministeren. Over halve regjeringen deltar i dette utvalget. Det sier ikke rent lite! Fokus for utvalget er todelt.

På den ene siden handler det om hvilket ansvar vi har for å ivareta og utvikle nordområdene. På den andre siden handler det om å se og å gripe mulighetene.

Samtidig er det ikke vi som alene skal komme med alle svarene. Vår oppgave er å trekke opp rammene for muligheter og ansvar i Nord. Vi skal få fram spørsmålene, utfordringene, hindringene og åpningene. På typisk norsk vis skal vi sammen søke etter de gode svarene.

Derfor har vi blant annet satt ned et ekspertutvalg som skal gi oss de faglige innspillene. Dette arbeidet vil utvalgets leder, rektor Jarle Aarbakke, sikkert komme nærmere inn på i sitt innlegg.

Og la det være sagt; Det finnes mange forskjellige eksperter. Derfor er det viktig for oss i regjeringen at vi i tillegg har en tett dialog med de folkevalgte myndighetene i nord, og ikke minst med nærings- og samfunnsliv. Her har vi etablert en dialog. Svarene ligger jo nettopp her, blant dere som bor og arbeider i Nord-Norge. For dette handler jo til syvende og sist om menneskers muligheter og ansvar for sin egen situasjon. Det handler om muligheter til bedre hverdagsliv, til arbeid, ny kunnskap, kulturelle bånd og nye kontaktflater. Det handler om ansvar for miljø og naturressurser og vårt ansvar for utvikling i fred og sikkerhet.

La det være sagt: Jeg er optimist! Vi har et veldig godt utgangspunkt. Vi har endelig fått en flertallsregjering. Vi har tre ”næringsministre” fra Nord-Norge i regjeringen - Helga, Odd-Roger og meg. Og vi har en nord-norsk befolkning som besitter en uslåelig kombinasjon av ambisjoner og pågangsmot – og ikke så rent lite dødsforakt. Sånt blir det resultater av!

Tenk bare på Mandela-konserten som ble gjennomført med glans i fjor sommer, under en strålende varm midtnattsol. Med artister fra hele verden, med iskalde snølagte fjell og tusener av varmende Tromsø-hjerter. Og ikke minst med Nelson Mandela som hovedgjest. Mandela-konserten var helt i tråd med det doble fokuset i nordområdearbeidet: Muligheter og ansvar.

Utbyggingen av petroleumsressursene i nord handler om det samme: Grip mulighetene og ta ansvaret.

For å sikre miljøkvaliteten og ressursgrunnlaget er det viktig å se påvirkningen fra ulike aktiviteter i sammenheng. På dette området er Norge og nordområdene allerede et utstillingsvindu mot verden. Vi har bevist at petroleums-, fiskeri- og miljøinteresser kan forenes.

Før påske vil vi legge frem en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet. Dette er en særdeles viktig politisk prosess, som nå snart blir fullført. På basis av en rekke konsekvensutredninger med bidrag fra mange forskere og forvaltningsorganer, utarbeider vi et unikt dokument: En helhetlig forvaltningsplan for et helt hav, hvor både natur, miljø, fiske, skipsfart og petroleumsvirksomhet sees i sammenheng. Det har aldri vært gjort før. De ulike brukere av havområdene skal fortsatt kunne utøve sitt virke uten at dette skader miljøet, naturressurser eller annen næringsvirksomhet.

Samtidig vil det tildeles nye områder for letevirksomhet i Barentshavet og i Norskehavet.

Det er ikke mer enn 10 år siden vi måtte lokke og lure oljeselskapene til å vise interesse for Barentshavet. I dag er det knapt mulig å åpne en avis uten at petroleumsutvinning i nord har et større oppslag. Det er bra!

Snøhvitutbyggingen, som er selve fyrtårnet for videre utbygging i nord, hadde en veldig trang fødsel! Nå er Snøhvit med på å skape en ny optimisme i store deler av Nord-Norge. Og husk at det var Arbeiderpartiet og vår egen Karl Eirik Schøtt-Pedersen som fant nøkkelen for å få Snøhvit i drift.

Denne utbyggingen har allerede hatt store positive ringvirkninger for lokalsamfunnene i aksen Hammerfest-Alta. Det foreligger et betydelig potensial for større geografisk spredning utover Vest-Finnmark, og for å øke den nordnorske andelen på flere og mer krevende næringsområder.

En viktig utfordring blir å trekke verdiskapningen «inn på land». Kommunal- og regionaldepartementet har derfor satt i gang Ringvirkningsprosjektet, som vil vurdere strategier og tiltak for å få ringvirkningene på land til å bli størst mulig. Vårt utgangspunkt er at bruk av naturressurser skal gi arbeidsplasser og aktivitet lokalt og regionalt. Intensjonen må være at også andre områder - i hele Nord-Norge - skal nyte godt av det som skjer. For å få størst mulig effekt og verdiskaping må næringsliv, forskningsinstitusjoner og lokale, regionale og statlige myndigheter spille på lag.

Det er viktig at det både skapes tradisjonelle arbeidsplasser og miljø for høykompetansearbeidsplasser. Oppskriften på trygge rammer for arbeid og bosetting er at samfunnet kan tilby forskjellige jobber. Det gjør det lettere for familier å slå rot i nord. Næringsutviklingen i nord skal skape trygge og attraktive arbeidsplasser – for alle.Og det leder meg inn på et område som også opptar meg stort. Nemlig likestillingsperspektivet.

I 2002 var bare 15% av de sysselsatte i norsk petroleumsrettet virksomhet kvinner.

Utviklingen av petroleumssektoren i nord innebærer en ny situasjon og dermed et potensial for å endre dagens kjønnsdeling. Dette er en viktig dimensjon som vi skal ha med oss i det videre arbeidet.

Næringslivet er et av de områder i samfunnet hvor vi enda har en lang vei å gå. På universiteter og høyskoler utgjør kvinner nå rundt 60 % av de uteksaminerte kandidatene - 60 %. Til tross for dette ser vi at næringslivet ikke benytter seg av kompetansen som ligger hos kvinnene. Dette er ingenting å være stolt av!

I jobben som næringsminister har jeg som mål å endre denne situasjonen. Dette gjør regjeringa gjennom å implementere loven om 40% kvinnerepresentasjon i styrer. Vi gjør det gjennom å øremerke Innovasjon Norge-midler til kvinnelige gründere. Og i mitt departement utarbeider vi nå en egen handlingsplan for å øke antallet kvinnelige entreprenører.

Om noen få år skal mine egne to døtre ut i arbeidslivet. Jeg både håper og tror at næringslivet er et mer likestilt sted innen den tid. Jeg vil jobbe hardt for dette, og jeg kan love dere at dette engasjementet vil merkes!

Næringslivet i Nord er et vidt begrep: fisk, energi, reiseliv, industri og handel. Skal alle disse områdene blomstre må kunnskapsgrunnlaget være i orden. Det betyr at vi må ta i bruk lokal kunnskap. Og det betyr satsning på forskning.

Derfor er Barents 2020 er en del av regjeringens nordområdesatsing. Barents 2020 skal bli et bindeledd mellom regionale kunnskapsmiljøer og internasjonale og nasjonale kompetansebaser. Barents 2020 er tenkt som en samarbeidsarena, en stimulans, der vi vil sette i gang prosjekter av stor betydning for utviklingen av kunnskap og teknologi i nordområdene – og som samtidig kan engasjere partnere fra Russland og fra vestlige land. Kartlegge eksisterende forskningsvirksomhet og avdekke kunnskapshull.

Vi skal realisere visjonen om at Norge skal bli kunnskapsledende i nord. Da må vi også tiltrekke sentral kunnskap fra viktige kompetansemiljøer andre steder, ikke bare i Norge og nordområdene.

Vi må innlede, lede og delta i utviklings- og forskningsprosesser med et nordlig fokus. Barents 2020 – vil nettopp ha et slikt fokus. Men Barents 2020 skal ikke bare ha kompetansemiljøer i nord som utgangspunkt. Her må alle relevante norske miljøer dra sammen: Statlige institusjoner, næringsliv, teknologiske miljøer, fri forskning og tankesmier. Sammen må vi identifisere kunnskapshull og se hva som skal til for å fylle disse. Sammen må vi gjøre oss attraktive for prestisjetunge internasjonale miljøer.

Og kjære alle sammen; Nordområdesatsningen og kunnskapsdimensjonen må ikke ”regionaliseres”. Den er viktig for hele landet.

Regjeringen fører en aktiv næringspolitikk.

Vi vil passivitet og den såkalte næringsnøytraliteten til livs. Vi er ikke redd for å støtte bedrifter eller bransjer der det gir mulighet for å sikre lønnsomme arbeidsplasser. Her ser vi forskjellene mellom høyre- og venstresiden i norsk politikk.

Vi gjør nå det vi lovet i valgkampen:

• Vi etablerer rammebetingelser og stiller opp med bevilgninger som gir grunnlag for å skape nye lønnsomme arbeidsplasser.
• Vi satser der vi har gode muligheter for å lykkes som reiseliv og maritim sektor.
• Vi fører en aktiv eierskapspolitikk.
• Vi bidrar aktivt i ulike småsamfunn når arbeidsplasser blir lagt ned, som Skien og Årdal. Vi må lete etter nye muligheter og bygge opp kunnskap som gjør at disse samfunnene står godt rustet for framtiden. Det kan bare lykkes om næringslivet, kommune og de ansatte spiller på lag.

I budsjettet for 2006 har vi styrket Innovasjon Norge med mer enn 300 millioner kroner. Disse midlene skal bidra til flere forsknings- og utviklingskontrakter og mer internasjonalisering i norsk næringsliv. De skal også gi støtte til små og mellomstore bedrifter, og til profilering av Norge som reisemål. Denne generelle styrkingen av virkemiddelapparatet vil selvsagt også komme Nord-Norge til gode.

Men også her satser vi spesielt på nordområdene. Vi har for eksempel sikret bedre tilgang til risikovillig kapital i den nordlige landsdelen. Nord-Norge fikk i november to distriktsrettede såkornfond - ett i Bodø og ett her i Tromsø. Til sammen vil disse fondene bli på mer enn 510 millioner kroner. Dette vil ha stor betydning for verdiskapingen i landsdelen. Dette var noe av det første jeg grep fatt i og gjennomførte da vi overtok regjeringskontorene i høst.

Ved å legge et slikt såkornfond hit til Tromsø, likestilles byen med de andre universitetsbyene. Det skulle bare mangle. Dette fondet vil dessuten få gunstigere vilkår enn fondene i de øvrige universitetsbyene. Forutsetningen er at investeringene skjer her i landsdelen, dvs. innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Vi har også utvist handlekraft på en nytt politikkområde, som er lite omtalt i Soria-Moria: Vi har foretatt en kraftig økning i Norges deltagelse i europeiske romfartsprosjekter. Dette vil bidra til økt forskning og teknologisatsing i norske bedrifter. Ikke minst vil det skape attraktive, høyteknologiske arbeidsplasser i Nord-Norge og på Svalbard.

Og vi går inn for norsk medlemskap i Den europeiske patentorganisasjonen. Saken har ligget stille i over 30 år! Den forrige regjeringen evnet ikke å gjøre noe med dette. Vi løser saken på 3 måneder. Med økt internasjonal konkurranse har næringslivet fått et stadig større behov for å beskytte sine industrielle rettigheter. Dette er noe næringslivet har etterspurt i mange år! Medlemskap i EPO vil gjøre det enklere og billigere for bedriftene å sikre seg patent i Europa. Det betyr at norske bedrifter vil ha bedre vilkår for å konkurrere på det europeiske markedet. Vi sikrer bedriftenes industrielle verdier, og bidrar til å synliggjøre dem.

I Soria Moria-erklæringen lovet vi å forbedre norsk patentpolitikk. Og vi leverer. Dette er grunnen til at dere alle bør ha Soria Moria-erklæringen på nattbordet. Fordi vi leverer på det vi har sagt der at vi vil gjøre.

Ett annet eksempel på en aktiv næringspolitikk er SIVAs satsing i Nordvest-Russland. I løpet av de siste 10-15 årene har et femtitalls norske bedrifter etablert seg gjennom SIVAs næringspark i Murmansk. SIVA har nå fått 4 millioner kroner til å revitalisere og videreutvikle næringsparken i Murmansk. I tillegg opprettes et nytt innovasjonssenter i Arkhangelsk. Sentrene får navnene Polarstjerna og Nordstjerna.

For dette handler også om Russland. I forrige uke var jeg i Moskva i anledning det niende møtet i Den norsk-russiske økonomiske samarbeidskommisjonen. Kommisjonen er et viktig forum for å utvikle næringssamarbeidet med vår store nabo.

Det sterkeste inntrykket jeg tok med meg fra Moskva, var inntrykket av optimisme og framgang i det økonomiske samarbeidet med Russland. Handelen med Russland går så det suser. Norske investeringer vokser. Og, ikke minst, norske selskaper gjør det svært bra der borte.

Norske bedrifter satser på Russland – innen telekom, skipsbygging, petroleumsvirksomhet, næringsmiddelproduksjon og andre områder.

Norske myndigheter vil bidra til denne utviklingen. Vi vil fortsette å prioritere forholdet til Russland. Jeg vil føre en aktiv dialog med mine kolleger i den russiske regjeringen for å sikre gode rammevilkår for utenlandsk næringsvirksomhet der borte.

Og vi vil fortsette å bistå norske selskaper i å etablere seg på det russiske markedet. Russland er et krevende marked, men norske selskaper viser daglig at mens utfordringene er store, er mulighetene større.

Alles øyne er nå rettet mot Barentshavet og de store olje- og gassressursene der – både på norsk og russisk side. I Barentshavet er Norge og Russland partnere. President Putin har uttalt at ressursene er på russisk side og teknologien og kompetansen på norsk side.

Statoil og Hydro er med på en kortliste med fem selskaper i konkurransen om å delta i utbyggingen av det enorme gassfeltet Shtokman på russisk side. Gjennom utbyggingene Snøhvit og Ormen Lange har selskapene demonstrert sin meget relevante tekniske ekspertise innen feltutbygging offshore.

Denne ekspertisen er attraktiv for russerne. Statoil, Hydro og ikke minst norske leverandørbedrifter kommer til å være spydspissen i vårt økonomiske partnerskap med Russland i nord. Om en uke kommer statsminister Fradkov til Norge. Dette er et viktig besøk, og norsk-russisk partnerskap i nordområdene blir et sentralt tema.

Det er allerede inngått kontrakter for over 250 millioner dollar med norske leverandører til oljefeltet Prirazlómnoje. Norsk-russisk partnerskap på energisiden er allerede et faktum, og vil fortsette å utvikle seg i årene som kommer. Dette er et partnerskap med store muligheter for dere og for landsdelen.

Vi må imidlertid ikke skape urealistiske forventninger. Men én ting kan jeg si med sikkerhet: Veksten i petroleumsvirksomheten gir Nord-Norge store muligheter. Mens regjeringen vil gi sitt bidrag, er det opp til dere å gripe disse mulighetene.

Når vi nå retter blikket mot nordområdene og mulighetene i denne regionen, må vi heller ikke glemme de mulighetene som Barentssamarbeidet gir. Under Norges toårige formannskap i Barentsrådet var det økonomiske samarbeidet et av satsingsområdene. Barents Industrial Parnership ble etablert. På de fire møtene som ble avholdt, fikk næringslivsfolk fra Russland, Sverige, Finland og Norge gode muligheter til å knytte tettere bånd.

I november overtok Finland formannskapet i Barentsrådet.Jeg er glad for at de vil fortsette satsingen på grenseoverskridende næringssamarbeid i nord. Når all oppmerksomheten er rettet mot ressursene i havet, kan det være lett å glemme den omfattende handelen med Finland og Sverige, som foregår i det stille.

Det samarbeidet vi allerede har etablert med Sverige og Finland, er det vårt mål å utvide til hele Barentsregionen: en region preget av utstrakt handelssamarbeid, god infrastruktur, smidige grensepasseringer og ikke minst et godt naboskap.

Regjeringens satsing på nordområdene er en stor ambisjon som omfatter mange fagfelt. Dette fordrer et nært samarbeid mellom institusjoner, myndigheter, næringsliv og nøkkelpersoner i landsdelen. Vi ønsker å mobilisere og lytte til kunnskap, kompetanse og ekspertise i nord. Vi må med jevne mellomrom sette oss ned for å gjennomgå status og diskutere de oppgavene som ligger foran oss.

Norge er mulighetenes land. Nordområdene mulighetenes region.

Gjennom næringspolitikken vil vi arbeide for å sikre arbeidsplasser og livskraftige lokalsamfunn i Nord-Norge. Eller som Helga Pedersen sier: Vi skal ha lys i vinduene. Sammen skal vi arbeide for at framtiden sikres på best mulig måte for alle sektorer, alle interesser og alle innbyggere. I denne viktige oppgaven vil nordnorske bedrifter spille en nøkkelrolle.

Takk for oppmerksomheten, og lykke til videre med konferansen!