Nærings- og handelsminister Odd Eriksen

Regjeringens visjoner for og arbeid med norsk reiseliv

Innlegg på Trøndersk Reiselivskonferanse 19. april 2006

God formiddag alle sammen!

La meg først takke NHO Reiseliv, Trøndelagsfylkene og Innovasjon Norge for invitasjonen.

Jeg er veldig glad for å være her i Trøndelag, og ikke minst i Trondheim.

I løpet av de to dagene jeg er her, har jeg gleden av å besøke flere utrolig spennende bedrifter, i tillegg til å besøke både forskningsinstitusjoner og virkemiddelapparatet.

I går besøkte jeg bl.a. fiskeoppdrettsanlegget Salmar på Frøya. Selv om programmet er tett, er jeg veldig glad for at jeg har denne muligheten til å møte trøndersk reiseliv.

Som nordlending er Trøndelag et område som jeg har et nært forhold til, både som ”nabo” og som turist.

Det er et område hvor jeg føler meg hjemme.

Jeg har blant annet vært på ferie på Frøya, hvor jeg har spist krabbeklør og drukket hvitvin i fantastiske omgivelser .

Jeg har besøkt den ”Gyldne Omvei” på Inderøy.

Det er en omvei jeg ikke vil ha noe i mot å ta flere ganger!

Jeg har også vært på Munkholmen og flere andre steder i regionen.

Som dere vet har Norge for første gang på mange år en flertallsregjering.

Innenfor næringslivet skal det merkes at ny regjering betyr ny kurs og ny politikk.

Soria Moria-erklæringen er kartet vi styrer etter.

Jeg går ut ifra at dere alle har et eksemplar på nattbordet!

Jeg har tro på en aktiv næringspolitikk.

Det betyr blant annet at myndighetene engasjerer seg i partnerskap med både næringsliv og arbeidstakere for å oppnå best mulig resultat – i lag.

Det er også aktiv næringspolitikk når vi i Soria Moria-erklæringen har pekt ut fem næringsområder som vi vil satse spesielt på.

Disse fem er valgt fordi vi mener det er områder hvor Norge har særlige fortrinn.

Dere vet sikkert også at reiseliv er ett av disse fem områdene.

Den nåværende regjeringen har ikke sittet lenge.

Men vi har allerede innfridd mye av det som står i Soria Moria-erklæringen.

Det er derfor dere bør ha den på nattbordet, og lese i den ofte.

For det som står i Soria Moria-erklæringen, det skal dere vite at vi vil gjennomføre.

Og vi er i gang.

Vi har også begynt å innfri det vi har lovet i forhold til reiseliv.

Dette vil jeg komme tilbake til litt senere.

Jeg trenger ikke å fortelle dere at reiselivsnæringene er blant verdens raskest voksende næringer.

Trøndelag kan kanskje sies å være den eldste turistdestinasjonen i Norge.

Tilreisende fra utlandet har satt sitt preg på utviklingen av regionen siden 1200-tallet.

Jeg tenker selvsagt på de pilegrimsreisende til Nidarosdomen.

I dag er det snakk om en ny type pilegrimer, turistene!

Bare i Trøndelagsregionen utgjør den reiselivsrelaterte sysselsettingen mer enn 10.000 personer.

Reiseliv skaper arbeidsplasser!

I dag arbeider nesten 145.000 nordmenn innenfor næringene, noe som utgjør rundt syv prosent av sysselsettingen.

Og til sammen skaper næringene verdier for mer enn 60 milliarder kroner.

Dette er gode tall.

Men det beste er at de kan bli mye bedre.

Vi vil bidra til å skape flere arbeidsplasser og økt vekst i næringene over hele landet.

Som sagt er reiseliv ett av de områdene hvor vi har særlige fortrinn.

Det er få som er uenige i at naturen er vårt sterkeste kort.

Vi har en natur som turistene blir overveldet av når de opplever den.

Men de ser den ikke før de kommer hit!

Derfor gjelder det å få dem hit!

Vi vet at mange av turistene som har vært her kommer tilbake.

Det betyr noe.

De har hatt så fine opplevelser her at de faktisk ønsker å komme tilbake.

Det at de vil oppleve Norge på nytt skal vi være stolte av.

Men vi kan ikke hvile på våre laurbær.

Det økte fokuset på innhold under ferieopplevelsen gjør at reiselivet i stadig større grad blir en kultur- og opplevelsesnæring.

Turistene vil ikke lenger bare se, de vil oppleve. De vil gjøre noe.

Norge er ikke alene om å ha oppdaget det potensialet som ligger i at stadig flere både ønsker og har mulighet til å reise.

Dessverre!

Norge møter hard konkurranse fra andre land og destinasjoner verden over.

Særlig Asia og de nye EU-landene i øst opplever sterk vekst i antallet ankomster fra utlandet.

Parallelt med veksten ser man at trendene endrer seg.

Det er blitt lettere og billigere å komme seg rundt i verden.

Turistene reiser i stor grad på kortere ferier enn tidligere, og de reiser oftere.

Valget av hvor de skal reise blir i større grad styrt av hvilke opplevelser de kan få på reisemålet, heller enn reisemålet i seg selv.

Ofte velger de opplevelse først, enten det er shopping, havfiske eller sykkeltur. Deretter velger de et reisemål de tror kan tilby denne opplevelsen.

Turistene ønsker også mer variasjon nå enn før.

I både opplevelser og reisemål.

Dagens turist er i tillegg erfaren og har store krav.

Alle disse faktorene setter krav til tilbyderne av produkter og tjenester i reiselivsnæringene.

Å imøtekomme turistenes ønsker gir store utfordringer.

I tillegg er det viktige utfordringer som er knyttet til reiselivsnæringene selv.

Ett eksempel er at reiselivsnæringene i stor grad er sesongbetonte, og høy aktivitet etterfølges av stillhet når sesongen er over.

Dette fører til gjennomtrekk av ansatte. Noe som gjør det vanskelig å høyne kompetansen og samle erfaringer som ellers kunne ha utviklet destinasjonen.

Dermed blir det enda vanskeligere å finne løsninger på hvordan man kan øke aktiviteten ”off season”.

Ett annet eksempel er at tilbyderne innenfor reiselivsnæringene ofte konkurrerer innbyrdes. Eller de opererer i ulike bransjer der kontaktpunktene er få.

Og det gjør det vanskeligere å strømlinjeforme infrastrukturen for næringen.

Vi har altså store utfordringer knyttet til å ha en ”moden” reiselivsbransje.

Hvordan skal vi så kunne gjøre noe med dette?

Løsningene må vi finne i samarbeid.

Et eksempel som viser at når man samarbeider konstruktivt, så gir det resultater.

Dere hørte meg nevne ”Den Gyldne Omvei”.

Det var en grunn til at jeg nevnte denne omveien på Inderøy i Nord-Trøndelag.

Selve omveien er – som dere sikkert vet – en avstikker fra E6 som innebærer 8 minutter lenger kjøretid enn hvis man følger hovedveien.

For de fleste tar den riktignok atskillig lenger tid.

Bak navnet ”Den Gyldne Omvei” skjuler seg nemlig et andelslag som består av 20 virksomheter.

Disse spenner over en rekke ulike bransjer. Fra keramikkverksted, gårdsysteri og overnattings- og bespisningssteder til kirker og severdigheter.

Som så mange andre norske reisemål, baserer dette konseptet seg på et rikt og vakkert kulturlandskap.

Med det er mye i Norge som er vakkert!

Gårder, kirker og keramikkverksted er det rikelig av.

Spørsmålet er derfor: Hvorfor velger likevel turistene å kjøre denne veien?

Hemmeligheten ligger i samarbeidet som andelslaget har utviklet og ikke minst opprettholdt.

Aktørene har en bevisst holdning til styrken ved at flere går sammen i en felles satsing, både i forhold til produkttenkning, mangfold og videreutvikling.

Ved å samle seg under en felles profil har de bygget en merkevare som gjør dem synlige og attraktive i markedet.

Trafikken på ”omveien” har overgått forventningene, og turistene blir ikke skuffet!

Aktørene bak konseptet har lagt vekt på produkt- og yrkesstolthet.

Det stilles strenge kvalitetskrav for å bli tatt opp i andelslaget, og det legges stor vekt på vertskapsfunksjonen.

De besøkende er gjester, ikke turister.

• Vi må bli bedre vertskap.

Dette er bare ett av flere gode eksempler.

Det er mange i reiselivsnæringene som har tatt inn over seg det potensialet som ligger i disse utfordringene.

Som arbeider målrettet for å forbedre eksisterende produkter og som bruker erfaringer og samarbeid til å utvikle nye og bedre tilbud.

Sånn må det være.

Det er dere som arbeider i reiselivsnæringene som i hovedsak må ta jobben med å videreutvikle og fornye norsk reiseliv.

Men vi skal også gjøre mye sammen.

Hva vil så regjeringen gjøre for å styrke Norge som reisemål?

Regjeringens jobb er å utvikle og videreføre en reiselivspolitikk som setter næringene i stand til å møte de utfordringer og utnytte de mulighetene den internasjonale veksten i reiselivet gir.

Målet er at Norge skal ta en større markedsandel i utlandet og at denne veksten i antallet ankomne turister skal omsettes i økt lønnsomhet i reiselivsnæringene.

Vi vil utvikle en nasjonal reiselivsstrategi bygget på nærhet til norsk natur og norsk kultur, som ivaretar satsingen på grønt reiseliv og reiselivsnæringene som distriktsnæring.

Vi vil styrke den internasjonale markedsføringen av Norge som reisemål ved å bevilge mer penger til dette formålet.

Vi vil utrede et frivillig sertifiseringssystem for bedrifter som ønsker å markedsføre seg som en del av den norske merkevaren.

Dette blir et kvalitetssikringssystem.

Regjeringen er avhengig av at vi har en nær dialog og samarbeider godt med alle aktører innenfor det offentlige, og ikke minst i næringene selv for å ha en helhet i dette.

Utviklingen av en nasjonal reiselivsstrategi er i gang.

Tidligere denne måneden holdt jeg et samråd med viktige aktører i næringen.

I dette samrådet fikk jeg mange konstruktive innspill til strategien og regjeringens initiativ.

Vi oppretter også et kontaktutvalg for reiselivsnæringene.

På denne måten vil vi forsikre oss om at den nasjonale reiselivsstrategien ikke bare blir regjeringens strategi, men en felles strategi, for regjeringen og næringen.

Det andre punktet jeg nevnte var internasjonal markedsføring av Norge som reisemål. Slik markedsføring er dyrt, og det er bare få og store enkeltaktører som har finansiell styrke til å finansiere kampanjer utenlands.

Derfor stiller regjeringen opp.

Regjeringen vil arbeide for et høyt nivå på bevilgningene til markedsføringen av Norge i utlandet.

Bevilgningen i 2006 er på hele 172,5 mill. kroner.

Gjennom rett bruk av disse pengene skal vi på sikt klare å skape et bilde av Norge som gjør landet vårt uimotståelig attraktivt i potensielle turisters øyne!

Innovasjon Norge lanserte i begynnelsen av måneden en revidert merkevarestrategi for markedsføringen av Norge i utlandet.

Den forrige strategien var fra 2000, så det var på tide å undersøke hvilke oppfatninger potensielle turister har om Norge, og hva vi skal velge å markedsføre oss på.

Omfattende undersøkelser har vist at vårt sterkeste trekkplaster fortsatt er den fantastiske naturen vår.

Det er det ”FRISKE” ved Norge som skal markedsføres.

Denne ”friskheten” må også ses i sammenheng med profileringen av norsk mat, norsk arkitektur, norsk design og norsk kultur.

Men det hjelper lite hvis markedsføringen skaper forventninger vi ikke er i stand til å innfri.

Derfor er det så viktig at vi hele tiden arbeider med å styrke kvaliteten på reiselivsproduktene våre.

Derfor skal vertskapsrollen understrekes.

Turistene skal vende hjem med en følelse av at reklamen har holdt hva den lovet!

Derfor er vi også godt i gang med arbeidet når det gjelder punktet om et frivillig kvalitetssikringssystem.

Jeg har snakket om hva regjeringen skal gjøre.

Når vi satser på denne måten, forventer vi også at næringene viser evne og vilje til å samarbeide for felles beste. Det er en forventning som jeg har og som regjeringen står samlet bak.

Det gjelder også å samkjøre felles ønsker og interesser.

Én kraftig røst bærer lenger enn mange svake.

Samarbeidet må ikke stoppe ved bedrifts-, bransje-, kommune- eller fylkesgrenser. Vi må samarbeide over hele spekteret.

Sist men ikke minst forventer vi at dere tar ansvar.

Ansvar for å avdekke utfordringer og komme med forslag til løsninger.

Ansvar for en jevnt høy kvalitet i bransjen.

Ansvar for å være et godt vertskap som bidrar til gjestenes totalopplevelse – selv om det betyr at man må anbefale andre!

Og ansvar for å være gode arbeidsgivere som legger til rette for å utvikle kunnskap, kompetanse og serviceinnstilling hos de ansatte. Det trenger vi.

Regjeringens satsing på reiseliv er omfattende.

Vi har satt i gang arbeid med reiselivsstrategi.

Merkevarestrategien er klar.

Vi arbeider for å sikre både kvaliteten på produktene og tilliten til markedet.

Vi skal sørge for at reiselivsnæringene lykkes i å utnytte de mange fortrinn Norge har i konkurransen om turistene.

Hvis vi skal lykkes, må dette skje i forpliktende partnerskap.

Partnerskap mellom lokale, regionale og sentrale myndigheter, utdannings- og forskningsinstitusjoner og ikke minst næringene selv.

Samarbeid er nøkkelen!

Takk for oppmerksomheten, og lykke til med konferansen!