Nærings- og handelsminister Dag Terje Andersen

”Statsrådens halvtime” - Regjeringens næringspolitikk

Internasjonaliseringskonferansen BTV 2006, Kongsberg 6. desember 2006

1. Innledning

Kjære konferansedeltakere,

La meg først takke for invitasjonen til Kongsberg. Internasjonaliseringskonferansen gir oss som arbeider med internasjonalisering en anledning til å snakke sammen, hente inspirasjon og bli bedre kjent. Den gir også muligheter til å skape og videreutvikle samarbeid mellom aktører. Samarbeid er en forutsetning for at vi skal lykkes med å øke norsk verdiskaping og utvikle Norge som en av verdens mest konkurransedyktige økonomier.

Norge er en økonomi der kunnskap, kompetanse og kreativitet er viktige innsatsfaktorer. Evnen til å konkurrere på den internasjonale arena er og blir avgjørende for å opprettholde økonomisk vekst og velferd. Impulsene fra utenlandsk forskning og utvikling, utenlandsk kapital og utenlandske markeder har vært viktige for at Norge har kunnet utvikle seg. I den globaliserte nåtid og fremtid vil disse impulsene bli stadig viktigere. Derfor mener jeg det er sunt og nødvendig at dere setter fokus på internasjonalisering!

Som dere kanskje vet kjenner jeg denne regionen nokså godt. Jeg mener at grunnlaget og mulighetene for videre vekst og utvikling i Buskerud, Telemark og Vestfold er gode. Det handler om å tenke bredt og se koblinger. Og nettopp dette har denne regionen, fremfor noen annen region i Norge, evnet.

Sjansen for å lykkes i arbeidet med innovasjon og næringsutvikling er betraktelig større hvis man tar utgangspunkt i de næringsmiljøene man har. BTV-regionen har tilgang på næringer, miljøer og naturgitte ressurser som mange andre regioner kan se langt etter. Regionsamarbeidet mellom de tre fylkeskommunene bidrar også til å gi innbyggerne et bedre tjenestetilbud og en bedre utnyttelse av ressursene.

Etableringen av NCE-klyngene i Horten og på Kongsberg tidligere i år kan gjøre deltaker bedriftene til sterke og profilerte internasjonale aktører. Dette sammen med et allerede veletablert maritimt miljø og videre satsing på reiseliv danner et godt utgangspunkt for næringsutvikling og internasjonalisering i denne regionen.

Det er interessant at dette også er næringer som regjeringen prioriterer. Jeg har lyst til å bruke tiden her til å dvele ved noen viktige utviklingstrekk. Jeg vil også synliggjøre hva regjeringen gjør for å legge til rette for økt verdiskapning og internasjonalisering innenfor relevante næringer.

2. Reiselivsnæringen

La meg begynne med reiseliv.

Noen av dere som er her i dag kjenner reiselivsnæringene bedre enn meg. Jeg tror vi kan være enige om at reiselivsnæringene er viktige. De står for rundt 7 prosent av sysselsettingen i Norge og rundt 4 prosent av bruttonasjonalproduktet. Ikke minst er reiselivsnæringene viktige for sysselsettingen i distriktene.

Veksten innenfor turisme og reiseliv verden over er stor. Det er få næringer som vokser i samme takt. I følge United Nations World Tourism Organisation vokser reiselivet med mellom 3 og 4 prosent hvert år målt i antall ankomster. Dette bør og skal Norge utnytte. Vi skal ta vår andel av det globale reiselivsmarkedet!

Noen av landets største reiselivskommuner er lokalisert i Buskerud, Telemark og Vestfold. I flere av kommunene har turistnæringen tatt over som viktigste basisnæring. Telemark hører blant annet til landets eldste turistområde. Bandak-Norsjø-kanalen som stod ferdig i 1892 er i dag en stor turistattraksjon.

Denne regionen har en variert natur med kyst, innland og fjellområder, rike kulturtradisjoner og en lang rekke attraksjoner. Dere har fergeanløp fra utlandet og en internasjonal flyplass som utgjør viktige innfallsporter til Buskerud, Telemark og Vestfold. Til sammen bør dette gi et godt utgangspunkt for å utvikle attraktive reisemål på høyt nasjonalt og internasjonalt nivå.

Regjeringens reiselivssatsing

For regjeringen er reiseliv et satsingsområde. Vi ønsker at norske reiselivsnæringer skal ta sin del av veksten. Vi har et land som er vakkert, rent og trygt og som kan tilby gode og spennende opplevelser utenom det vanlige. Vi ser derfor et stort potensial for en positiv utvikling av reiselivsnæringene i Norge.

Soria Moria-erklæringen fastslår at reiseliv skal være et område det skal satses særskilt på. I tillegg utdyper den hvilke tiltak regjeringen planlegger å gjennomføre. Vi har satt i gang arbeidet med å utvikle en nasjonal reiselivsstrategi som bygger på nærhet til natur og norsk kultur. Strategien skal ivareta satsingen på grønt reiseliv og reiselivsnæringen som distriktsnæring. I strategien er profilering av Norge både hjemme og i utlandet, innovasjon og nyskaping, samarbeid, kvalitetssikring og et kunnskapsløft for reiselivsnæringene sentrale elementer.

Formålet med strategien er å få en mer helhetlig, samordnet og framtidsrettet reiselivspolitikk i Norge. I fjor økte regjeringen midlene til markedsføring av Norge som reisemål i utlandet med over 70 prosent. Forslaget til bevilgning på 200 mill. kroner i 2007 innebærer en dobling av innsatsen på bare to år. Det vil gi muligheter for betydelig større tyngde i arbeidet med å fremme norske reiselivsnæringer. Dette vil komme denne regionen til gode!

3. De maritime næringene

På det maritime området er vi allerede store. I Norge sysselsetter næringen totalt 90 000 mennesker. Nylig ble Norge igjen en av verdens fem største skipsfartsnasjoner. Vi kontrollerer verdens nest største offshoreflåte. Og hittil i år er det bestilt skip for rundt 24 milliarder kroner ved norske verft. Verftene har inne ordrer for over 40 milliarder kroner.

Denne regionen har lange maritime tradisjoner. Det var Tønsbergmannen Svend Foyn som startet det moderne hvalfangsteventyret for mer enn hundre år siden. I Sandefjord var Anders Jahre en pioner i pelagisk hvalfangst og rederiet Wilhelmsens skip bærer fremdeles Tønsbergs navn.

Sannsynligvis er det denne tradisjonen som er bakgrunn for at regionen i dag har;

1. en konkurransedyktig maritim industri,
2. en næringsklynge knyttet til IKT/elektronikk som også har kundegrupper på det maritime området, og
3. et utdanningstilbud ved høgskolen i Vestfold knyttet til maritim sektor som er unikt i Norge.

Også fremtidsutsiktene for de norske maritime klyngene er lyse. Det er høy etterspørsel etter maritime tjenester og utstyr. Det er stor aktivitet i offshoremarkedene. Produktiviteten og konkurranseevnen til de norske verftene og utstyrsleverandørene øker.

Når jeg snakker med folk fra de maritime næringene blir samarbeid fremhevet som en avgjørende faktor. Samarbeid er en av grunnene til at vi har blitt så gode i Norge. Vi har lokale utstyrsleverandører som er flinke til å fange opp kundenes behov. Vi har en lang rekke maritime aktører som kjenner hverandre, som utfordrer hverandre og som stoler på hverandre. Som gjør hverandre gode.

Samtidig er et gjennomgående trekk ved de maritime næringene at de opererer i sterkt internasjonaliserte og konkurranseutsatte markeder. Det er nødvendig å arbeide med full tyngde dersom Norge skal beholde og utvikle sin posisjon som en av de fremste maritime nasjoner i verden.

Regjeringens maritime politikk

Og det er nettopp dette vi ønsker å bidra til. Maritim næring er den andre av våre fem prioriterte næringer. Regjeringen har i Soria Moria - erklæringen slått fast at vi vil bidra til de norske maritime næringenes fremtid. Vi har sagt at vi vil føre en aktiv politikk for utvikling av maritime næringer. Vi har i den forbindelse satt i gang arbeidet med en nasjonal strategi.

Strategien vil ta for seg Norges muligheter og ambisjoner som maritim nasjon. Vi vil også ta for oss fremtidige satsingsområder. Norge må ha som ambisjon å være verdensledende innen maritim forskning, kompetanseutvikling og nyskaping.

Marut-initiativet er en større satsing på forskning og innovasjon i de maritime næringene. Det strategiske rådet for Marut ledes av meg, og består av sentrale næringslivsledere og representanter for forskningsmiljøene og arbeidstagersiden. Rådet skal gi innspill til regjeringen i arbeidet med den nasjonale maritime strategien.

Som ledd i satsingen på maritim FOU har regjeringen:

• Etablert en ordning for maritim utvikling under Innovasjon Norge.
• Vi har økt bevilgningene til maritim brukerstyrt FoU.
• Vi har etablert NCE Maritim i Ålesund.

4. Romfart

Alle som har vært på sjøen vet noen om betydningen av navigasjons- og kommunikasjonsteknologi. Faktisk har romvirksomheten de siste tiårene blitt en uunnværlig del av hele samfunnets infrastruktur. Satellittbilder er nødvendig for en effektiv suverenitetsutøvelse gjennom overvåkning av havområder og fiskeriflåte. Bildene er også et viktig verktøy i miljøovervåkning. Satellittnavigasjon er i dag nødvendig for profesjonelle brukere innen offshore og skipsfart, og det er et nyttig verktøy for hundretusener av nordmenn i det daglige liv.

I 2005 omsatte romindustrien for 5,2 mrd kroner. 80 prosent av dette var eksport.

Norge er medlem i den europeiske romfartsorganisasjonen, ESA (European Space Agency). Dette gir norske bedrifter mulighet til å vinne kontrakter innenfor en rekke av ESAs programmer, noe som også kommer bedrifter i denne regionen til gode. Kongsberg-gruppen er blant de største aktørene innen norsk romrelatert industri. Bedriften Norspace i Horten utvikler avansert elektronikk gjennom ESA-programmene og bedriftens komponenter er nå om bord på 110 satellitter som svever rundt jorda.

Gjennom Norges deltakelse i programmet for raketten Ariane-5 har Kongsberg Defence and Aerospace (KDA) fått viktige kontrakter. For hver Arianerakett som skytes opp har KDA og Nammo på Raufoss levert komponenter for 10 millioner kroner.

Deltakelse i disse programmene har positive ringvirkninger for norsk industri og for innovasjon og næringsutvikling. Beregninger utført av Norsk Romsenter for 2005 viser at for hver krone norsk industri fikk i kontrakter med ESA og Norsk Romsenter, ble det skapt en tilleggsomsetning (ringvirkning) på 4,4 kroner.

Her snakker vi om morgendagens teknologi, kunnskapsintensive produkter - det er akkurat det vi skal være gode på for å konkurrere internasjonalt, og det gjør vi …. i denne regionen.

Regjeringens romsatsing

Romvirksomhet og industriutvikling i tilknytning til internasjonale romfartsprogrammer er et av innsatsområdene for regjeringen. Norge bidrar med betydelige midler til ESAs romfartsprogram og bevilgningen har økt betydelig de siste årene.

Økningen i rombevilgningen kommer som følge av at Norge meldte seg på en rekke nye romfartsprogrammer under den europeiske romfartsorganisasjonen ESAs ministermøte i desember 2005. For 2007 blir bevilgningen til internasjonale romfartsprogrammer fordoblet fra 146,3 til 294 millioner kroner. Det er ny rekord!

5. NCE-klyngene

I tillegg til regjeringens satsinger på reiseliv, de maritime næringene og romfart, er etableringen av NCE-klynger et sentralt element i næringspolitikken. Klyngedannelse rundt kompetanse og teknologi bidrar til å sikre høy konkurranseevne og møte de mulighetene som globaliseringen fører med seg.

Buskerud, Telemark og Vestfold-regionen har mange innovative og verdensledende bedrifter. Det har skapt to store og komplette klynger - Mikrosystemklyngen i Horten og Systems Engineeringklyngen på Kongsberg.

Mikroteknologimiljøet i Horten var pilot for NCE-ordningen, og det har vært svært vellykket. Flere av produktene som utvikles her har betydelig vekstpotensiale, og bedriftene i Horten er i flere tilfeller verdensledende.

NCE Systems Engineering i Kongsberg er kjennetegnet av mange sterke aktører med en viss bransjemessig spredning. Samarbeidet mellom bedriftene i Kongsberg har i flere år bidratt til å styrke det industrielle miljøet i byen. Et NCE kan i enda større grad gi bedriftene muligheten til å trekke på hverandre, både når det gjelder kunnskap og når det gjelder kompetent arbeidskraft.

Allerede i dag sysselsetter bedriftene i NCE Kongsberg over 9000 personer. Hvis NCE kan bidra til å styrke konkurransekraften i klyngen, vil Kongsberg få en enda sterkere industri- og teknologibase, som igjen vil gi nye arbeidsplasser og vekst i regionen.

Som NCE-klynger er dere i et eksklusivt selskap. Andre utnevnte sentre er ekspertsentret for undervannsteknologi i Hordaland, instrumentering i Trøndelag og maritimt i Ålesund. Gjennom å delta i NCE skapes møteplasser for dere som ledende klynger. Det gir store muligheter for samarbeid på tvers av teknologi og næring – og for innovasjon.

Dere er en del av den største og mest omfattende satsingen vi har hatt på klynger i Norge. Horten og Kongsberg er valgt fordi de er modne klynger som operer globalt og er internasjonalt ledende. De er valgt fordi de har muligheter for videre utvikling. Nye markeder og stadige behov for nytt utstyr og ny teknologi gir rom for innovasjon og utvikling. De er valgt fordi de har utfordringer det krever samarbeid for å løse.

6. Avslutning

Nå er ikke alle mulighetene i Buskerud, Telemark og Vestfold dekket av de næringene jeg har nevnt. Samtidig er det viktig å peke på at høykompetente og konkurransedyktige miljøer med spredning fra rom til reiseliv gir grobunn for et levedyktig internasjonalt næringsliv her.

Internasjonalisering innebærer å bli eksponert for konkurranse hjemme og ute. Et av regionens sentrale fortrinn er bredden innen kompetanse og teknologi. Regjeringens satsinger gir muligheter for regionen. Myndighetene har en oppgave, og det er å legge til rette for gode rammebetingelser. Til syvende og sist må det allikevel være den enkelte aktør sitt ansvar å skjøtte og bevare sine kunder og markedsandeler. test

Jeg ønsker dere lykke til videre med arrangementet og fremfor alt med fremtiden!