Virkemiddel som virker

Forsknings- og utviklingskontrakter basert på et forpliktende samarbeid mellom leverandør og kunde er et unikt forsknings- og innovasjonspolitisk virkemiddel.

FoU-kontrakter er et virkemiddel hvor Norge har gått foran. Kravet om samarbeid mellom leverandører og kunder for å få økonomisk støtte er unikt, også i internasjonal sammenheng. Frankrike har nylig etablert et program etter modell av den norske ordningen. Jeg kjenner ikke til andre som har gjort dette. 

Forsknings- og utviklingskontrakter innebærer et forpliktende samarbeidom produktutvikling mellom en leverandør og en offentlig etat. Ordningen kan også ta form av en målrettet tilskuddsordning for utvikling av små og mellomstore norske bedrifter som leverandører til større bedrifter lokalisert i Norge eller i utlandet. Ordningen forvaltes av Innovasjon Norge. Regjeringen bevilger i år 245 mill. kr til slike kontrakter, en økning på 90 mill. kr fra 2005. 

Bruken av forsknings- og utviklingskontrakter har etter hvert en lang tradisjon i norsk næringspolitikk. Opptakten til dette virkemidlet skriver seg tilbake til 1964, til en forskningsutredning fra NTNF (Norges teknisk-naturvitenskapelige forskningsråd). Først i 1969 kom stortingsmeldingen - og stortingsvedtaket om «statlige forsknings- og utviklingskontrakter». 

Grunntanken bak dagens forsknings- og utviklingskontrakter er å koble sammen aktører som utfyller hverandre. For å få støtte kreves det at leverandørbedrifter og kunder samarbeider. Slik kobles teknologisk kompetanse med markeds- og kommersialiseringskompetanse. 

Ordningen fokuserer på å utløse de beste prosjektene. Det stilles høye krav til kvalitet. Samarbeidet mellom leverandør og kunde skal være kontraktfestet. Det som utvikles, skal være en vesentlig nyhet i markedet og ha et betydelig, og helst internasjonalt, markedspotensial. Kundepartneren skal ha en lokomotivrolle og bidra med markedsapparat, kompetanse og andre ressurser. 

Jeg kjenner ordningen godt. Som ordfører i Lardal satt jeg på kundesiden i en FoU-kontrakt for 15-20 år siden. Bedriften Kaldnes Miljøteknologi utviklet sammen med kommunen ny renseteknologi for avløpsvann. Dette resulterte i renere vann for kommunen og betydelig videresalg. Teknologien brukes i dag i 500 renseanlegg i 47 land. 

I dag er det økende oppmerksomhet om brukerdrevet innovasjon. Kunnskap om kunden og markedet og evnen til å se udekte behov er avgjørende for å lykkes kommersielt. Forbrukerne er stadig bedre informert og mer kritiske. Den internasjonale konkurransen blir stadig tøffere. Da må norske virksomheter utnytte de mulighetene som ligger både i ny teknologi og det å forstå behovene i markedet. 

Gjennom tett samarbeid med krevende kunder får små og mellomstore leverandørbedrifter rask tilbakemelding om hvilken nyutvikling som treffer behov i markedet best. Partnerskapet med en anerkjent kunde øker sjansene for å få kapital fra private investorer. Også for kunden er dette nyttig. Samarbeidet gir tilgang til spisskompetanse på leverandørbedriftens fagfelt. 

Virkemiddelapparatet tilbyr et stort antall ordninger. Jeg er opptatt av at vi stadig må gå dem etter i sømmene og vurdere om de fungerer godt nok til at vi kan forsvare å bruke ressurser på dem. Derfor er jeg glad for at vi har gjennomgått ordningen med FoU-kontrakter grundig. 

ECON la i januar fram en evaluering av ordningen, etter å ha gått igjennom resultatene av kontrakter inngått i perioden 1995-2005. Evalueringen viser at 60 prosent av virksomhetene har fått fram produkter eller tjenester som er helt nye på verdensmarkedet. 44 prosent av prosjektene defineres i dag som kommersielle suksesser. Støtten har en høy utløsende effekt sammenlignet med andre virkemidler. Av de evaluerte bedriftene rapporterer 68 prosent at uten støtten ville de enten ikke ha gjennomført utviklingsprosjektet, eller de ville ha gjennomført prosjektet i mer begrenset omfang. Evalueringen indikerer også at prosjektene har gitt en betydelig verdiskaping. 

Økningen i bevilgningene til FoU-kontrakter er et uttrykk for at vi har tro på ordningen som forsknings- og innovasjonspolitisk virkemiddel. På områder som maritim sektor, marin sektor, miljø og energi og petroleumsvirksomhet har Norge særlige forutsetninger for å lykkes. Disse områdene er prioriterte satsingsfelt i ordningen. Arbeidet med å få fram prosjekter innenfor maritime næringer har de siste årene resultert i større, lovende utviklingsprosjekter. Innovasjon Norge har gått tungt inn i prosjektene med både finansiering og kompetanse. Et mye omtalt eksempel er bedriften Metafil AS. Som følge av en støtte på 11,5 mill. kroner utvikler bedriften rensesystemer for ballastvann som resulterer i betydelige miljøgevinster. Systemene utvikles i samarbeid med større norske og utenlandske rederier. 

FoU-kontrakter med utenlandske kundebedrifter har vist seg å gi særlig gode resultater. En utenlandsk partner kan ha en mer relevant kompetanse og kan være en effektiv døråpner til internasjonale markeder. Samtidig kan kulturelle forskjeller, avstander og språkbarrierer by på utfordringer. Dette hemmer ønsket samarbeid og tilførsel av risikokapital til gode prosjekter. Om lag en tredjedel av de industrielle kundene i forsknings- og utviklingskontrakter er utenlandske bedrifter. Det er trolig et potensial for å øke denne andelen ytterligere. Mange av bedriftene som får støtte gjennom ordningen, er eksportorienterte. 

I tillegg til å stimulere prosjekter med industrielle kundepartnere, er det et mål å øke antallet kontrakter med offentlige kundepartnere. Disse kontraktene bidrar til innovasjon og fornying i offentlig sektor, i tillegg til innovasjon og verdiskaping i bedriftene. 

Jeg tror at helse er et av områdene med størst potensial for næringsutvikling og innovasjonsgevinster i det offentlige. Sammen med helse- og omsorgsministeren har jeg tatt initiativ til en felles femårig satsing på innovasjon og næringsutvikling på helseområdet. Bruk av forsknings- og utviklingskontrakter står sentralt i denne satsingen. Forsvar, offentlig infrastruktur, bygg og anlegg og miljøteknologi er andre områder med betydelige potensielle gevinster ved innovasjonsrettet samarbeid mellom næringslivet og offentlige aktører. Her kan FoU-kontrakter bidra. 

Vi ser at FoU-kontrakter fungerer. Ordningen utløser innovative prosjekter, og regjeringen satser derfor målrettet på dette forsknings- og innovasjonspolitiske virkemiddelet. 

Se Forskingspolitikk nr. 2/2007: http://nifu.pdc.no/index.php?seks_id=8660