Arbeidsplassene viktigst

Vi må se i øynene at finanskrisen rammer oss hardere enn vi hadde trodd, og at ikke alle arbeidsplasser vil kunne reddes. Regjeringen gjør likevel hva den kan for at flest mulig skal få beholde jobbene sine.

Norske bedrifter møter to typer problemer nå. For det første faller den økonomiske aktiviteten verden over. Når forbrukere i mange land strammer inn på forbruket, oljeprisen synker og handel og investeringer bremser opp, er det klart at virkningene slår inn over oss også. Vår økonomi baserer seg i stor grad på handel med andre land. Det gjør oss sårbare overfor den typen rystelser som verdensøkonomien nå opplever. Flere bedrifter har allerede fått merke hvordan etterspørselen etter for eksempel biler, båter og møbler har sunket dramatisk i Europa denne høsten. Norske arbeidsplasser i lokalsamfunn som Raufoss, Os og Sykkylven er rammet.

Det andre store problemet er mangel på finansiering. Finansmarkedet er fortsatt svekket. Dermed kan en bedrift som i utgangspunktet ikke har problemer, likevel oppleve at gode prosjekter strander, fordi bankene ikke lenger verken kan eller vil låne dem penger.  På denne måten risikerer vi at lønnsomheten også i lønnsomme bedrifter undergraves.      

Det oppleves dramatisk når finanskrisen skyller inn over oss. Og selv om vi står lenger inn på grunna enn mange andre land, blir vi våte. Heldigvis har vi en lang rekke virkemidler til rådighet, både gjennom finanspolitikken og næringspolitikken.

En av følgene av finanskrisen er at statlige finansieringsinstitusjoner blir langt mer attraktive for norske bedrifter. Derfor har vi gjennom denne høsten lagt fram flere nye tiltak for å møte det voksende behovet for statlige lån og garantier. Senest denne uka varslet vi at tiltakspakken som kommer på nyåret vil inneholde mer penger til Innovasjon Norge, blant annet vil risikolåneordningen få økte rammer. Tidligere i høst økte vi dessuten rammene for lavrisikolån med 1 milliard kroner, til totalt 2,5 milliarder kroner - lån som i hovedsak gis til små og mellomstore bedrifter.

La meg også minne om de andre næringspolitiske tiltakene vi har gjennomført denne høsten. Vi har nesten doblet rammene for den såkalte alminnelige garantiordningen i Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK), fra 60 til 110 milliarder kroner. I tillegg har vi foreslått å utvide ordningen med byggelånsgaranti for skip, til 8 milliarder kroner, fra dagens ramme på 5 milliarder kroner. Tilbakemeldingene vi har fått fra verft flere steder i landet sier at utvidelsen av rammene var direkte avgjørende for at skip likevel kunne bygges og permitteringer unngås.

Vi har også fått på plass en avtale med Eksportfinans, slik at denne banken fortsatt kan finansiere bedriftene til tross for manglende kapital i pengemarkedene. Staten bidrar med 50 milliarder kroner i utlånskapital, lån som i hovedsak vil gå til norske selskaper som bygger skip og rigger eller annen eksportrettet industri. 

Økonomien er som et komplisert og fint hjulverk. Begynner ett hjul å slite, påvirker det alle de andre. Situasjonen er alvorlig både for bedrifter og husholdninger. Samtidig må vi ikke svartmale unødig. Det store flertallet av Norges arbeidstakere vil stå støtt gjennom denne krisen og beholde både arbeid og inntekt. Like før jul så vi dessuten at styringsrenten ble satt ned med hele 1,75 prosentpoeng. Et så betydelig rentekutt er kraftig lut for norsk økonomi, og vil gi mange mennesker mer å rutte med. Det er likevel en mager trøst for de som nå risikerer å miste jobben. Til det vil jeg si at regjeringen jobber dag og natt for å begrense virkningene av finanskrisen – og vil fortsette med å sette inn kraftige tiltak også i 2009 - der de trengs og når de trengs.