Historisk arkiv

Flere veier til mer innovasjon

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Nærings- og handelsdepartementet

Innlegg av nærings- og handelsminister Dag Terje Andersen i Aftenposten

Det pågår en viktig debatt i Norge. Debatten dreier seg om hvordan vi skal gjøre norsk næringsliv godt nok rustet for fremtiden og legge til rette for innovasjonskraften i norsk økonomi.

Etter min mening finnes det ingen endelige svar på hvordan vi skal nå målet om mer innovasjon i næringslivet. Jeg tror heller ikke andre mener at de har det endelige svaret. Det er mer sannsynlig at flere veier vil føre fram. Men en ting er vi sikkert enige om: Innovasjon kan ikke styres av politikere. Det er næringslivet som skal stå for verdiskapingen.

Det er viktig å satse på innovasjon også i gode tider. Norge vil stå ovenfor store økonomiske utfordringer i årene som kommer. Færre mennesker i arbeidsfør alder må produsere mer. Globaliseringen medfører at større deler av næringslivet blir utsatt for internasjonal konkurranse. Endringstakten øker og kravene til omstillingsevne blir stadig større. Videre må vi finne innovative løsninger på de formidable miljøutfordringene vi står ovenfor, slik at Norge utvikler seg i bærekraftig retning. De grepene regjeringen tar på klima- og miljøområdet, vil også gi betydelige muligheter for næringsutvikling på områder der vi har et godt utgangspunkt.

Selv om innovasjon hovedsakelig er næringslivets ansvar, har myndighetene en viktig rolle med å legge forholdene til rette. Dette skal vi gjøre blant annet gjennom gode rammebetingelser for kreativt og innovativt arbeid. La meg nevne noen områder.

Vi skal sørge for utdanning og forskning – to sentrale innsatsfaktorer i innovasjonsprosessen. Dette vil videreutvikle talentene, og gi arbeidstakerne våre høy kompetanse – og et grunnlag for gode ideer. Dermed vil forskning og utdanning komme bedriftene våre til gode. 

Vi skal videreutvikle vår arbeidslivskultur kjennetegnet ved dialog og inkludering. Den gjør oss samarbeidsorienterte og åpner for delegering av ansvar og oppgaver. Ansatte får lov til – og ønsker – å finne nye, innovative løsninger. Vi kaller det den norske modellen. Dette er en kultur som gir oss konkurransefortrinn, men den kan forsvinne dersom vi ikke passer på. Blant annet kan urimelig vekst i lederlønninger skape uønskede skiller mellom ledere og medarbeidere.

Vi skal legge til rette for en høy omstillingsevne blant annet gjennom gode velferdsordninger som gjør det enklere og tryggere for enkeltmennesker å forholde seg til nedleggelser, samtidig som vi skal gjøre det lettere for bedrifter og medarbeidere å rette blikket mot nye og mer fremtidsrettede oppgaver. 

Vi skal sørge for tilgang til kapital  gjennom bevilgninger til såkornkapital og etableringsstipend til grundere. Regjeringen har nylig bevilget 2,2 milliarder kroner til et nytt statlig investeringsfond. Fondet skal bidra til å løfte fram flere dyktige innovatører og entreprenører.

Vi skal forenkle næringslivets rapporteringsbyrder slik at bedriftene kan konsentrere seg mer om primæroppgaven – å skape verdier. En aktiv næringspolitikk betyr et  kontinuerlig forenklingsarbeid. Regjeringen har derfor satt i gang et omfattende prosjekt for å kartlegge næringslivets administrative kostnader og vil utarbeide tiltak for å redusere disse.

Vi skal være tilretteleggere. I noen sektorer samvirker bransjen selv uten behov for medvirkning. I andre sektorer kan myndighetene bidra til tillitsbygging uten at konkurranseforholdene svekkes. Ikke bare skal vi sørge for arenaer som øker mulighetsrommet for koplinger mellom gode ideer, talentfulle mennesker og risikovillig kapital. Vi skal også bidra til at bedrifter, mennesker og kapital spiller på samme lag. Denne regjeringen har tatt en aktiv rolle for å støtte opp under de områdene der vi allerede har både sterke kunnskapsmiljøer og vekstkraftige næringsmiljøer, og eksemplene på en konkret satsing i tråd med dette er mange.

Som jeg skrev innledningsvis er det fortsatt mange ubesvarte spørsmål. Noen av spørsmålene som må besvares er: Klarer vi å utnytte den kreativiteten som finnes hos talentfulle mennesker og bedrifter i dag? Er næringslivet dyktige nok til å utnytte de ansattes ideer? Lytter man nok til kundene? Tar vi i offentlig sektor inn over oss alle ideene våre ansatte har?

Jeg tror at svaret er ”neppe”, og at vi har noen utfordringer i tiden som kommer. Det handler ikke bare om å få fram nye ideer, men også om hvordan vi kan utnytte ideene og ressursene på en bedre måte. Råd fra alle miljøer mottas med interesse.

Jeg har vært inne på noen spørsmål som må besvares når regjeringen nå skal styrke vår rolle som tilrettelegger. I løpet av året legger vi fram en stortingsmelding om innovasjon. Vi håper på en fortsatt god og engasjert debatt om hva som kan gjøres for å nå målet om at Norge skal bli et av de mest innovative land i verden på de områder hvor vi har fortrinn.