Nærings- og handelsdepartementet og anskaffelser – nok en gang

Dagens Næringsliv har brukt en del spalteplass på Nærings- og handelsdepartementets
(NHDs) kjøp av juridiske rådgivningstjenester i tilknytning til håndtering av avvikling av
opsjonsprogrammene i Norsk Hydro forrige sommer. Det er sikkert basert på en grei
journalistisk vurdering. Men det er ikke greit når DNs artikler og kommentarer som siteres,
baseres på en svært lite presis fremstilling av de underliggende forhold.
For det første – departementet har ført anskaffelsesprotokoll i disse sakene. Det kan
dokumenteres i det elektroniske saksbehandlingssystemet at de var klar noen dager etter
anskaffelsene ble foretatt. Det var en feilvurdering at de ikke ble signert først etter siste
faktura var mottatt en god tid senere. Men når det søkes skapt et inntrykk av at de ble
(re)konstruert i ettertid, er dette faktisk feil.
For det andre – departementet hadde lovlig adgang til ikke å innhente konkurrerende anbud – det såkalte ”hasteunntaket”. I protokollene er det gitt en kort begrunnelse – at statsråden
trengte en juridisk vurdering omgående. Det kunne og burde også stått hvorfor dette hastet
slik. For de som skrev protokollen var kanskje det for opplagt; departementet måtte meget
raskt ta stilling til hvordan staten skulle forholde seg i den situasjonen som var oppstått, skulle det f. eks. anmodes om at det ble innkalt til ekstraordinær generalforsamling.
For det tredje – når DN skriver at det ikke forelå ”noen form for skriftlig kontrakt” så kan det
skape inntrykk av uryddighet. Det er imidlertid helt normalt for slike oppdrag at en avtale
utgjøres av et oppdragsbrev og en skriftlig bekreftelse av dette. DNs fremstilling av dette er i
beste fall egnet til å bli misforstått.
For det fjerde – når Karen Helene Ulltveit-Moe i et innlegg 19. mai og DN i en artikkel 22.
mai skaper inntrykk av ulovlig avslag på innsyn, så er dette også misvisende. Det er lovlig
hjemmel for slikt avslag. Jeg skal ikke kjede DNs lesere med paragrafer, men det dreier seg
om unntak pga eventuelle forretningsmessige forhold. NHD vurderer hvert dokument for seg
– slik loven krever. I eierskapsforvaltningen er vi imidlertid særskilt aktsomme innenfor det
skjønnsrom loven gir - for ikke å skade andre aktørers og/eller statens egne
forretningsmessige interesser. Det kan være ulike oppfatninger om hvordan et slik skjønn bør utøves. En slik diskusjon deltar vi gjerne i - noen kan mene vi er for strenge. Men det er altså ikke ulovlighter eller bevisst forsøk på å ”dekke spor” dette dreier seg om – slik en lett kan få inntrykk av fra DN og Ulltveit-Moe.
For det femte – det gjøres et nummer av at den endelige regningen ble mye høyere enn anslagene i forkant. Ja – det er riktig - regningene ble høyere, og vi kunne ha anslått dette
bedre. Men det viser altså to ting, at anskaffelsesprotokollen beskriver den faktiske
anskaffelsesprosessen – slik kravet er. Det anslaget vi hadde på hva vi mente det ville koste
ble skrevet ned. Videre viser det at dette faktisk var juridiske problemstillinger som det
krevde vesentlig kapasitet for å få utført.
Administrasjonen i NHD er svært opptatt av at saksbehandlingen i departementet i
forretningsmessige forhold skal være korrekt i alle deler. Ikke minst er dette særdeles viktig
fordi departementet forvalter store verdier på vegne av den norske stat, og er avhengig av
troverdighet og tillit for å kunne gjøre denne jobben godt. Omtaler og kommentarer som
bygger på upresis beskrivelse av faktiske forhold kan bidra til å svekke slik troverdighet og
tillit. Derfor dette forsøket på å nå frem med et noe høyere presisjonsnivå enn det de to siterte oppslagene i DN har vært basert på.