Norge og Portugal – mot nye, bærekraftige løsninger til havs

Det handelspolitiske forholdet mellom de to landene fikk seg imidlertid en alvorlig knekk under forbudstiden på 1920-tallet. Da Norge innførte forbudet mot vinimport, fikk det alvorlige konsekvenser for portvinprodusentene i Portugal, som mistet viktige markedsmuligheter. Som mottiltak innførte portugiserne, sammen med spanjolene og franskmennene, høye tollsatser på norsk fisk. Dermed stoppet eksporten av norsk klippfisk nærmest helt opp. For norske fiskere, som i lang tid hadde drevet storeksport av klippfisk, var dette dramatisk.  Enden på visa var at norske myndigheter til sist måtte gi slipp på vin- og brennevinsforbudet, og Vinmonopolet ble opprettet.

I dag ser det annerledes ut. Vi har all grunn til å være stolte av at Norge leverer over halvparten av bacalaoen som spises i Portugal. Portugal er Norges 5. største sjømatmarked og importerte i fjor norsk sjømat for 2,2 milliarder kroner. I Portugal kalles klippfisken ofte for ”den trofaste venn”, og kan i følge den portugisiske mattradisjonen spises daglig. Det sies at en god portugisisk husmor skal kunne 365 måter å tilberede klippfisk. Faktum er portugiserne spiser i gjennomsnitt 7 kilo klippfisk pr år. Dette er verdensrekord.

Norge og Portugal har med andre ord sterke historiske bånd og mye til felles. Statsbesøket i sluttet av mai vil ta utgangspunkt i dette gode fundamentet. I tillegg til de lange handelsrelasjonene, har vi også lange tradisjoner for fiskeri og skipsfart, og for forvaltning av store havområder.

Norge har et godt samarbeid med Portugal i kampen mot ulovlig fiske, og undertegnet i 2006 en kontrollavtale om landinger av torsk fra Barentshavet. Året etter undertegnet EU, Russland, Norge, Island, Grønland og Færøyene en avtale om havnestatskontroll, som bidrar til å gi en god oversikt over det samlede fiskeuttaket og gjør det vanskeligere for fartøy å lande ulovlig fanget fisk. Når samarbeidet om havnestatskontroll nå utvides til afrikanske land, er målet at fartøy med ulovlig last jages så langt av gårde, at tjuvfisket ikke lenger skal være lønnsomt.

Det er ingen overdrivelse å kalle Portugal og Norge for foregangsland når det gjelder å ta i bruk hav og vind som løsninger på nye utfordringer. Det var for eksempel Portugals ledende posisjon innenfor nautisk teknologi som førte til oppdagelsen av sjøveien til India i 1498. På denne tiden var internasjonal handel truet av pirater og vanskelige fastlandsforbindelser. Innovasjonsviljen og ikke minst søken etter nye løsninger gjorde Portugal i stand til å overvinne dette. I Norge har den værharde kysten gitt oss utfordringer, men også muligheter. Vi er ikke bare verdens nest største eksportør av fisk, vi er også en stor skipsfartsnasjon og besitter en betydelig erfaring fra offshore aktiviteter innenfor petroleumssektoren. Dette er strategiske fortrinn som vil kunne åpne for et forsterket og utvidet økonomisk samarbeid med Portugal. La oss nevne noen eksempler. 

Portugal er i dag et interessant marked for norske rederier. Vi har markedsmuligheter først og fremst innenfor maritim kontroll av skipsfart og sjøsikkerhet. For eksempel er Kongsberg Norcontrol ITs systemer installert i alle de viktigste havnene i Portugal. I tillegg finnes det også markedsmuligheter innenfor maritim overvåkning. I en tid hvor miljøsaker står høyt på den internasjonale politiske agenda, er dette blitt en vekstnæring for spydspissene i utviklingen av nyskapende og miljøvennlig teknologi. Her har Norge og Portugal betydelige forutsetninger. Vi vil nå styrke disse ytterligere ved å bringe våre fremste kompetanse- og teknologimiljøer sammen.   

Utvikling av fornybar energi er tungt prioritert for både den portugisiske og norske regjeringen. Også her er samarbeidsmulighetene mellom de to landene store. I dag arbeider flere norske bedrifter med å utvikle banebrytende teknologi knyttet til flytende vindmøller. I Portugal er det stor interesse for denne teknologien. Portugiserne har allerede pekt ut områder til havs hvor det skal bygges vindparker. Potensialet for norske teknologibedrifter blir enda større når disse prosjektene settes i gang.

Også innenfor bølgekraft har Portugal og Norge et stort potensial for samarbeid. I Portugal har man gjennom flere tiår investert i forskning og utvikling av bølgekraftteknologi, og dessuten identifisert områder i Atlanterhavet hvor bølgekraftpotensialet er særlig stort. Norge har på sin side utviklet betydningsfull kompetanse og teknologi på området. Blant annet var det Pelamis Wave Power (delvis eid av StatoilHydro) som i 2007 etablerte det som kan bli det første kommersielle bølgekraftverket i verden.

En langstrakt kyststripe og den nære kontakten med havet har gjort mye for utviklingen av det moderne Portugal, på samme måte som kysten også har hatt enorm betydning for framveksten av det norske samfunnet slik vi kjenner det i dag. Statsbesøket til Portugal vil fokusere på disse fellesnevnere og på potensialet for ytterligere samarbeid. I dag er Portugal en viktig partner for Norge i Europa. Vi satser på å videreutvikle dette gode forholdet fremover.