Små molekyler, store muligheter

I dag legger regjeringen fram en stortingsmelding om innovasjon. Her vil marine innovasjoner – og mer spesielt, marin bioprospektering være et viktig satsingsområde.

Fisk, olje og gass har gjort havområdene våre til Norges skattkammer. Nå viser ny forskning at det også skjuler seg store rikdommer i arvestoffet til marine dyr, planter og bakterier. Det dreier seg om små organismer som har utviklet molekyler tilpasset et liv i havet, i hard konkurranse med andre organismer og i temperaturer rundt frysepunktet. Dermed har de fått helt spesielle egenskaper som kan vise seg å bli veldig nyttige for mennesker, for eksempel i nye medisiner og i oljeproduksjon.  

Jakten på disse stoffene kalles marin bioprospektering. Når vi nå legger frem en stortingsmelding om innovasjon, sier vi samtidig at vi vil ha en bred, nasjonal satsing på dette området. Vi mener marin bioprospektering er et område som har så mange lovende perspektiver i seg at vi rett og slett ikke har råd til å la være. På vårparten neste år vil vi derfor legge frem en nasjonal strategi for marin bioprospektering. 

Forskerne har for eksempel funnet ut at stoffer som marine organismer har utviklet for å drepe byttedyr i havet, i fremtiden vil kunne drepe kreftceller i mennesker. Havet i nord har molekyler med en bestandighet som er unik, og som vil ha stor betydning i legemiddelproduksjon. Men bruksområdet går bredere. Vi vet at ved å pumpe marine mikroorganismer ned i borehullene på sokkelen vil vi kunne utnytte ressursene bedre. StatoilHydro mener de kan effektivisere oljeproduksjonen på denne måten. Et annet eksempel er stoffing av fartøy i fremtiden. Trolig kan stoffer fra sjøanemoner gjøre det mulig med organisk stoffing fremfor tradisjonelt bunnstoff som brukes i dag.

Vi kunne fortsatt med å nevne eksempler på nye bruksområder. Potensialet finnes innenfor alt fra mat og fôr til miljøvennlige industri og energiprosesser. Og arbeidet spenner over hele spekteret; fra idé til forskning og utvikling – og videre til kommersialisering og produksjon.

Satsingen på marin bioprospektering må ses i et bredt perspektiv, som et ledd i regjeringens innovasjonspolitikk. Dette handler om å utvikle nye bærekraftige næringer som kan danne grunnlaget for fremtidig verdiskaping. Norge står overfor betydelige utfordringer når vi som en åpen og eksportrettet økonomi skal opprettholde grunnlaget for vekst og utvikling på dagens høye nivå. Utfordringen er ikke bare å holde det økonomiske og sosiale nivået, men også å gjøre det på en måte som er bærekraftig på lang sikt. Ett av svarene er å legge aktivt til rette for kunnskapsutvikling, nytenkning, omstilling og innovasjon – og særlig innenfor områder hvor vi har naturgitte fortrinn. Marin bioprospektering er et slikt område.

Ingen skal være i tvil om at regjeringen mener alvor med satsningen. I budsjettet for 2008 ble bevilgningene til marin bioprospektering styrket med til sammen 12 millioner kroner, mens budsjettet for 2009 inneholder en styrking på til sammen 15 millioner kroner. Dette er penger som blant annet går til å videreutvikle Marbank i Tromsø til en nasjonal marin biobank og etablere et norsk-svensk forskningssamarbeid. Tromsø er allerede i førersetet, og kan allerede vise til forskningsresultater som viser at dette er mulig. Nå som Universitetet i Tromsø og NTNU har innledet et samarbeid med Umeå universitet, står vi enda sterkere rustet til å oppnå gode resultater. Etableringen av Nofima som et nasjonalt anvendt forskningsinstitutt med hovedkontor i Tromsø vil også ha en sentral rolle i forhold til å bringe forskningsresultater på dette området fram til kommersielle resultater.

Vår ambisjon er at marine innovasjoner skal bli en viktig del av en kunnskapsbasert økonomi i Norge generelt, og i nordområdene spesielt. Regjeringen skal gjøre sitt. Sammen med forskningsmiljøene og næringslivet har vi de beste forutsetningene for å lykkes.